Dommernes bok 9:7
Da de fortalte dette til Jotam, gikk han til toppen av Gerisim-fjellet, ropte høyt og sa til dem: Hør på meg, dere menn av Sikem, så Gud kan høre på dere.
Da de fortalte dette til Jotam, gikk han til toppen av Gerisim-fjellet, ropte høyt og sa til dem: Hør på meg, dere menn av Sikem, så Gud kan høre på dere.
Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp og stilte seg på toppen av fjellet Garisim. Han løftet stemmen, ropte og sa til dem: Hør på meg, dere menn i Sikem, så skal Gud høre på dere.
Dette ble fortalt Jotam. Han gikk og stilte seg på toppen av Garisim, løftet stemmen, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så vil Gud høre på dere.
Da det ble meldt til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Garisim-fjellet. Han hevet røsten, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere borgere i Sikem, så skal Gud høre på dere.»
Da Jotam fikk høre dette, gikk han til fjellet Gerisim, stilte seg på toppen og ropte høyt: 'Hør på meg, dere innbyggere av Sikem, så skal Gud også høre på dere.'
Da dette ble fortalt Jotam, gikk han og sto på toppen av fjellet Gerisim, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere menn av Sikem, så Gud kan høre på dere!
Og da de fortalte det til Jotam, gikk han opp og sto på toppen av fjellet Gerizim, hevet stemmen og ropte og sa til dem: Hør på meg, dere menn i Shechem, slik at Gud kan høre dere.
Da Jotam fikk høre det, dro han til toppen av Garisim-fjellet, ropte høyt og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så skal Gud høre på dere.»
Da de fortalte Jotam det, gikk han og stilte seg på toppen av fjellet Gerisim, hevet stemmen og ropte til dem: «Hør på meg, Sikems menn, så Gud må høre på dere!
Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp på toppen av fjellet Gerisim, ropte med høy stemme og sa: Lytt til meg, menn av Sikem, så Gud kan lytte til dere.
Da de meldte dette til Jotam, dro han opp til toppen av Gerizim-fjellet, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere i Sikem, så Gud også må høre dere!»
Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp på toppen av fjellet Gerisim, ropte med høy stemme og sa: Lytt til meg, menn av Sikem, så Gud kan lytte til dere.
Da Jotam fikk høre dette, gikk han opp på toppen av Garisim-fjellet og ropte ut med høy røst: 'Hør på meg, borgere av Sikem, så Gud vil høre på dere!'
When Jotham was told about this, he went and stood on the top of Mount Gerizim. He raised his voice, called out, and said to them, "Listen to me, leaders of Shechem, so that God may listen to you!
Da dette ble fortalt Jotam, gikk han opp på toppen av Garisim-fjellet og ropte høyt og sa: «Hør på meg, Sikems herrer, så Gud kan høre på dere.»
Og man gav Jotham det tilkjende, og han gik hen og stod paa Grissims Bjergs Top, og opløftede sin Røst og raabte og sagde til dem: Hører mig, I Mænd i Sichem, saa skal Gud høre eder.
And when they told it to Jotham, he went and stood on the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said to them, Listen to me, you men of Shechem, so that God may listen to you.
And when they told it to Jotham, he went and stood in the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
Da de fortalte dette til Jotam, gikk han og sto på toppen av Garisim-fjellet, ropte med høy stemme og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så Gud kan høre på dere.
Da de fortalte det til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Garisim-fjellet. Han ropte høyt og sa: «Hør på meg, dere ledere av Sikem, så skal Gud høre på dere!
Da Jotam fikk høre om dette, gikk han og stilte seg på toppen av Gerisim-fjellet, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere Sikemisitter, så Gud kan høre på dere.
Da Jotam fikk høre dette, gikk han opp på Garisim-fjellet og ropte med høy stemme: Hør på meg, dere menn i Sikem, så Gud kan lytte til dere.
Whan this was tolde Iotham, he wente, and stode vpon the toppe of mount Grisim, and lifte vp his voyce, cried, and sayde: Heare me ye men of Sichem, that God maye heare you also
And when they told it to Iotham, he went and stoode in the top of mount Gerizim, & lift vp his voyce, and cryed, & sayd vnto them, Hearken vnto mee, you men of Shechem, that God may hearken vnto you.
And when they tolde it to Ioatham, he went and stoode in the top of mount Garizim, and lyft vp his voyce, & cryed, and sayd vnto them: Hearken vnto me you men of Sichem, that God may hearken vnto you.
¶ And when they told [it] to Jotham, he went and stood in the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
When they told it to Jotham, he went and stood on the top of Mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said to them, Listen to me, you men of Shechem, that God may listen to you.
and they declare `it' to Jotham, and he goeth and standeth on the top of mount Gerizim, and lifteth up his voice, and calleth, and saith to them, `Hearken unto me, O masters of Shechem, and God doth hearken unto you:
And when they told it to Jotham, he went and stood on the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
And when they told it to Jotham, he went and stood on the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
Now Jotham, on hearing of it, went to the top of Mount Gerizim, and crying out with a loud voice said to them, Give ear to me, you townsmen of Shechem, so that God may give ear to you.
When they told it to Jotham, he went and stood on the top of Mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said to them, "Listen to me, you men of Shechem, that God may listen to you.
Jotham’s Parable When Jotham heard the news, he went and stood on the top of Mount Gerizim. He spoke loudly to the people below,“Listen to me, leaders of Shechem, so that God may listen to you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Abimelek, sønn av Jerubbaal, dro til Sikem til sin mors slekt, og han snakket med dem og hele familien til sin mors far.
2Han sa: Snakk til alle mennene i Sikem og spør: Hva er best for dere, at alle Jerubbaals sytti sønner hersker over dere, eller at én hersker over dere? Husk også at jeg er av samme bein og kjøtt som dere.
3Hans mors slekt snakket om ham til alle mennene i Sikem med disse ordene, og deres hjerter vendte seg til Abimelek, for de sa: Han er vår bror.
4De ga ham sytti sølvstykker fra Baal-Berit-tempelet, og med dem hyret Abimelek løse og lettsindige folk som fulgte ham.
5Han dro til sin fars hus i Ofra, og drepte sine brødre, Jerubbaals sytti sønner, på én stein. Men Jotam, Jerubbaals yngste sønn, overlevde, for han gjemte seg.
6Alle mennene i Sikem og hele Bet-Millo samlet seg og gjorde Abimelek til konge ved eiken i Sikem.
8Trærne gikk en gang for å salve en konge over seg, og de sa til oliventreet: Bli konge over oss.
9Men oliventreet svarte: Skal jeg gi opp min olje, som Gud og mennesker har ære av, og gå for å herske over trærne?
10Da sa trærne til fikentreet: Kom og bli konge over oss.
46Da alle mennene i tårnet i Sikem hørte dette, rømte de til tilfluktsplassen i Baal-Berits tempel.
47Det ble fortalt Abimelek at alle mennene i tårnet i Sikem hadde samlet seg.
48Abimelek gikk opp til Salmons fjell, han og folket som var med ham. Abimelek tok en øks, hogg ned en gren, løftet den på skulderen og sa til folket som var med ham: Det dere har sett meg gjøre, gjør det raskt, dere også.
49Alle folkene hugget sine grener, og fulgte Abimelek. De satte grenene mot tilfluktsplassen og satte ild på den, slik at alle i tårnet i Sikem omkom, omtrent tusen menn og kvinner.
50Deretter dro Abimelek til Tebes, satte leir mot Tebes og inntok den.
56På denne måten gjengjeldte Gud Abimeleks ondskap som han gjorde mot sin far ved å drepe sine sytti brødre.
57Og hele den ondskapen mennene i Sikem gjorde, lot Gud komme over deres egne hoder; og Jotams, Jerubbaals sønns, forbannelse kom over dem.
23Da sendte Gud en ond ånd mellom Abimelek og mennene i Sikem, og mennene i Sikem brøt sin lojalitet til Abimelek.
24Dette skjedde for at volden mot Jerubbaals sytti sønner skulle bli hevnet, og deres blod over Abimelek, deres bror, som drepte dem, og over mennene i Sikem som hjalp ham å drepe brødrene sine.
25Mennene i Sikem satte ut folk i bakhold på fjellene, og de ranet alle som kom forbi veien der; dette ble fortalt til Abimelek.
26Da kom Gaal, sønn av Ebed, med sine brødre og dro til Sikem, og mennene i Sikem satte sin lit til ham.
27De gikk ut i markene, høstet druene sine, tråkket dem, og holdt fest. De gikk inn i tempelet til sin gud, spiste og drakk, og forbannet Abimelek.
28Gaal, sønn av Ebed, sa: Hvem er Abimelek, og hvem er Sikem, at vi skal tjene ham? Er han ikke Jerubbaals sønn, og er ikke Sebul hans tjenestemann? Tjen Hamors menn, Sikems far. Hvorfor skal vi tjene ham?
29Hvis bare dette folket var under min hånd, så skulle jeg fjerne Abimelek. Og han sa til Abimelek: Forsterk din hær og kom ut.
18Men dere har reist dere mot min fars hus i dag, drept hans sønner, sytti personer på én stein, og har satt Abimelek, sønnen av hans trellkvinne, til konge over mennene i Sikem, fordi han er deres bror;
19Hvis dere da har handlet rettferdig og oppriktig med Jerubbaal og hans hus i dag, så gled dere over Abimelek, og la ham glede seg over dere.
20Men hvis ikke, la ild komme ut fra Abimelek og fortære mennene i Sikem og Bet-Millo; og la ild komme ut fra mennene i Sikem og Bet-Millo og fortære Abimelek.
21Jotam flyktet på grunn av frykt for sin bror Abimelek, og han dro til Beer og bodde der.
14Til slutt sa alle trærne til tornebusken: Kom og bli konge over oss.
15Tornebusken svarte: Hvis dere virkelig vil salve meg til konge over dere, så kom og søk ly under min skygge. Hvis ikke, la ild komme ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.
16Nå, hvis dere har handlet rettferdig og oppriktig, i det dere har gjort Abimelek til konge, og behandlet Jerubbaal og hans hus etter fortjeneste;
31Han sendte budbringere hemmelig til Abimelek og sa: Se, Gaal, sønn av Ebed, og hans brødre er kommet til Sikem; og se, de forsterker byen mot deg.
32Så reis deg om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold på marken.
33I morgen, når solen stiger, skal du stå tidlig opp og storme byen; og når han og folket som er med ham kommer ut mot deg, kan du gjøre med dem som du finner anledning til.
42Neste dag dro folk ut på markene, og Abimelek fikk vite det.
43Da tok han folket, delte dem i tre grupper, og la seg i bakhold på markene. Da han så at folket kom ut av byen, reiste han seg mot dem og angrep dem.
4Abia reiste seg på fjellet Semaraim i Efraim-fjellene og sa: Hør meg, Jeroboam og hele Israel!
39Gaal gikk ut foran mennene i Sikem og kjempet mot Abimelek.
35Gaal, Ebed sønn, gikk ut og stod ved inngangen til byporten. Abimelek og de som var med ham reiste seg fra bakholdet.
29Det skal skje, når Herren din Gud har ført deg inn i det landet du skal ta i eie, at du skal legge velsignelsen på fjellet Gerisim og forbannelsen på fjellet Ebal.
15Da ropte Judas menn høyt, og mens de ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
12Da sa trærne til vintreet: Kom og bli konge over oss.
8Han dro derfra til Pnuel og talte til dem på samme måte: Men mennene i Pnuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde gjort.