Lukas 10:29
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste?
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste?
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Hvem er min neste?
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: "Og hvem er min neste?"
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste?
Men han, som ville rettferdiggjøre seg selv, sa til Jesus: Og hvem er min neste?
Men han, som ville rettferdiggjøre seg selv, spurte Jesus: "Hvem er så min neste?"
Men han, villig til å rettferdiggjøre seg selv, sa til Jesus: Og hvem er min neste?
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Hvem er da min neste?
Men han vilde rettferdiggjøre sig selv og sa til Jesus: Hvem er da min næste?
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: 'Og hvem er min neste?'.
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste?
Men for å rettferdiggjøre seg selv spurte han videre: «Og hvem er min neste?»
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: «Og hvem er min neste?»
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: «Og hvem er min neste?»
Men han, som ville rettferdiggjøre seg selv, sa til Jesus: "Og hvem er min neste?"
But wishing to justify himself, he asked Jesus, 'And who is my neighbor?'
Men han, som ønsket å rettferdiggjøre seg selv, sa til Jesus: 'Og hvem er min neste?'
Men han vilde gjøre sig selv retfærdig og sagde til Jesum: Hvo er da min Næste?
But he, wanting to justify himself, said to Jesus, And who is my neighbor?
But he, willing to justify himself, said unto Jesus, And who is my neighbour?
Men han, som ville rettferdiggjøre seg selv, spurte Jesus: "Hvem er min neste?"
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: 'Hvem er min neste?'
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Hvem er så min neste?
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: «Og hvem er min neste?»
He willinge to iustifie him silfe sayde vnto Iesus: Who is then my neghbour?
But he wolde haue iustified himself, & sayde vnto Iesus: Who is then my neghboure?
But he willing to iustifie himselfe, said vnto Iesus, Who is then my neighbour?
But he, wyllyng to iustifie hym selfe, said vnto Iesus: and who is my neighbour?
But he, willing to justify himself, said unto Jesus, And who is my neighbour?
But he, desiring to justify himself, asked Jesus, "Who is my neighbor?"
And he, willing to declare himself righteous, said unto Jesus, `And who is my neighbour?'
But he, desiring to justify himself, said unto Jesus, And who is my neighbor?
But he, desiring to justify himself, said unto Jesus, And who is my neighbor?
But he, desiring to put himself in the right, said to Jesus, And who is my neighbour?
But he, desiring to justify himself, asked Jesus, "Who is my neighbor?"
But the expert, wanting to justify himself, said to Jesus,“And who is my neighbor?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko og falt blant røvere. De rev klærne av ham, slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød.
31Det hendte at en prest kom den veien, og da han så ham, gikk han forbi på den andre siden.
32På samme måte kom en levitt dit. Han så mannen, men gikk forbi på den andre siden.
33Men en samaritan som var på reise, kom dit hvor han var, og da han så ham, fikk han medfølelse.
34Han gikk til ham, la sårforbindinger på og behandlet dem med olje og vin. Så satte han mannen på sitt eget ridedyr, tok ham til et vertshus og pleiet ham.
35Dagen etter tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: Pass godt på ham. Og hva du enn måtte legge ut, vil jeg tilbakebetale deg når jeg kommer igjen.
36Hvem av disse tre synes du var en neste for ham som falt blant røvere?
37Han sa: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå, og gjør du det samme.
25Og se, en lovkyndig reiste seg for å prøve ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
26Han sa til ham: Hva står skrevet i loven? Hva leser du der?
27Han svarte: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din styrke og av hele ditt sinn, og din neste som deg selv.
28Da sa han til ham: Du har svart rett. Gjør dette, så skal du leve.
35En av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve:
9Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv for at de var rettferdige og foraktet andre:
36Han svarte: «Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?»
17Da han gikk videre, kom en løpende, bøyde kne for ham og spurte: God Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
18Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Det er ingen god uten én, nemlig Gud.
39Men det andre, som er likt, sier: 'Du skal elske din neste som deg selv.'
27Men han som gjorde sin neste urett, skjøv ham bort og sa: Hvem har satt deg til hersker og dommer over oss?
20Han svarte: Mester, alt dette har jeg holdt fra min ungdom.
16Se, en mann kom til ham og sa: «Gode Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?»
17Han svarte: «Hvorfor kaller du meg god? Bare én er god, nemlig Gud. Men hvis du vil gå inn til livet, så hold budene.»
18Han spurte: «Hvilke?» Jesus sa: «Du skal ikke myrde, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt,
19du skal hedre din far og din mor, og du skal elske din neste som deg selv.»
20Den unge mannen sa til ham: «Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av. Hva mangler jeg da?»
14Han svarte ham: Mann, hvem har satt meg til dommer eller skifter over dere?
16Og kastet seg ned på sitt ansikt ved Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
17Og Jesus svarte og sa: Ble ikke ti renset? Hvor er de ni?
3Jesus spurte de lovkyndige og fariseerne: Er det tillatt å helbrede på sabbaten?
30frels deg selv og kom ned fra korset!"
40Jesus svarte og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det.
18En viss leder spurte ham: Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
19Og Jesus svarte: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
43Dere har hørt det er sagt: 'Du skal elske din neste og hate din fiende.'
34Da Jesus så at han svarte klokt, sa han til ham: Du er ikke langt fra Guds rike. Og etter det våget ingen å stille ham flere spørsmål.
12Da spurte de ham: Hvem er mannen som sa til deg: Ta opp sengen din og gå?
3Så fortalte han dem denne lignelsen, og sa:
35Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
36Da han hørte folkemengden som gikk forbi, spurte han hva som skjedde.
36Han spurte dem: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?
31Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.
32Han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort det.
11Han sa til dem: Hvem blant dere har en sau, og hvis den faller i en grop på sabbaten, vil han ikke gripe fatt i den og dra den opp?
13Men tolleren sto langt borte, ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig.
14Jeg sier dere, det var denne mannen som gikk hjem rettferdiggjort, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres; men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.
21Og han sa: Alle disse har jeg holdt fra min ungdom av.
3Noen av de skriftlærde sa til seg selv: Denne mannen spotter.
6Så Jesus gikk med dem. Da han ikke var langt fra huset, sendte centurionen venner til ham og sa: Herre, ikke bry deg, for jeg er ikke verdig at du skulle komme inn under mitt tak.
51Jesus spurte ham: Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Den blinde mannen sa: Mester, at jeg må få synet mitt igjen.
40Jesus stoppet og ba om at han skulle bli ført til ham. Da han kom nær, spurte han ham: