Dommernes bok 8:18
Han sa til Sebah og Salmunna: Hvordan var mennene dere drepte ved Tabor? De svarte: De var som du, hver enkelt som kongesønner.
Han sa til Sebah og Salmunna: Hvordan var mennene dere drepte ved Tabor? De svarte: De var som du, hver enkelt som kongesønner.
Deretter sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var de dere drepte ved Tabor? De svarte: De var som du; hver og en så ut som kongesønner.
Så sa han til Sebah og Salmunna: «Hvor er mennene som dere drepte på Tabor?» De svarte: «Som du, så var de – hver og en så ut som kongesønner.»
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hvor er mennene dere drepte på Tabor? De svarte: De var som du – hver og en så ut som kongesønner.
Deretter sa han til Sebah og Salmunna: «Hvordan var de mennene dere drepte på Tabor?» De svarte: «De var slik som du, alle så ut som konger.»
Så sa han til Zebah og Zalmunna: Hva slags menn var det dere drepte på Tabor? De svarte: De var som deg, hver av dem så ut som kongesønner.
Deretter sa han til Zebah og Zalmunna: "Hvilken type menn var de som dere drepte på Tabor?" De svarte: "Som du er, slik var de; hver enkelt liknet på kongens sønner."
Han spurte Seba og Salmunna: Hvordan var mennene dere drepte på Tabor? De svarte: De var som du, hver enkelt så ut som en kongesønn.
Så spurte han Sebah og Salmunna: "Hva slags menn var det dere drepte ved Tabor?" De svarte: "De var som du, hver av dem som en konge.
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var det dere drepte i Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet kongesønner.
Så spurte han Zebah og Zalmunna: «Hvilke slags menn var de dere drepte ved Tabor?» De svarte: «De var som deg; hver og en minnet om et kongelig barn.»
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var det dere drepte i Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet kongesønner.
Deretter sa han til Seba og Salmunna: «Hva slags menn var det dere drepte på Tabor?» De svarte: «Som du er, var de. Hver og én så ut som en konges sønner.»
Then he asked Zebah and Zalmunna, 'What kind of men did you kill at Tabor?' They answered, 'They were like you—each one resembling the son of a king.'
Han sa til Zebah og Zalmunna: «Hvordan var de mennene dere drepte på Tabor?» De svarte: «De var som deg – hver og en så ut som en kongssønn.»
Og han sagde til Sebah og til Zalmuna: Hvordanne vare de Mænd, som I sloge ihjel i Thabor? og de sagde: Som du, saa vare de, enhver efter en Kongesøns Skikkelse.
Then he said to Zebah and Zalmunna, What kind of men were they whom you killed at Tabor? And they answered, As you are, so were they; each one resembled the children of a king.
Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou art, so were they; each one resembled the children of a king.
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hvordan var de mennene dere drepte på Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet en konge.
Han sa til Zebah og Salmunna: 'Hvordan var mennene som dere drepte på Tabor?' De svarte: 'Som deg – hver enkelt hadde kongesønners skikkelse.'
Så sa han til Zebah og Salmunna: Hva slags menn var de dere drepte på Tabor? Og de svarte: Som du er, slik var de; hver enkelt lignet en konges barn.
Da sa han til Sebah og Salmunna: Hvor er mennene dere drepte på Tabor? De svarte: Som du er, slik var de; hver av dem som kongssønner.
And he saide vnto Zebea and Salmana: What maner of me were they who ye slewe at Thabor? They sayde: They were euen like the, & goodly men, as yf they had bene a kynges childre.
Then saide he vnto Zebah & Zalmunna, What maner of men were they, whom ye slew at Tabor? and they answered, As thou art, so were they: euery one was like the children of a King.
And then sayde he vnto Zebah and Zalmana: What maner of men were they whom ye slue at Thabor? And they aunswered: The lykenesse of thee and them is al one, eue after the fashion of the children of a kyng.
¶ Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men [were they] whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou [art], so [were] they; each one resembled the children of a king.
Then said he to Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom you killed at Tabor? They answered, As you are, so were they; each one resembled the children of a king.
And he saith unto Zebah and unto Zalmunna, `How -- the men whom ye slew in Tabor?' and they say, `As thou -- so they, one -- as the form of the king's sons.'
Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou art, so were they; each one resembled the children of a king.
Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou art, so were they; each one resembled the children of a king.
Then he said to Zebah and Zalmunna, Where are the men whom you put to death at Tabor? And they gave answer, As you are, so were they; every one of them was like a king's son.
Then he said to Zebah and Zalmunna, "What kind of men were they whom you killed at Tabor?" They answered, "They were like you. Each one resembled the children of a king."
He said to Zebah and Zalmunna,“Describe for me the men you killed at Tabor.” They said,“They were like you. Each one looked like a king’s son.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Han sa: De var mine brødre, sønnene av min mor. Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart dem, ville jeg ikke drepe dere.
20Han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg og drep dem. Men gutten trakk ikke sitt sverd; han torde ikke, fordi han var ung.
21Sebah og Salmunna sa: Reis deg du og fall over oss, for slik mannen er, slik er hans styrke. Gideon reiste seg og drepte Sebah og Salmunna, og tok smykkene fra kamelenes nakker.
22Mennene i Israel sa til Gideon: Hersk over oss, du og din sønn og din sønnesønn, for du har fridd oss fra Midianittenes hånd.
15Han kom til mennene i Sukkot og sa: Her er Sebah og Salmunna, som dere skjendet meg for, og sa: Er Sebah og Salmunna allerede i din hånd, siden vi skal gi brød til dine utmattede menn?
16Han tok byens eldste, ørkentorner og tistler, og med dem straffet han mennene i Sukkot.
17Han rev ned tårnet i Pnuel og drepte mennene i byen.
5Han sa til mennene i Sukkot: Gi meg, vær så snill, brød til mennene som følger meg, for de er trette, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, midianittkongen.
6Fyrstene i Sukkot svarte: Er Sebah og Salmunna allerede i din hånd, siden vi skal gi brød til hæren din?
7Gideon sa: Når Herren overgir Sebah og Salmunna i min hånd, vil jeg rive kjøttet deres med ørkentorner og tistler.
8Han dro derfra til Pnuel og talte til dem på samme måte: Men mennene i Pnuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde gjort.
9Han sa også til mennene i Pnuel: Når jeg kommer tilbake i fred, skal jeg rive ned dette tårnet.
10Sebah og Salmunna var i Karkor med hæren sin, omtrent femten tusen menn, alle som var igjen av alle de østlige sønnenes hærer, for hundre og tjue tusen sverdbærende menn var falt.
11La deres adelsmenn bli som Oreb og Zeeb: ja, alle deres fyrster som Sebah og Salmunna;
1Mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss og ikke kalt på oss da du gikk for å kjempe mot midianittene? De irettesatte ham skarpt.
2Han svarte dem: Hva har jeg gjort sammenlignet med dere? Er ikke druene fra Efraim bedre enn innhøstingen fra Abi-Eser?
3Gud har overgitt midianittenes fyrster, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da hørte de hans ord og la vreden mot ham bort.
8De kom tilbake til sine brødre i Sora og Esjtaol, og deres brødre spurte dem: Hva har dere å si?
9Gjør mot dem som mot midianittene; som mot Sisera, som mot Jabin ved bekken Kison;
12Da Sebah og Salmunna flyktet, forfulgte han dem og fanget de to midianittkongene, Sebah og Salmunna, og slo alle i hæren i oppløsning.
16Nå, hvis dere har handlet rettferdig og oppriktig, i det dere har gjort Abimelek til konge, og behandlet Jerubbaal og hans hus etter fortjeneste;
17For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og reddet dere fra midjanittenes hånd;
18Men dere har reist dere mot min fars hus i dag, drept hans sønner, sytti personer på én stein, og har satt Abimelek, sønnen av hans trellkvinne, til konge over mennene i Sikem, fordi han er deres bror;
27Folket svarte ham etter de samme ordene og sa: Slik skal det gjøres med den som dreper ham.
8De drepte kongene av Midian, i tillegg til de andre som ble drept; nemlig Evi, og Rekem, og Sur, og Hur, og Reba, fem konger av Midian. Også Bileam, sønn av Beor, drepte de med sverdet.
8Han spurte meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.
9Så sa han til meg: Stå over meg og drep meg, for jeg er grepet av angst, og livet er ennå helt i meg.
56På denne måten gjengjeldte Gud Abimeleks ondskap som han gjorde mot sin far ved å drepe sine sytti brødre.
56Kongen sa: Undersøk hvem den unge mannen er.
2Han sa: Snakk til alle mennene i Sikem og spør: Hva er best for dere, at alle Jerubbaals sytti sønner hersker over dere, eller at én hersker over dere? Husk også at jeg er av samme bein og kjøtt som dere.
10Judas menn sa: Hvorfor har dere kommet opp mot oss? De svarte: Vi har kommet opp for å binde Samson, for å gjøre mot ham det han har gjort mot oss.
11Da dro tre tusen menn fra Juda opp til toppen av klippen Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filistrene hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss? Han svarte dem: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.
39Og da Israels menn trakk seg tilbake i slaget, begynte benjaminittene å slå og drepe omkring tretti menn av Israel, for de sa: Sannelig, de er slått ned foran oss, som i det første slaget.
7Har han slått ham som han slo de som slo ham? Eller er han drept som de som ble drept av ham?
7Han spurte dem: Hvordan så denne mannen ut som møtte dere og sa disse ordene til dere?
16Og Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.
9Hvis han er i stand til å kjempe mot meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere; men hvis jeg seirer over ham og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.
8Og Israel så Josefs sønner og sa: Hvem er disse?
25De tok to fyrster av midianittene, Oreb og Seeb; de drepte Oreb på Oreb-steinen, og Seeb drepte de ved Seebs vinpresse, og forfulgte midianittene. De brakte hodene til Oreb og Seeb til Gideon på den andre siden av Jordan.
7Adoni-Besek sa: «Sytti konger med avkuttede tomler og store tær har samlet mat under mitt bord. Som jeg har gjort, slik har Gud belønnet meg.» Og de brakte ham til Jerusalem, hvor han døde.
4David spurte: Hvordan gikk det? Fortell meg det, ber jeg deg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, mange har falt og er døde. Saul og hans sønn Jonatan er også døde.
7Der ble Israels folk slått av Davids tjenere, og den dagen falt det tjue tusen mann i et stort slag.
8Disse ble født til kjempen i Gat; og de ble drept av David og hans tjenere.
11Og han sa: «Dette vil være kongens oppførsel som skal regjere over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem til sine vogner og gjøre dem til sine ryttere. Noen skal løpe foran hans vogner.