Matteus 14:31

KJV 1769 norsk

Og straks rakte Jesus ut hånden og grep ham, og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 22:14 : 14 Abraham kalte dette stedet for Jehova-jireh. Derfor sier man den dag i dag: På Herrens berg skal det bli sørget for.
  • Jak 1:6-8 : 6 Men la ham be i tro, uten å tvile. For den som tviler, er som en bølge i havet som drives og kastes av vinden. 7 For la ikke en slik mann tro at han skal få noe av Herren. 8 En tvesinnet mann er ustabil i all sin ferd.
  • 1 Pet 1:5 : 5 dere som ved Guds kraft blir bevart gjennom tro til en frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.
  • Matt 16:8 : 8 Da Jesus merket det, sa han til dem: Dere lite troende, hvorfor diskuterer dere blant dere selv at dere ikke har brød?
  • Matt 17:20 : 20 Jesus sa til dem: På grunn av deres vantro. For sannelig, jeg sier dere: Hvis dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra til dit, og det vil flytte seg. Ingenting vil være umulig for dere.
  • Mark 1:31 : 31 Han gikk bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp, og straks forlot feberen henne, og hun betjente dem.
  • Mark 1:41 : 41 Jesus ble fylt med medfølelse, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil, bli ren.
  • Mark 5:41 : 41 Og han tok barnet ved hånden og sa til henne: Talitha cumi, som betyr: Pike, jeg sier deg, stå opp.
  • Mark 11:23 : 23 Sannelig, jeg sier dere: Den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet, og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, det skal bli gjort for ham.
  • Mark 16:7 : 7 Men gå og si til disiplene hans og Peter at han går foran dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han har sagt dere.
  • Luk 22:31-32 : 31 Herren sa: Simon, Simon, se, Satan har krevd å få dere for å sikte dere som hvete. 32 Men jeg har bedt for deg, at din tro ikke må svikte. Og når du en gang vender om, så styrk dine brødre.
  • Luk 24:34 : 34 og sa: Herren er sannelig oppstått, og han har vist seg for Simon.
  • Apg 4:30 : 30 ved å strekke ut din hånd til helbredelse, og at tegn og under blir gjort ved navnet til din hellige tjener Jesus.
  • Rom 4:18-20 : 18 Mot håp trodde Abraham i håp, for at han kunne bli far til mange folkeslag, i samsvar med det som var sagt: Slik skal din ætt bli. 19 Og uten å svekkes i troen tenkte han ikke på sitt eget legeme, som allerede var nær døden, da han var omkring hundre år gammel, og heller ikke på Sara's døde morsliv. 20 Han tvilte ikke på Guds løfte av vantro, men ble styrket i troen og ga Gud ære,
  • 5 Mos 32:36 : 36 For Herren skal dømme sitt folk, og angre seg for sine tjenere, når han ser at deres kraft er borte, og det ingen stengt inne eller igjen.
  • Sal 138:7 : 7 Selv om jeg vandrer midt i nød, vil du gi meg liv. Du vil rekke ut din hånd mot mine fienders vrede, din høyre hånd skal frelse meg.
  • Jes 63:12 : 12 Som ledet dem ved Moses' høyre hånd med sin herlighetens arm, delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn?
  • Matt 6:30 : 30 Hvis Gud kler gresset på marken slik, som står i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer vil han ikke da kle dere, dere lite troende?
  • Matt 8:26 : 26 Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble helt stille.
  • 1 Tim 2:8 : 8 Derfor ønsker jeg at mennene ber overalt, løfter hellige hender uten vrede og tvil.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    24 Men båten var nå midt ute på sjøen, kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.

    25 Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26 Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: Det er et spøkelse. Og de ropte i frykt.

    27 Men straks sa Jesus til dem: Vær ved godt mot; det er meg; frykt ikke.

    28 Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så byd meg å komme til deg på vannet.

    29 Og han sa: Kom. Og da Peter var kommet ut av båten, gikk han på vannet for å komme til Jesus.

    30 Men da han så vinden blåse hardt, ble han redd, og begynte å synke, han ropte og sa: Herre, redd meg.

  • 80%

    35 Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36 Og da de hadde sendt bort folkemengden, tok de ham med i båten som han satt i. Og det var også andre små båter med ham.

    37 Og en voldsom storm oppsto, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38 Han selv lå akter i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: Stillhet, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikkstille.

    40 Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere enda ikke tro?

    41 Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han, siden til og med vinden og sjøen lyder ham?

  • 79%

    23 Og da han gikk om bord i båten, fulgte disiplene hans ham.

    24 Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, slik at båten var dekket av bølgene, men han sov.

    25 Da kom disiplene til ham, vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under!

    26 Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble helt stille.

    27 Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vinden og sjøen adlyder ham.

  • 77%

    32 Og da de kom inn i båten, løyet vinden.

    33 Og de som var i båten kom og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

  • 75%

    22 En dag gikk han inn i en båt med sine disipler, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen. Og de satte av sted.

    23 Men mens de seilte, falt han i søvn; og en storm kastet seg over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.

    24 Og de kom til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

    25 Så sa han til dem: Hvor er deres tro? Og de ble redde og undret seg, og sa til hverandre: Hva slags mann er dette! For selv vinden og vannet befaler han, og de adlyder ham.

  • 75%

    47 Da kvelden kom, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

    48 Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.

    49 Da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de ropte ut.

    50 For de så ham alle og ble skremt. Men umiddelbart snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg. Vær ikke redde.

    51 Han steg opp i båten til dem, og vinden stilnet. De ble helt overveldet og forundret.

  • 7 Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og vær ikke redde.

  • 74%

    19 Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tredve stadier, så de Jesus gå på sjøen nærme seg båten; og de ble redde.

    20 Men han sa til dem: «Det er meg, vær ikke redde.»

    21 Da tok de villig imot ham i båten, og straks var båten ved landet de skulle til.

  • 27 Men Jesus tok ham i hånden, løftet ham opp, og han reiste seg.

  • 72%

    11 Så spurte de ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille? For havet stormet stadig sterkere.»

    12 Han svarte: «Ta meg og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen er over dere.»

    13 Likevel rodde mennene hardt for å få skipet til land, men de klarte det ikke, for havet stormet stadig sterkere mot dem.

  • 8 Da Jesus merket det, sa han til dem: Dere lite troende, hvorfor diskuterer dere blant dere selv at dere ikke har brød?

  • 27 Deretter sa han til Thomas: Rekk hit fingeren din og se hendene mine; og rekke hit hånden din og legg den i siden min. Vær ikke vantro, men troende.

  • 22 Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud.

  • 24 Straks ropte barnets far med tårer: Herre, jeg tror! Hjelp min vantro.

  • 7 De vinket til sine samarbeidspartnere i den andre båten for å få hjelp. De kom og fylte begge båtene, så de begynte å synke.

  • 42 Jesus sa til ham: Få synet ditt tilbake. Din tro har frelst deg.

  • 9 For han og alle som var med ham, var forundret over fiskefangsten de hadde fått.

  • 31 Hans disipler sa til ham: Du ser at folkemengden presser seg rundt deg, og så spør du: Hvem rørte ved meg?

  • 4 Da han hadde avsluttet sin tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og kast ut garnene deres til fangst.»

  • 17 Da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte.

  • 68%

    6 Og han sa til dem: "Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere få fangst." De kastet det ut, og nå klarte de ikke å dra det inn på grunn av mengden med fisk.

    7 Da sa den disippel som Jesus elsket til Peter: "Det er Herren." Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han på seg kappen (for han hadde ikke noe på seg) og kastet seg i sjøen.