Dommernes bok 8:20
Han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg og drep dem. Men gutten trakk ikke sitt sverd; han torde ikke, fordi han var ung.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg og drep dem. Men gutten trakk ikke sitt sverd; han torde ikke, fordi han var ung.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen dro ikke sverdet, for han var redd; han var jo ennå ung.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem!» Men gutten dro ikke sverdet; han var redd, for han var ennå en gutt.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg, drep dem! Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd; han var ennå en gutt.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem.» Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd, ettersom han fortsatt var ung og uerfaren.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp, drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sitt sverd for han var redd, siden han fortsatt var ung.
Og han sa til Jether, sin førstefødte: "Reis deg og drep dem." Men gutten kunne ikke trekke sitt sverd, for han var redd, fordi han fremdeles var ung.
Deretter sa han til Jeter, den førstefødte sønnen sin: Stå opp og drep dem. Men gutten trakk ikke sverdet, for han fryktet, da han var ung.
Så sa han til Jetel, sin førstefødte: "Reis deg og drep dem." Men den unge mannen dro ikke sverdet, for han var redd, fordi han fortsatt var ung.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sverdet, for han var redd, da han ennå var ung.
Deretter sa han til sin førstefødte, Jether: «Stå opp og drep dem.» Men den unge trakk ikke sitt sverd, for han var redd, siden han ennå var ung.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sverdet, for han var redd, da han ennå var ung.
Så sa han til sin eldste sønn Jeter: «Stå frem og drep dem.» Men den unge mannen dro ikke sitt sverd, for han var redd, siden han fortsatt var en gutt.
He then said to Jether, his firstborn, 'Get up and kill them.' But the young man did not draw his sword because he was afraid, still being just a boy.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem!» Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd, siden han fortsatt var en ung gutt.
Og han sagde til Jether, sin Førstefødte: Staa op, slaa dem ihjel; men Drengen drog ikke sit Sværd ud, thi han frygtede, efterdi han var endnu en Dreng.
And he said to Jether his firstborn, Rise, and kill them. But the youth did not draw his sword: for he was afraid, because he was still a youth.
And he said unto Jether his firstborn, Up, and slay them. But the youth drew not his sword: for he feared, because he was yet a youth.
Han sa til sin førstefødte, Jeter: Reis deg og drep dem. Men gutten dro ikke sverdet, for han var redd, siden han ennå var ung.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: 'Reis deg, drep dem.' Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd, da han ennå var ung.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg, og drep dem. Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd fordi han fortsatt var ung.
Så sa han til Jeter, sin eldste sønn: Reis deg! Drep dem! Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd, siden han ennå var ung.
And he saide vnto his first borne sonne Iether: Stonde vp, & slaye them. Howbeit the lad drue not out his swerde, for he was afrayed, for so moch as he was yet but a lad.
Then he sayde vnto Iether his first borne sonne, Vp, & slay them: but the boy drew not his sword: for he feared, because he was yet yong.
And he sayde vnto Iether his eldest sonne, Up and slay them. But the ladde drue not his sworde: for he feared, because he was yet young.
And he said unto Jether his firstborn, Up, [and] slay them. But the youth drew not his sword: for he feared, because he [was] yet a youth.
He said to Jether his firstborn, Up, and kill them. But the youth didn't draw his sword; for he feared, because he was yet a youth.
And he saith to Jether his first-born, `Rise, slay them;' and the young man hath not drawn his sword, for he hath been afraid, for he `is' yet a youth.
And he said unto Jether his first-born, Up, and slay them. But the youth drew not his sword; for he feared, because he was yet a youth.
And he said unto Jether his first-born, Up, and slay them. But the youth drew not his sword; for he feared, because he was yet a youth.
Then he said to Jether, his oldest son, Up! Put them to death. But the boy did not take out his sword, fearing because he was still a boy.
He said to Jether his firstborn, "Get up, and kill them!" But the youth didn't draw his sword; for he was afraid, because he was yet a youth.
He ordered Jether his firstborn son,“Come on! Kill them!” But Jether was too afraid to draw his sword, because he was still young.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Sebah og Salmunna sa: Reis deg du og fall over oss, for slik mannen er, slik er hans styrke. Gideon reiste seg og drepte Sebah og Salmunna, og tok smykkene fra kamelenes nakker.
22Mennene i Israel sa til Gideon: Hersk over oss, du og din sønn og din sønnesønn, for du har fridd oss fra Midianittenes hånd.
23Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal heller ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.
18Han sa til Sebah og Salmunna: Hvordan var mennene dere drepte ved Tabor? De svarte: De var som du, hver enkelt som kongesønner.
19Han sa: De var mine brødre, sønnene av min mor. Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart dem, ville jeg ikke drepe dere.
27Da tok Gideon ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars husfolk og byens menn, gjorde han det ikke om dagen, men om natten.
14Hans medsoldat svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joas' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt i hans hånd Midian og hele hæren.
15Da Gideon hørte fortellingen om drømmen og dens tolkning, tilba han, vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå opp, for Herren har gitt Midian i deres hånd.
10Sebah og Salmunna var i Karkor med hæren sin, omtrent femten tusen menn, alle som var igjen av alle de østlige sønnenes hærer, for hundre og tjue tusen sverdbærende menn var falt.
11Gideon dro opp veien til dem som bodde i telt på østsiden av Noba og Jogbeta og slo hæren, for hæren følte seg trygg.
12Da Sebah og Salmunna flyktet, forfulgte han dem og fanget de to midianittkongene, Sebah og Salmunna, og slo alle i hæren i oppløsning.
13Gideon, sønn av Joasj, vendte tilbake fra slaget før solen gikk opp,
14og fanget en ung mann fra Sukkots menn, og spurte ham ut: Han beskrev for ham fyrstene i Sukkot og byens eldste, syttisju menn.
7Gideon sa: Når Herren overgir Sebah og Salmunna i min hånd, vil jeg rive kjøttet deres med ørkentorner og tistler.
1Da sto Jerubbaal, som er Gideon, opp tidlig sammen med hele folket som var med ham, og slo leir ved Harods kilde, mens midianittenes leir lå nord for dem, ved Moréhøyden i dalen.
2Og Herren sa til Gideon: Det er for mange folk med deg til at jeg kan gi midianittene i deres hender, ellers vil Israel skryte mot meg og si: Min egen hånd har reddet meg.
3Derfor skal du kunngjøre for folket og si: Den som er redd og fryktsom, kan vende tilbake og dra bort fra Gileadfjellet. Da dro 22 000 av folket tilbake, og det ble igjen 10 000.
4Herren sa til Gideon: Det er fremdeles for mange folk. Før dem ned til vannet, og der vil jeg prøve dem for deg. Den jeg sier skal gå med deg, skal gå, og den jeg sier ikke skal gå, skal ikke gå.
3Gud har overgitt midianittenes fyrster, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da hørte de hans ord og la vreden mot ham bort.
4Gideon kom til Jordan og gikk over med de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men fortsatt forfølgende.
11Og Herrens engel kom og satte seg under en eik i Ofra, som tilhørte Joasj av Abiesers slekt, mens hans sønn Gideon tresket hvete i vinpressen for å skjule det for midianittene.
12Og Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger.
13Og Gideon sa til ham: Å, min Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle hans undergjerninger, som våre fedre har fortalt oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
14Og Herren så på ham og sa: Gå i denne din styrke, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
25Samme natt sa Herren til ham: Ta din fars unge okse, ja, den andre oksen som er sju år gammel, riv ned alteret til Baal som din far har, og hogg ned gudebildet ved siden av det.
5Han dro til sin fars hus i Ofra, og drepte sine brødre, Jerubbaals sytti sønner, på én stein. Men Jotam, Jerubbaals yngste sønn, overlevde, for han gjemte seg.
20De tre gruppene blåste i trompetene, knuste krukkene, holdt faklene i venstre hånd og trumpeter for å blåse i høyre hånd, og ropte: Herrens sverd og Gideons!
10Menigheten sendte dit tolv tusen av de modigste mennene og befalte dem: Gå og slå ned innbyggerne i Jabesj-Gilead med sverd, også kvinner og barn.
17For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og reddet dere fra midjanittenes hånd;
36Og Gideon sa til Gud: Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
28Slik ble Midian undertrykt av Israels barn, og de reiste ikke hodet igjen. Landet hadde fred i førti år i Gideons dager.
9Så sa han til meg: Stå over meg og drep meg, for jeg er grepet av angst, og livet er ennå helt i meg.
10Så jeg sto over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne overleve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen fra hodet hans og armbåndet fra armen hans, og jeg har brakt dem hit til deg, min herre.
54Han ropte raskt på den unge mannen som bar våpnene hans, og sa: Trekk sverdet ditt og drep meg, så det ikke sies at en kvinne drepte meg. Tjeneren hans gjennomboret ham, og han døde.
17Han sa til dem: Se på meg og gjør det samme som jeg gjør. Når jeg kommer til utkanten av leiren, gjør som jeg gjør.
18Når jeg blåser i trompeten, jeg og de som er med meg, da skal dere også blåse i trompetene på alle sider av leiren og rope: Herrens sverd og Gideons!
29Og de spurte hverandre: Hvem har gjort dette? Da de hadde undersøkt og spurt seg for, fikk de høre: Det er Gideon, Joasjs sønn, som har gjort dette.
25De tok to fyrster av midianittene, Oreb og Seeb; de drepte Oreb på Oreb-steinen, og Seeb drepte de ved Seebs vinpresse, og forfulgte midianittene. De brakte hodene til Oreb og Seeb til Gideon på den andre siden av Jordan.
9Den natten sa Herren til ham: Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
7Herren sa til Gideon: Ved disse 300 mennene som lepjet, vil jeg frelse dere og gi midianittene i din hånd. La resten av folket dra hver til sin egen plass.
33Da samlet alle midianittene, amalekittene og folket fra øst seg sammen, gikk over og slo leir i Jisreeldalen.
33Saul sa til David: Du kan ikke kjempe mot denne filisteren, for du er bare en ung mann, og han har vært kriger siden ungdommen.
32Gideon, sønn av Joasj, døde i en god alderdom og ble begravet i Joasjs, hans fars, grav i Ofra av abi'ezrittene.
27Han sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud: Hver mann skal ta sitt sverd ved sin side, gå frem og tilbake fra port til port i leiren og drepe hver sin bror, sin venn og sin nabo.'
3Når jeg så at dere ikke kom til unnsetning, satte jeg livet mitt på spill og dro mot ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da til meg i dag for å kjempe mot meg?
13Og når Herren din Gud har overlatt byen til deg, skal du drepe alle mennene der med sverd.
23Men Herren sa til ham: Fred være med deg, frykt ikke; du skal ikke dø.