Dommernes bok 7:14
Hans medsoldat svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joas' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt i hans hånd Midian og hele hæren.
Hans medsoldat svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joas' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt i hans hånd Midian og hele hæren.
Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn Gideons sverd, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joasj, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
Kameraten hans svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
Hans venn svarte: 'Dette kan bare være sverdet til Gideon, Joas' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.'
Hans kamerat svarte: "Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
Og hans venn svarte og sa: Dette er ingenting annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joash, en mann av Israel; for i hans hånd har Gud gitt Midian og hele leiren.
Hans venn svarte: Dette er ikke annet enn Gideons sverd, sønn av Joas, en israelitt. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
Hans venn svarte: "Dette kan ikke være noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, Israels mann. Gud har gitt midjanittene og hele leiren i hans hånd."
Hans kamerat svarte og sa, Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joas sønn, en mann fra Israel; Gud har overgitt Midian og hele leiren i hans hånd.
Hans kamerat svarte: 'Dette er intet annet enn Gideons sverd, sønn av Joash, en mann fra Israel. Gud har gitt midjanittene og hele hæren i hans hender.'
Hans kamerat svarte og sa, Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joas sønn, en mann fra Israel; Gud har overgitt Midian og hele leiren i hans hånd.
Hans venn svarte: 'Dette kan ikke bety annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.'
His companion responded, "This can only mean the sword of Gideon son of Joash, a man of Israel. God has delivered Midian and the entire camp into his hands."
Hans venn svarte og sa: «Dette kan ikke være noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en Israels mann! Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.»
Da svarede hans Næste og sagde: Det er intet andet end Gideons, den israelitiske Mands, Joas Søns, Sværd; Gud har givet Midianiterne i hans Haand, og den ganske Leir.
And his friend answered and said, This is nothing else but the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel; for God has delivered Midian and all the army into his hand.
And his fellow answered and said, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: for into his hand hath God delivered Midian, and all the host.
Hans venn svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, en mann fra Israel. Gud har overgitt Midian og hele hæren i hans hånd.
Hans venn svarte og sa: "Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd."
Hans venn svarte: «Dette er intet annet enn sverdet til Gideon, Joasj’ sønn, en israelitt. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.»
Vennen svarte: «Dette må være sverdet til Gideon, Joasj' sønn, fra Israel. Gud har gitt hele midianittenes leir i deres hender.»
Then answered the other: That is nothinge els then ye swerde of Gedeon the sonne of Ioas ye Israelite: God hath geue ouer the Madianites with all the hoost in to his hande.
And his fellow answered, and sayde, This is nothing els saue the sworde of Gideon the sonne of Ioash a man of Israel: for into his hande hath God deliuered Midian and all the hoste.
And his felowe aunswered and sayd: This is nothing els saue the sworde of Gedeon ye sonne of Ioas, a man of Israel: for into his hande hath God deliuered Madian, and all the hoast.
And his fellow answered and said, This [is] nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: [for] into his hand hath God delivered Midian, and all the host.
His fellow answered, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: into his hand God has delivered Midian, and all the host.
And his companion answereth and saith, `This is nothing save the sword of Gideon son of Joash, a man of Israel; God hath given into his hand Midian and all the camp.'
And his fellow answered and said, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: into his hand God hath delivered Midian, and all the host.
And his fellow answered and said, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: into his hand God hath delivered Midian, and all the host.
And his friend in answer said, This is certainly the sword of Gideon, the son of Joash, the men of Israel: into their hands God has given up all the army of Midian.
His fellow answered, "This is nothing other than the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel. God has delivered Midian into his hand, with all the army."
The other man said,“Without a doubt this symbolizes the sword of Gideon son of Joash, the Israelite. God is handing Midian and all the army over to him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da Gideon hørte fortellingen om drømmen og dens tolkning, tilba han, vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå opp, for Herren har gitt Midian i deres hånd.
16Han delte de 300 mennene i tre grupper og ga dem alle en trompet, tomme krukker og fakler inni krukkene.
17Han sa til dem: Se på meg og gjør det samme som jeg gjør. Når jeg kommer til utkanten av leiren, gjør som jeg gjør.
18Når jeg blåser i trompeten, jeg og de som er med meg, da skal dere også blåse i trompetene på alle sider av leiren og rope: Herrens sverd og Gideons!
19Så kom Gideon og de hundre mennene som var med ham til utkanten av leiren i begynnelsen av nattevakten. De hadde nettopp satt vakt, og de blåste i trompetene og slo krukkene i stykker som de hadde i hendene.
20De tre gruppene blåste i trompetene, knuste krukkene, holdt faklene i venstre hånd og trumpeter for å blåse i høyre hånd, og ropte: Herrens sverd og Gideons!
21De sto hver mann på sin plass rundt leiren, og hele hæren løp, ropte og flyktet.
22Da de 300 blåste i trompetene, vendte Herren hver manns sverd mot sin nabo over hele hæren, som flyktet til Bet-Sitta, mot Serera, til grensen av Abel-Mehola, nær Tabbat.
23Israels menn samlet seg fra Naftali, Asjer og hele Manasse og forfulgte midianittene.
24Gideon sendte budbringere gjennom hele Efraims fjellområde og sa: Kom ned mot midianittene og ta vannenes veier til Bet-bara og Jordan før dem. Da samlet alle men fra Efraim seg og tok vannenes veier til Bet-bara og Jordan.
25De tok to fyrster av midianittene, Oreb og Seeb; de drepte Oreb på Oreb-steinen, og Seeb drepte de ved Seebs vinpresse, og forfulgte midianittene. De brakte hodene til Oreb og Seeb til Gideon på den andre siden av Jordan.
1Da sto Jerubbaal, som er Gideon, opp tidlig sammen med hele folket som var med ham, og slo leir ved Harods kilde, mens midianittenes leir lå nord for dem, ved Moréhøyden i dalen.
2Og Herren sa til Gideon: Det er for mange folk med deg til at jeg kan gi midianittene i deres hender, ellers vil Israel skryte mot meg og si: Min egen hånd har reddet meg.
11Og du skal høre hva de sier. Deretter skal dine hender bli styrket til å gå ned mot leiren. Da gikk han ned med sin tjener Pura til utkanten av de væpnede mennene som var i leiren.
12Midianittene, amalekittene og alle folkene fra øst lå i dalen som gresshopper i tallrikhet, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets bredd i mengde.
13Da Gideon kom nær, var det en mann som fortalte en drøm til sin nabo og sa: Se, jeg drømte en drøm, og se, et byggbrød rullet inn i midianitterleiren, traff et telt og kastet det ned, så teltet falt.
6Antallet av dem som lepjet vannet med hånden til munnen, var 300 menn; men resten av folket bøyde seg ned på knærne for å drikke.
7Herren sa til Gideon: Ved disse 300 mennene som lepjet, vil jeg frelse dere og gi midianittene i din hånd. La resten av folket dra hver til sin egen plass.
8Så tok folket forsyninger og trompeter i hendene sine. Han sendte alle de andre i Israel tilbake til teltene sine, men beholdt de 300 mennene. Midianittenes leir lå nedenfor ham i dalen.
9Den natten sa Herren til ham: Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
11Og Herrens engel kom og satte seg under en eik i Ofra, som tilhørte Joasj av Abiesers slekt, mens hans sønn Gideon tresket hvete i vinpressen for å skjule det for midianittene.
12Og Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger.
13Og Gideon sa til ham: Å, min Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle hans undergjerninger, som våre fedre har fortalt oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
14Og Herren så på ham og sa: Gå i denne din styrke, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
20Han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg og drep dem. Men gutten trakk ikke sitt sverd; han torde ikke, fordi han var ung.
21Sebah og Salmunna sa: Reis deg du og fall over oss, for slik mannen er, slik er hans styrke. Gideon reiste seg og drepte Sebah og Salmunna, og tok smykkene fra kamelenes nakker.
22Mennene i Israel sa til Gideon: Hersk over oss, du og din sønn og din sønnesønn, for du har fridd oss fra Midianittenes hånd.
36Og Gideon sa til Gud: Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
37se, jeg legger en ullfleece på treskegulvet. Dersom det er dugg på fleecen alene og det er tørt på hele jorden ellers, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
29Og de spurte hverandre: Hvem har gjort dette? Da de hadde undersøkt og spurt seg for, fikk de høre: Det er Gideon, Joasjs sønn, som har gjort dette.
10Sebah og Salmunna var i Karkor med hæren sin, omtrent femten tusen menn, alle som var igjen av alle de østlige sønnenes hærer, for hundre og tjue tusen sverdbærende menn var falt.
11Gideon dro opp veien til dem som bodde i telt på østsiden av Noba og Jogbeta og slo hæren, for hæren følte seg trygg.
12Da Sebah og Salmunna flyktet, forfulgte han dem og fanget de to midianittkongene, Sebah og Salmunna, og slo alle i hæren i oppløsning.
13Gideon, sønn av Joasj, vendte tilbake fra slaget før solen gikk opp,
14og fanget en ung mann fra Sukkots menn, og spurte ham ut: Han beskrev for ham fyrstene i Sukkot og byens eldste, syttisju menn.
28Slik ble Midian undertrykt av Israels barn, og de reiste ikke hodet igjen. Landet hadde fred i førti år i Gideons dager.
3Gud har overgitt midianittenes fyrster, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da hørte de hans ord og la vreden mot ham bort.
4Gideon kom til Jordan og gikk over med de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men fortsatt forfølgende.
27Da tok Gideon ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars husfolk og byens menn, gjorde han det ikke om dagen, men om natten.
16Og Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.
33Da samlet alle midianittene, amalekittene og folket fra øst seg sammen, gikk over og slo leir i Jisreeldalen.
34Men Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i trompeten, og Abiesers folk samlet seg om ham.
7Gideon sa: Når Herren overgir Sebah og Salmunna i min hånd, vil jeg rive kjøttet deres med ørkentorner og tistler.
47Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For slaget er Herrens, og han vil gi dere i våre hender.
4Herren sa til Gideon: Det er fremdeles for mange folk. Før dem ned til vannet, og der vil jeg prøve dem for deg. Den jeg sier skal gå med deg, skal gå, og den jeg sier ikke skal gå, skal ikke gå.
22Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
17For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og reddet dere fra midjanittenes hånd;
15Herren forvirret Sisera med alle hans vogner og hele hæren ved Baraks sverd, så Sisera forlot vognen og flyktet til fots.
12Mennene i forposten ropte til Jonatan og hans væpner: 'Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.' Jonatan sa til den som bar rustningen hans: 'Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.'
6Jonatan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til forposten til disse uomskårne. Kanskje Herren vil handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å gi seier, enten ved mange eller få.'