Dommernes bok 4:20
Han sa igjen til henne: Stå ved teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg om det er en mann her, skal du svare: Nei.
Han sa igjen til henne: Stå ved teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg om det er en mann her, skal du svare: Nei.
Han sa også til henne: Stå i teltdøren, og dersom det kommer noen og spør deg og sier: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
Så sa han til henne: Stå i teltdøren. Om det kommer noen og spør deg: «Er det en mann her?», skal du svare: «Nei.»
Han sa til henne: Stå ved teltdøren. Og hvis det kommer noen og spør deg: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
‘Stå i teltdøren,’ sa han til henne. ‘Hvis noen kommer og spør deg om det er noen der, skal du svare: Nei.’
Og han sa til henne: Stå ved inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg, og sier: Er det en mann her? så si nei.
Igjen sa han til henne: "Stå i døren til teltet; og når noen mann kommer og spør deg om det er noen mann her, så skal du si: Nei."
Han sa videre: «Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør om det finnes noen her, si: ‘Nei.’»
Han sa til henne: Stå ved inngangen til teltet, og når noen kommer og spør om det er noen her, så si nei.
Så sa han til henne: Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her? skal du svare: Nei.
Han sa videre: 'Stå ved teltdøren, og skulle noen komme og spørre: «Er det noen her?» da skal du svare: «Nei.»'
Så sa han til henne: Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her? skal du svare: Nei.
Han sa til henne: «Stå ved inngangen til teltet. Hvis noen kommer og spør deg om det er noen her, så si nei.»
He said to her, "Stand at the entrance to the tent. If anyone comes and asks you, 'Is there a man here?' say, 'No.'"
Han sa til henne: «Stå ved inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: ‘Er det noen her?’ så si nei.»
Og han sagde til hende: Staa i Paulunets Dør, og skeer det, at der kommer Nogen og spørger dig og siger: Er her Nogen? da skal du sige: (Her er) Ingen.
Then he said to her, Stand in the door of the tent, and if anyone comes and asks you, Is there a man here? you shall say, No.
Again he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and enquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
Han sa videre til henne: «Stå i inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: 'Er det noen her?' så si nei.»
Så sa han til henne: "Stå ved teltåpningen, og hvis noen kommer og spør om det er en mann her, skal du si nei."
Så sa han til henne: Stå i døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her?, skal du svare: Nei.
Og han sa til henne: Stå ved døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her, svar nei.
And he sayde vnto her: Stode in the tente dore, & yf one come & axe, is there eny man here? saye Noman.
Againe he sayde vnto her, Stande in the doore of the tent, and when any man doth come and enquire of thee, saying, Is any man there? thou shalt say, Nay.
And agayne he sayd vnto her: Stande in the doore of the tent, and whan any man doth come and enquere of thee, whether ther be any man here, thou shalt say, naye.
Again he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and enquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
He said to her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man does come and inquire of you, and say, Is there any man here? that you shall say, No.
And he saith unto her, `Stand at the opening of the tent, and it hath been, if any doth come in, and hath asked thee, and said, Is there a man here? that thou hast said, There is not.'
And he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and inquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
And he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and inquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
And he said to her, Take your place at the door of the tent, and if anyone comes and says to you, Is there any man here, say, No.
He said to her, "Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man comes and inquires of you, and says, 'Is there any man here?' that you shall say, 'No.'"
He said to her,“Stand watch at the entrance to the tent. If anyone comes along and asks you,‘Is there a man here?’ say,‘No.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, kona til Heber kenitten, for det var fred mellom Jabin, kongen av Hasor, og Heber kenitten.
18Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: Kom inn, herre, kom inn til meg, vær ikke redd! Han gikk da inn til henne i teltet, og hun dekket ham til med et teppe.
19Han sa til henne: Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst. Hun åpnet en flaske med melk, ga ham å drikke og dekket ham til.
21Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg og en hammer i hånden, gikk stille inn til ham og slo pluggen gjennom tinningene hans og ned i bakken; han sov tungt av utmattelse, og han døde.
22Da Barak kom for å forfølge Sisera, gikk Jael ut for å møte ham og sa til ham: Kom, så skal jeg vise deg mannen du leter etter. Og da han kom inn i teltet, lå Sisera død med pluggen i tinningene.
23Den dagen ydmyket Gud Jabin, kongen av Kanaan, foran israelittene.
24Velsignet blant kvinner skal Jael, Hebers kenitten, være, velsignet skal hun være fremfor teltets kvinner.
25Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun bar smør i en stor bolle.
26Hun rakte ut hånden etter naglen, og sin høyre hånd etter håndverkerens hammer; med hammeren slo hun Sisera, hun knuste hans hode, da hun gjennomboret og slo gjennom hans tinninger.
27Ved hennes føtter bøyde han seg, falt, og ble liggende: ved hennes føtter bøyde han seg, falt: der han bøyde seg, falt han død.
28Siseras mor kikket ut av vinduet, og ropte gjennom gitteret: Hvorfor er vognen hans så lenge borte, hvorfor drøyer hjulene på vognene hans?
4Og det skal skje at når han legger seg, skal du merke deg stedet hvor han ligger, gå inn, løft teppet ved føttene hans, og legg deg der. Så vil han fortelle deg hva du skal gjøre.
15Da sa han: Kall på henne. Når han hadde kalt på henne, sto hun i døren.
5Hun satt under Deboras palme mellom Rama og Betel på Efraims fjell; og israelittene kom opp til henne for å få dom.
6Hun sendte bud etter Barak, Abinoams sønn, fra Kedesj i Naftali, og sa til ham: Har ikke Herren, Israels Gud, befalt: Gå, dra mot Taborfjellet og ta med deg ti tusen mann fra Naftali og Sebulon?
7Og jeg vil lede Sisera, Jabins hærfører, med hans vogner og hans mengde til Kishon-elven, og jeg vil gi ham i dine hender.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: «Hør, hør, si til Joab, kom hit, så jeg kan tale med deg!»
17Da han kom nær henne, spurte kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Ja, det er jeg.» Hun sa til ham: «Hør din tjenestekvinne.» Og han svarte: «Jeg hører.»
10La oss lage et lite rom på taket, og der skal vi sette en seng, et bord, en stol og en lampe for ham. Når han kommer til oss, kan han gå inn der.
14Mennene svarte henne: 'Vårt liv for deres liv, hvis dere ikke røper denne vår sak. Og når Herren har gitt oss landet, vil vi vise deg godhet og trofasthet.'
15Da lot hun dem fire ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå på bymuren, og hun bodde på muren.
16Hun sa til dem: 'Gå opp i fjellene, slik at forfølgerne ikke møter dere, og gjem dere der i tre dager til de er vendt tilbake; deretter kan dere gå deres vei.'
17Mennene sa til henne: 'Vi vil være uten skyld angående denne eden som du har fått oss til å sverge.'
43Se, jeg står ved vannkilden, og når jomfruen kommer ut for å hente vann, vil jeg si til henne: La meg få drikke litt vann fra krukken din, er du snill.
9Hun svarte: Jeg vil gå med deg, men æren for den ferden du skal ut på vil ikke blitt din, for Herren vil overgi Sisera i hendene på en kvinne. Så Debora stod opp og dro med Barak til Kedesj.
26Da kom kvinnen ved daggry og falt ned ved døren til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
27Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset og gikk ut for å dra sin vei. Se, der lå kvinnen, hans medhustru, ved husets dør, med hendene sine på terskelen.
28Og han sa til henne: 'Stå opp, la oss dra.' Men ingen svarte. Da tok mannen henne opp på eselet, og han reiste hjemover.
23Han sa: Hvorfor skulle du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det går bra.
14Debora sa til Barak: Stå opp, for dette er dagen da Herren har gitt Sisera i dine hender. Har ikke Herren gått foran deg? Så Barak dro ned fra Taborfjellet med ti tusen mann etter seg.
8Før de hadde lagt seg, kom hun opp til dem på taket.
21Da spurte han mennene på stedet: "Hvor er hun som drev hor ved veien?" Men de svarte: "Det har ikke vært noen prostituert her."
14Hun lå ved føttene hans til morgen og sto opp før noen kunne gjenkjenne den andre. Han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
31Han sa: Kom inn, du velsignede av Herren! Hvorfor står du utenfor? Jeg har klargjort huset og gjort klar plass til kamelene.
6I Shamgars, sønn av Anats, dager, i Jaels dager, var veiene folketomme, og reisende tok omveier.
20Og hun skyndte seg og tømte krukken sin i trauet, løp tilbake til brønnen for å dra mer vann, og dro opp for alle kamelene hans.
36Hun sa til ham: «Min far, hvis du har åpnet din munn til Herren, gjør da med meg som du har sagt, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.»
27Fordi han fant henne ute på landet, og den forlovede jomfruen ropte, men det var ingen til å redde henne.
18Kongen svarte kvinnen: "Skjul ikke for meg det jeg vil spørre deg om." Kvinnen sa: "La min herre kongen tale."