Matteus 14:9

KJV 1769 norsk

Kongen ble bedrøvet, men for edens skyld, og på grunn av dem som satt til bords med ham, befalte han at det skulle bli gitt henne.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 30:5-8 : 5 Men hvis faren forbyr det samme dag han hører om det, skal ingen av hennes løfter eller forpliktelser hun har bundet seg til gjelde, og Herren skal tilgi henne, fordi faren forbød det. 6 Og hvis hun har en ektemann da hun gir sitt løfte eller sier noe som forplikter henne, 7 og hennes ektemann hører om det og forholder seg taus samme dag, da skal hennes løfter stå ved lag, og enhver forpliktelse hun har bundet seg til skal gjelde. 8 Men hvis ektemannen forbyr det samme dag han hører det, da skal han gjøre hennes løfte hun gav og det hun sa som forpliktet henne uten virkning, og Herren skal tilgi henne.
  • Dom 11:30-31 : 30 Jefta avla et løfte til Herren og sa: «Hvis du uten tvil gir ammonittene i mine hender, 31 da skal det som enn kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»
  • Dom 11:39 : 39 Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i henhold til det løftet han hadde gitt. Hun hadde ikke vært med noen mann. Og det ble en skikk i Israel,
  • Dom 21:1 : 1 Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til en benjaminitisk mann.
  • Dom 21:7-9 : 7 Hvordan skal vi gi hustruer til dem som er igjen, når vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem våre døtre? 8 Så spurte de: Hvilken stamme blant Israel kom ikke opp til Herren i Mispa? Se, ingen fra Jabesj-Gilead hadde kommet til leiren. 9 Folket ble talt opp, og det var ingen av innbyggerne i Jabesj-Gilead der. 10 Menigheten sendte dit tolv tusen av de modigste mennene og befalte dem: Gå og slå ned innbyggerne i Jabesj-Gilead med sverd, også kvinner og barn. 11 Dette er hva dere skal gjøre: Utrydd enhver mann og enhver kvinne som har kjent en mann ved samliv. 12 Blant innbyggerne i Jabesj-Gilead fant de fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent noen mann. De brakte dem til leiren i Sjilo i Kanaan. 13 Hele menigheten sendte noen for å snakke vennlig med benjaminittene som var i klippen Rimmon, og for å innby dem til fred. 14 Benjamin vendte tilbake den tiden; de ga dem kvinnene fra Jabesj-Gilead som de hadde spart, men det var ikke nok for dem. 15 Folket angret det som hadde skjedd med Benjamin, for Herren hadde laget et brudd i Israels stammer. 16 Da sa menighetens eldste: Hvordan skal vi skaffe hustruer til dem som er igjen, når kvinnene er utryddet fra Benjamin? 17 De sa: De som har overlevd fra Benjamin, må få en arv, så det ikke blir utslettet en stamme fra Israel. 18 Men vi kan ikke gi dem hustruer fra våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en hustru til Benjamin. 19 Da sa de: Se, det er en årlig høytid for Herren i Sjilo, som ligger nord for Betel, på østsiden av veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona. 20 Så ga de benjaminittene følgende beskjed: Gå og legg dere i bakhold i vinmarkene. 21 Når dere ser at jentene i Sjilo kommer ut for å danse, skal dere komme ut av vinmarkene, og hver mann skal fange seg en hustru blant Sjilos døtre og dra til Benjamins land. 22 Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær vennlige mot dem for vår skyld, for vi har ikke vært i stand til å skaffe hver mann en hustru i krigen. For dere ga dem ikke, slik at dere ville være skyldige. 23 Benjaminittene gjorde som foreslått, og hver manns hustru var en av dem som danset, som de fanget. Så dro de og vendte tilbake til sitt eget arveland, bygde opp byene sine og bosatte seg der.
  • 1 Sam 14:24 : 24 Israels menn var i nød den dagen, for Saul hadde latt folket sverge en ed og sagt: 'Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender.' Derfor smakte ingen av folket mat.
  • 1 Sam 14:28 : 28 En av folket svarte: 'Din far har strengt befalt folket med en ed og sagt: Forbannet være den som spiser mat i dag. Og folket var utslitt.'
  • 1 Sam 14:39-45 : 39 For så sant Herren lever, han som frelste Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.' Men ingen av folket svarte ham. 40 Da sa han til hele Israel: 'Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal stå på den andre siden.' Folket sa til Saul: 'Gjør hva som synes godt for deg.' 41 Så sa Saul til Herren, Israels Gud: 'Gi et fullkomment kast.' Og lotten falt på Saul og Jonatan, men folket gikk fri. 42 Saul sa: 'Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn.' Og Jonatan ble tatt. 43 Saul sa til Jonatan: 'Fortell meg hva du har gjort.' Jonatan fortalte ham og sa: 'Jeg smakte bare litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden, og se, jeg må dø.' 44 Saul svarte: 'Gud gjøre slik og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.' 45 Men folket sa til Saul: 'Skal Jonatan dø, han som har skapt denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hårstrå på hans hode skal falle til jorden, for i dag har han arbeidet med Gud.' Så fritok folket Jonatan, og han døde ikke.
  • 1 Sam 25:22 : 22 Måtte Gud gjøre så, ja enda mer, med Davids fiender, hvis jeg lar en eneste mann bli igjen til morgengry fra dem som tilhører ham.»
  • 1 Sam 25:32-34 : 32 David sa til Abigail: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg. 33 Og velsignet være ditt fornuftige råd, og velsignet være du som har holdt meg tilbake fra å utgyte blod og å ta hevn med min egen hånd. 34 Sannelig, som Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet meg i møte, ville ingen mannlige i Nabals hus blitt etterlatt ved daggry.»
  • 1 Sam 28:10 : 10 Saul sverget til henne ved Herren: Så sant Herren lever, skal ingen straff ramme deg for dette.
  • 2 Kong 6:31-33 : 31 Han sa: Måtte Gud gjøre slik og mer med meg, om hodet til Elisa, sønn av Safat, blir lov å stå over ham denne dagen! 32 Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt sammen med ham. Kongen sendte en mann foran seg, men før budet kom fram til ham, sa han til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt for å ta mitt hode? Hold døren lukket og steng ham ute når budet kommer. Er ikke lyden av hans herres føtter rett bak ham? 33 Mens han ennå hadde samtale med dem, så kom budet ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg da vente på Herren lenger?
  • Fork 5:2 : 2 Vær ikke rask med din munn, og la ikke ditt hjerte skynde seg med å uttale noe for Gud; for Gud er i himmelen, og du er på jorden, derfor la dine ord være få.
  • Dan 6:14-16 : 14 Da kongen hørte disse ord, ble han svært bekymret over Daniel og satte seg fore å redde ham: og han strevde til solnedgang for å frelse ham. 15 Disse menn samlet seg igjen mot kongen og sa: Vit, konge, at det er lov hos mederne og perserne, at ingen bestemmelse eller forordning som kongen fastsetter kan endres. 16 Da befalte kongen, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen talte til Daniel og sa: Din Gud, som du stadig tjener, vil frelse deg.
  • Matt 14:1 : 1 På den tiden hørte Herodes, landshøvdingen, om ryktet om Jesus.
  • Matt 14:5 : 5 Og da han ville få ham drept, fryktet han folkemengden, fordi de regnet ham som en profet.
  • Matt 27:17-26 : 17 Da de var samlet, spurte Pilatus dem: Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, Barabbas eller Jesus som kalles Kristus? 18 For han visste at de hadde utlevert Jesus av misunnelse. 19 Da han satt på dommersetet, sendte hans kone ham en beskjed, og sa: Ha ingenting med denne rettferdige mannen å gjøre; for jeg har lidd mye i dag i en drøm på grunn av ham. 20 Men overprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om Barabbas og få Jesus ødelagt. 21 Landshøvdingen svarte og sa til dem: Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri? De sa: Barabbas. 22 Pilatus sa til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus som kalles Kristus? De sa alle: La ham bli korsfestet. 23 Landshøvdingen sa: Hva ondt har han gjort? Men de ropte enda høyere, og sa: La ham bli korsfestet. 24 Da Pilatus så at ingenting hjalp, men at han snarere ble voldelig, tok han vann, vasket hendene foran folkemengden, og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod; dette får dere ta ansvaret for. 25 Da svarte hele folket: Hans blod må komme over oss og våre barn. 26 Så ga han dem Barabbas fri, og etter å ha pisket Jesus, overga han ham til å bli korsfestet.
  • Mark 6:14 : 14 Kong Herodes hørte om ham, for hans navn var kjent, og han sa: Johannes døperen er stått opp fra de døde, derfor virker disse mektige gjerningene i ham.
  • Mark 6:20 : 20 For Herodes fryktet Johannes, idet han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og han holdt ham i akt. Når han hørte ham, gjorde han mange ting, og han hørte ham gjerne.
  • Mark 6:26 : 26 Kongen ble meget bedrøvet, men på grunn av sin ed og for dem som satt med ham, ville han ikke avvise henne.
  • Luk 13:32 : 32 Han svarte dem: Gå og si til den reven: Se, jeg driver ut onde ånder og helbreder i dag og i morgen, og den tredje dagen er jeg ferdig.
  • Joh 19:12-16 : 12 Fra da av forsøkte Pilatus å frigi ham, men jødene ropte: «Hvis du lar denne mannen gå, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, taler mot keiseren.» 13 Da Pilatus hørte dette, førte han Jesus ut og satte seg på dommersetet på et sted som heter «Stenbelagt»; på hebraisk «Gabbata». 14 Det var forberedelsesdagen til påsken, omkring den sjette time. Han sa til jødene: «Se deres konge!» 15 De ropte da: «Bort med ham, bort med ham, korsfest ham!» Pilatus sa til dem: «Skal jeg korsfeste deres konge?» Yppersteprestene svarte: «Vi har ingen konge, bare keiseren.» 16 Da overga han Jesus til dem for å bli korsfestet. Og de tok Jesus og førte ham bort.
  • Apg 24:23-27 : 23 Han befalte en centurion å holde Paulus i varetekt, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans bekjente i å besøke ham eller tjene ham. 24 Etter noen dager kom Felix med sin kone Drusilla, som var jødisk, og han sendte bud etter Paulus og hørte ham angående troen på Kristus. 25 Mens han resonnerte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: Gå bort for nå, når jeg finner det passende, vil jeg kalle deg tilbake. 26 Han håpet også at Paulus skulle gi ham penger, slik at han kunne sette ham fri. Derfor sendte han ofte etter ham og snakket med ham. 27 Etter to år ble Porcius Festus etterfølger av Felix. For å gjøre jødene til lags, lot Felix Paulus bli i fengsel.
  • Apg 25:3-9 : 3 og ba om en tjeneste mot Paulus, nemlig at han skulle bli sendt til Jerusalem, ettersom de planla å drepe ham på veien. 4 Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv snart ville dra dit. 5 Derfor sa han: La dem blant dere som har myndighet, bli med meg og anklage denne mannen dersom det er noe ondt i ham. 6 Etter å ha blitt der i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea, og neste dag satt han seg på dommersetet og beordret at Paulus skulle føres fram. 7 Da han var kommet, sto jødene som hadde kommet fra Jerusalem omkring ham og la fram mange alvorlige anklager mot Paulus, som de ikke kunne bevise. 8 Mens Paulus forsvarte seg selv, sa han: Jeg har ikke gjort noe galt, verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren. 9 Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, spurte Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt for disse tingene der, foran meg?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Mark 6:16-28
    13 vers
    92%

    16Men da Herodes hørte om det, sa han: Det er Johannes, som jeg halshugget. Han er stått opp fra de døde.

    17For Herodes hadde selv, på grunn av Herodias, sin bror Filips hustru, fått Johannes arrestert og satt i fengsel, for han hadde giftet seg med henne.

    18For Johannes hadde sagt til Herodes: Det er ikke lov for deg å ha din brors hustru.

    19Derfor var Herodias sint på ham og ønsket å drepe ham, men hun kunne ikke.

    20For Herodes fryktet Johannes, idet han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og han holdt ham i akt. Når han hørte ham, gjorde han mange ting, og han hørte ham gjerne.

    21Og da en passende dag kom, og Herodes holdt gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn, høvedsmenn og ledende menn i Galilea,

    22Så kom Herodias' datter inn og danset. Hun gledet Herodes og dem som satt til bords med ham, og kongen sa til piken: Be meg om hva du vil, og jeg skal gi deg det.

    23Han sverget til henne: Hva du enn ber om, skal jeg gi deg, opp til halvparten av mitt rike.

    24Hun gikk ut og sa til sin mor: Hva skal jeg be om? Hun sa: Johannes døperens hode.

    25Straks gikk hun med hast inn til kongen og sa: Jeg ønsker at du umiddelbart gir meg Johannes døperens hode på et fat.

    26Kongen ble meget bedrøvet, men på grunn av sin ed og for dem som satt med ham, ville han ikke avvise henne.

    27Han sendte straks en bøddel og befalte at hans hode skulle bli brakt. Bøddelen gikk og halshugget ham i fengselet.

    28Han brakte hodet hans på et fat og ga det til piken, og piken ga det til sin mor.

  • Matt 14:3-8
    6 vers
    86%

    3For Herodes hadde grep om Johannes, bundet ham og satt ham i fengsel på grunn av Herodias, sin bror Filips kone.

    4For Johannes hadde sagt til ham: Det er ikke lovlig for deg å ha henne.

    5Og da han ville få ham drept, fryktet han folkemengden, fordi de regnet ham som en profet.

    6Men da Herodes' fødselsdag ble feiret, danset datteren til Herodias for dem, og det behaget Herodes.

    7Han lovet derfor med en ed å gi henne hva som helst hun ville be om.

    8Og hun, etter å ha blitt instruert av sin mor, sa: Gi meg Johannes døperens hode på et fat her.

  • Matt 14:10-11
    2 vers
    84%

    10Og han sendte bud, og lot halshugge Johannes i fengselet.

    11Og hans hode ble brakt på et fat, og gitt til piken, og hun ga det til sin mor.

  • 2 Kong 9:33-34
    2 vers
    72%

    33Han sa: Kast henne ned! Så kastet de henne ned, og noe av blodet hennes sprutet på veggen og hestene, og han trampet på henne.

    34Da han gikk inn, spiste og drakk han og sa: Se til den forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.

  • Luk 9:9
    71%

    9Men Herodes sa: Johannes, jeg har halshugd; men hvem er da dette som jeg hører slike ting om? Og han ønsket å se ham.

  • Luk 3:19-20
    2 vers
    70%

    19Men Herodes landsfyrsten, som var blitt refs av ham for Herodias, sin bror Filips hustru, og for alle de onde gjerningene Herodes hadde gjort,

    20la enda dette til alt annet, at han kastet Johannes i fengsel.

  • 1 Kong 3:24-27
    4 vers
    70%

    24Og kongen sa: Bring meg et sverd. Og de brakte et sverd til kongen.

    25Kongen sa: Del det levende barnet i to og gi halvparten til den ene og halvparten til den andre.

    26Da talte kvinnen som var mor til det levende barnet til kongen, for hun ble overveldet av kjærlighet for sin sønn, og hun sa: Min herre, gi henne det levende barnet og drep det ikke. Men den andre sa: La det verken være mitt eller ditt, men del det.

    27Så svarte kongen og sa: Gi henne det levende barnet, og drep det ikke, hun er barnets mor.

  • 2 Sam 14:15-16
    2 vers
    67%

    15Nå har jeg kommet for å tale dette til min herre kongen fordi folket har skapt frykt i mitt hjerte. Din tjenestekvinne tenkte: 'La meg tale til kongen, kanskje vil kongen innfri tjenestekvinnens bønn.'

    16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne fra mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.

  • 2 Kong 6:28
    66%

    28Kongen spurte henne: Hva er i veien med deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg, Gi sønnen din, så vi kan spise ham i dag, og i morgen kan vi spise min sønn.

  • Matt 22:6-7
    2 vers
    66%

    6Og de andre tok tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.

    7Da kongen hørte om dette, ble han rasende. Han sendte sine hærskarer, ødela morderne og satte byen deres i brann.

  • Est 9:14
    66%

    14Kongen befalte at det skulle bli gjort slik, og dekretet ble gitt i Susa; og de hengte Hamans ti sønner.

  • Luk 23:15-16
    2 vers
    66%

    15Heller ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Se, han har ikke gjort noe som fortjener døden.

    16Derfor vil jeg irettesette ham og så løslate ham.

  • Luk 9:7
    66%

    7Nå hørte Herodes fjerdingsfyrsten om alt det som ble gjort av ham, og han ble forvirret fordi noen sa at Johannes var reist opp fra de døde.

  • 2 Kong 11:16
    65%

    16De grep henne, og hun gikk den veien hestene kom inn til kongens hus, og der ble hun drept.

  • 2 Sam 14:11-13
    3 vers
    65%

    11Kvinnen sa: "Vær så snill, la kongen huske Herren din Gud, så ingen får utføre blodhevn og ødelegge min sønn." Han sa: "Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden."

    12Kvinnen sa: "La din tjenestekvinne få tale enda et ord til min herre kongen." Han sa: "Tal."

    13Kvinnen sa: "Hvorfor har du da tenkt ut en slik ting mot Guds folk? Kongen taler som en skyldig ved ikke å hente hjem den forviste.

  • Mark 15:6
    65%

    6Under høytiden hadde han for vane å løslate en fange for folket, den de ønsket.

  • Fork 8:2
    65%

    2Jeg råder deg til å holde kongens befaling, og det med tanke på Guds ed.

  • Mark 5:43
    65%

    43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.

  • 2 Sam 14:18
    65%

    18Kongen svarte kvinnen: "Skjul ikke for meg det jeg vil spørre deg om." Kvinnen sa: "La min herre kongen tale."

  • 2 Krøn 23:15
    65%

    15Så grep de henne, og da hun kom til inngangen til hesteporten ved kongens hus, drepte de henne der.

  • 2 Sam 13:17
    65%

    17Han kalte på sin tjener som betjente ham, og sa: Sett denne kvinnen ut herfra og lås døren etter henne.

  • 1 Kong 2:31
    65%

    31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham ned og begrav ham, for å fjerne uskyldig blod som Joab utøste, fra meg og min fars hus.