Matteus 14:31
Og straks rakte Jesus ut hånden og grep ham, og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
Og straks rakte Jesus ut hånden og grep ham, og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa: "Du lite troende, hvorfor tvilte du?"
Og straks rakte Jesus ut hånden, greip ham og sa til ham: «Du Lite troende, hvorfor tvilte du?»
Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: "Du lille troende, hvorfor tvilte du?"
Og straks rakte Jesus ut hånden, tok ham og sa: O du med lite tro, hvorfor tvilte du?
Og Jesus rakte straks ut hånden, grep fatt i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
Og straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: "Du lite troende, hvorfor tvilte du?"
Straks strekte Jesus ut hånden sin og grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
Jesus strakte straks ut hånden, tok ham og sa: «Du med liten tro, hvorfor tvilte du?»
Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa: «Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»
Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa: «Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»
Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham, og sa til ham: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»
Immediately, Jesus reached out His hand, caught him, and said, 'You of little faith, why did you doubt?'
Straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham og sa: 'Du lite troende, hvorfor tvilte du?'
Og Jesus udrakte strax Haanden, og tog fat paa ham og sagde til ham: Du lidet troende, hvi tvivlede du?
And immediately Jesus stretched out his hand, and caught him, and said to him, O you of little faith, why did you doubt?
And immediately Jesus stretched forth his hand, and caught him, and said unto him, O thou of little faith, wherefore didst thou doubt?
Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»
Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: 'Du lite troende, hvorfor tvilte du?'
Straks rakte Jesus ut hånden, grep fatt i ham og sa: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
Straks rakte Jesus hånden ut, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
And{G1161} immediately{G2112} Jesus{G2424} stretched forth{G1614} his hand,{G5495} and took hold{G1949} of him,{G846} and{G2532} saith{G3004} unto him,{G846} O thou of little faith,{G1519} wherefore{G5101} didst thou doubt?{G1365}
And{G1161} immediately{G2112} Jesus{G2424} stretched forth{G1614}{(G5660)} his hand{G5495}, and caught{G1949}{(G5633)} him{G846}, and{G2532} said{G3004}{(G5719)} unto him{G846}, O thou of little faith{G3640}, wherefore{G1519}{G5101} didst thou doubt{G1365}{(G5656)}?
And immediatly Iesus stretched forth his hode and caught him and sayde to him: O thou of lytell faith wherfore diddest thou dout?
And imediatly Iesus stretched forth his hande, & caught him, & sayde vnto him: O thou of litle faith, wherfore doutest thou?
So immediatly Iesus stretched foorth his hande, and caught him, and saide to him, O thou of litle faith, wherefore diddest thou doubt?
And immediatly Iesus stretched foorth his hande, and caught hym, and sayde vnto hym: O thou of litle fayth, wherefore diddest thou doubt?
And immediately Jesus stretched forth [his] hand, and caught him, and said unto him, ‹O thou of little faith, wherefore didst thou doubt?›
Immediately Jesus stretched out his hand, took hold of him, and said to him, "You of little faith, why did you doubt?"
And immediately Jesus, having stretched forth the hand, laid hold of him, and saith to him, `Little faith! for what didst thou waver?'
And immediately Jesus stretched forth his hand, and took hold of him, and saith unto him, O thou of little faith, wherefore didst thou doubt?
And immediately Jesus stretched forth his hand, and took hold of him, and saith unto him, O thou of little faith, wherefore didst thou doubt?
And straight away Jesus put out his hand and took a grip of him, and said to him, O man of little faith, why were you in doubt?
Immediately Jesus stretched out his hand, took hold of him, and said to him, "You of little faith, why did you doubt?"
Immediately Jesus reached out his hand and caught him, saying to him,“You of little faith, why did you doubt?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Men båten var nå midt ute på sjøen, kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.
25 Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26 Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: Det er et spøkelse. Og de ropte i frykt.
27 Men straks sa Jesus til dem: Vær ved godt mot; det er meg; frykt ikke.
28 Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
29 Og han sa: Kom. Og da Peter var kommet ut av båten, gikk han på vannet for å komme til Jesus.
30 Men da han så vinden blåse hardt, ble han redd, og begynte å synke, han ropte og sa: Herre, redd meg.
35 Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.
36 Og da de hadde sendt bort folkemengden, tok de ham med i båten som han satt i. Og det var også andre små båter med ham.
37 Og en voldsom storm oppsto, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
38 Han selv lå akter i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
39 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: Stillhet, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikkstille.
40 Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere enda ikke tro?
41 Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han, siden til og med vinden og sjøen lyder ham?
23 Og da han gikk om bord i båten, fulgte disiplene hans ham.
24 Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, slik at båten var dekket av bølgene, men han sov.
25 Da kom disiplene til ham, vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under!
26 Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble helt stille.
27 Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vinden og sjøen adlyder ham.
32 Og da de kom inn i båten, løyet vinden.
33 Og de som var i båten kom og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
22 En dag gikk han inn i en båt med sine disipler, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen. Og de satte av sted.
23 Men mens de seilte, falt han i søvn; og en storm kastet seg over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.
24 Og de kom til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.
25 Så sa han til dem: Hvor er deres tro? Og de ble redde og undret seg, og sa til hverandre: Hva slags mann er dette! For selv vinden og vannet befaler han, og de adlyder ham.
47 Da kvelden kom, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48 Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.
49 Da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de ropte ut.
50 For de så ham alle og ble skremt. Men umiddelbart snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg. Vær ikke redde.
51 Han steg opp i båten til dem, og vinden stilnet. De ble helt overveldet og forundret.
7 Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og vær ikke redde.
19 Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tredve stadier, så de Jesus gå på sjøen nærme seg båten; og de ble redde.
20 Men han sa til dem: «Det er meg, vær ikke redde.»
21 Da tok de villig imot ham i båten, og straks var båten ved landet de skulle til.
27 Men Jesus tok ham i hånden, løftet ham opp, og han reiste seg.
11 Så spurte de ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille? For havet stormet stadig sterkere.»
12 Han svarte: «Ta meg og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen er over dere.»
13 Likevel rodde mennene hardt for å få skipet til land, men de klarte det ikke, for havet stormet stadig sterkere mot dem.
8 Da Jesus merket det, sa han til dem: Dere lite troende, hvorfor diskuterer dere blant dere selv at dere ikke har brød?
27 Deretter sa han til Thomas: Rekk hit fingeren din og se hendene mine; og rekke hit hånden din og legg den i siden min. Vær ikke vantro, men troende.
22 Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud.
24 Straks ropte barnets far med tårer: Herre, jeg tror! Hjelp min vantro.
7 De vinket til sine samarbeidspartnere i den andre båten for å få hjelp. De kom og fylte begge båtene, så de begynte å synke.
42 Jesus sa til ham: Få synet ditt tilbake. Din tro har frelst deg.
9 For han og alle som var med ham, var forundret over fiskefangsten de hadde fått.
31 Hans disipler sa til ham: Du ser at folkemengden presser seg rundt deg, og så spør du: Hvem rørte ved meg?
4 Da han hadde avsluttet sin tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og kast ut garnene deres til fangst.»
17 Da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte.
6 Og han sa til dem: "Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere få fangst." De kastet det ut, og nå klarte de ikke å dra det inn på grunn av mengden med fisk.
7 Da sa den disippel som Jesus elsket til Peter: "Det er Herren." Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han på seg kappen (for han hadde ikke noe på seg) og kastet seg i sjøen.