Markus 9:17
En i mengden svarte: Mester, jeg har brakt deg min sønn, som har en ånd som gjør ham stum.
En i mengden svarte: Mester, jeg har brakt deg min sønn, som har en ånd som gjør ham stum.
En i mengden svarte: Mester, jeg har kommet til deg med sønnen min, som har en stum ånd.
En i mengden svarte: Lærer, jeg brakte sønnen min til deg; han har en ånd som gjør ham stum.
En i mengden svarte: "Mester, jeg har brakt sønnen min til deg; han har en stum ånd."
Og en fra mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, han har en ånd som gjør ham stum.
Og en av folkemengden svarte og sa: Mester, jeg brakte sønnen min til deg, han har nemlig en stum ånd.
Og en av mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, som har en stum ånd;
En fra mengden svarte: Mester, jeg har brakt min sønn til deg. Han har en målløs ånd.
Og en fra mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt til deg min sønn, som har en stum ånd.
En fra folkemengden svarte: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, han har en stum ånd.
En fra mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, som har en stum ånd.
En av folket svarte: «Mester, jeg har tatt med min sønn, som er plaget av en stum ånd.»
Og en fra folkeskaren svarte: «Mester, jeg har ført til deg sønnen min, som har en stum ånd.
Og en fra folkeskaren svarte: «Mester, jeg har ført til deg sønnen min, som har en stum ånd.
En fra mengden svarte: «Mester, jeg bragte sønnen min til deg. Han har en ånd som gjør ham stum.
One of the crowd answered him, 'Teacher, I brought my son to you. He has a mute spirit.
En i mengden svarte: Mester, jeg har ført min sønn til deg, han har en ånd som gjør ham stum.
Og En af Folket svarede og sagde: Mester, jeg haver ført min Søn til dig; han haver en maalløs Aand.
And one of the multitude answered and said, Master, I have brought to you my son, who has a mute spirit;
And one of the multitude answered and said, Master, I have brought unto thee my son, which hath a dumb spirit;
En fra folkemengden svarte: "Mester, jeg brakte min sønn til deg, som har en stum ånd;
En av folkemengden svarte: 'Lærer, jeg har brakt sønnen min til deg; han har en stum ånd.
En fra folkemengden svarte ham: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, han har en stum ånd;
En fra mengden svarte ham: Mester, jeg kom til deg med min sønn, som har en ånd som gjør ham stum.
And one of the copanye answered and sayde: Master I have brought my sonne vnto the which hath a dome spirite.
And one of the people answered, and sayde: Master, I haue brought vnto the my sonne, which hath a domme sprete:
And one of the companie answered, and said, Master, I haue brought my sonne vnto thee, which hath a dumme spirit:
And one of the companie aunswered, & sayde: Maister, I haue brought vnto thee my sonne, whiche hath a dumbe spirite:
And one of the multitude answered and said, Master, I have brought unto thee my son, which hath a dumb spirit;
One of the multitude answered, "Teacher, I brought to you my son, who has a mute spirit;
and one out of the multitude answering said, `Teacher, I brought my son unto thee, having a dumb spirit;
And one of the multitude answered him, Teacher, I brought unto thee my son, who hath a dumb spirit;
And one of the multitude answered him, Teacher, I brought unto thee my son, who hath a dumb spirit;
And one of the number said to him in answer, Master, I came to you with my son, who has in him a spirit which takes away his power of talking;
One of the multitude answered, "Teacher, I brought to you my son, who has a mute spirit;
A member of the crowd said to him,“Teacher, I brought you my son, who is possessed by a spirit that makes him mute.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Og det skjedde dagen etter, da de kom ned fra fjellet, at en stor folkemasse møtte ham.
38Og se, en mann i mengden ropte: Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er min eneste barn.
39Og se, en ånd griper ham, og han roper plutselig; den river i ham, så han fråder, og skader ham, og den forlater ham knapt.
40Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de kunne ikke.
41Jesus svarte: O, du vantro og fordervede slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Bring sønnen din hit.
42Og mens han ennå kom nærmere, kastet den onde ånden ham ned og rev i ham. Men Jesus refset den urene ånden, helbredet barnet og ga det tilbake til faren.
24Straks ropte barnets far med tårer: Herre, jeg tror! Hjelp min vantro.
25Da Jesus så at folk samlet seg i stort antall, truet han den urene ånden og sa: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, gå ut av ham og kom aldri mer inn i ham.
26Ånden skrek og ristet ham voldsomt og dro ut av ham. Gutten lå som død, så mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham i hånden, løftet ham opp, og han reiste seg.
28Senere, da de var inne i huset, spurte disiplene ham privat: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
18Når som helst ånden griper ham, kaster den ham til bakken; han fråder, skjærer tenner og blir helt uttæret. Jeg bad dine disipler kaste den ut, men de kunne ikke.
19Han svarte: Du vantro slekt, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham hit til meg.
20De brakte gutten til ham. Da ånden så Jesus, kastet den straks gutten i krampe; han falt til jorden og rullet rundt mens han frådet.
21Jesus spurte faren: Hvor lenge har dette vært slik med ham? Han svarte: Fra han var barn.
22Ofte har det kastet ham inn i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.
14Da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, knelte foran ham og sa,
15Herre, ha barmhjertighet med min sønn, for han er månesyk og lider mye. Ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
16Jeg brakte ham til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.
17Jesus svarte: Å, vantro og fordervede slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Bring ham hit til meg.
18Og Jesus talte strengt til den onde ånden, som forlot ham. Gutten ble helbredet fra det øyeblikket.
19Da kom disiplene til Jesus i all hemmelighet og spurte: Hvorfor kunne vi ikke drive den ut?
16Han spurte de skriftlærde: Hva diskuterer dere med dem?
32Mens de gikk ut, se, de brakte til ham en stum mann besatt av en demon.
33Da demonen ble kastet ut, kunne den stumme snakke. Og folkemengdene forundret seg og sa: Slik har det aldri vært sett i Israel.
14Han drev ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden var drevet ut, begynte den stumme å snakke, og folk undret seg.
22Da førte de en besatt til ham, som var blind og stum, og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme både talte og så.
32De førte til ham en mann som var døv og hadde vansker med å snakke, og de ba ham legge hånden på ham.
33Han tok ham til side fra folkemengden, satte fingrene i ørene på ham, spyttet, og rørte ved tungen hans.
25Jesus refsede ham og sa: Ti stille og kom ut av ham!
26Den urene ånden rev i ham, skrek høyt og kom ut av ham.
23I deres synagoge var det en mann med en uren ånd, som ropte ut.
39De som gikk foran, snakket strengt til ham for at han skulle tie stillet, men han ropte bare enda høyere: Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!
40Jesus stoppet og ba om at han skulle bli ført til ham. Da han kom nær, spurte han ham:
30Store folkemengder kom til ham med dem som var lamme, blinde, stumme, vanføre og mange andre, og de la dem for Jesu føtter, og han helbredet dem.
7ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds høyeste sønn? Jeg ber deg ved Gud, at du ikke plager meg.
8For han hadde sagt til ham: Kom ut av mannen, du urene ånd.
9Og han spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte og sa: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
35Jesus truet ham og sa: "Vær stille og kom ut av ham!" Da kastet den onde ånden ham ned midt iblant dem, kom ut av ham uten å skade ham.
11Og når de urene åndene så ham, falt de ned foran ham og ropte: Du er Guds Sønn!
33I synagogen var det en mann som hadde en uren ånd, og han skrek ut med høy stemme,
28Da han så Jesus, ropte han ut, falt ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pin meg ikke.
29(For Jesus hadde befalt den urene ånd å komme ut av mannen. For den hadde ofte grepet ham, og han ble holdt under tilsyn, bundet med lenker og i bur; men han brøt lenkene og ble drevet ut i ødemarken av demonen.)
30Og Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Legion, for mange djevler var kommet inn i ham.
37Og de var over all måte forbauset og sa: Han har gjort alle ting godt. Til og med de døve får han til å høre, og de stumme til å tale.
20Mange av dem sa: Han har en demon og er gal; hvorfor hører dere på ham?
48Mange i mengden irettesatte ham for at han skulle tie stille, men han ropte bare enda høyere: Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg.
41Også onde ånder forlot mange og ropte: "Du er Kristus, Guds Sønn." Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Kristus.
14Da han kom til disiplene, så han en stor folkemengde rundt dem, og skriftlærde som diskuterte med dem.
23Men han svarte henne ikke et ord. Og disiplene kom og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.