Mika 3:1
Og jeg sa: Hør, jeg ber dere, ledere av Jakob, og dere fyrster i Israels hus; er det ikke deres oppgave å kjenne rettferdig dom?
Og jeg sa: Hør, jeg ber dere, ledere av Jakob, og dere fyrster i Israels hus; er det ikke deres oppgave å kjenne rettferdig dom?
Og jeg sa: Hør, jeg ber dere, dere høvdinger i Jakobs hus og dere fyrster i Israels hus! Er det ikke dere som skal kjenne retten?
Jeg sa: Hør nå, dere overhoder for Jakob, dere fyrster i Israels hus! Er det ikke dere som skal kjenne retten?
Jeg sa: Hør nå, dere ledere i Jakob, dere høvdinger i Israels hus! Er det ikke deres oppgave å kjenne retten?
Hør nå, dere ledere av Jakobs hus og høvdinger for Israels folk: Forstår dere ikke hva rettferdighet egentlig betyr?
Og jeg sa: Hør, jeg ber dere, dere ledere av Jakobs hus og høvdinger av Israels hus! Er det ikke deres oppgave å kjenne rettferdighet?
Og jeg sa, Hør nå, jeg ber dere, O ledere av Jakob, og dere prinsene i Israels hus; er det ikke deres plikt å kjenne rettferdigheten?
Og jeg sa: Lytt nå, ledere i Jakob, og dere fyrster i Israels hus! Burde ikke dere kjenne rettferdigheten?
Og jeg sa: Lytt, dere ledere av Jakob og høvdinger i Israels hus! Bør dere ikke kjenne til rett og rettferdighet?
Og jeg sa: Hør, jeg ber dere, dere ledere av Jakob, og dere fyrster av Israels hus; er det ikke dere som burde kjenne til rettferdighet?
Og jeg sa: Hør, jeg ber dere, ledere av Jakob og fyrster i Israels hus; er det ikke deres plikt å kjenne til rettferdighet?
Og jeg sa: Hør, jeg ber dere, dere ledere av Jakob, og dere fyrster av Israels hus; er det ikke dere som burde kjenne til rettferdighet?
Og jeg sa: «Hør nå, ledere av Jakob og herskere i Israels hus: Er det ikke dere som skal kjenne retten?
Then I said: "Hear now, leaders of Jacob and rulers of the house of Israel: Is it not your responsibility to know justice?
Hør nå, dere ledere av Jakob og styrende av Israels hus! Er det ikke deres plikt å kjenne til rettferdighet?
Og jeg sagde: Hører dog, I Hoveder i Jakob, og I Fyrster i Israels Huus! (burde) I ikke at vide Dommen?
And I said, Hear, I pray you, O leaders of Jacob, and you rulers of the house of Israel; Is it not for you to know justice?
And I said, Hear, I pray you, O heads of Jacob, and ye princes of the house of Israel; Is it not for you to know judgment?
Jeg sa: «Vær så snill, hør etter, dere ledere av Jakob, og herskere over Israels hus: Er det ikke deres plikt å kjenne til rettferdighet?
Og jeg sier: Hør, jeg ber dere, ledere av Jakob, og dere dommere i Israels hus, er det ikke dere som skal forstå dommen?
Og jeg sa: Hør, jeg ber dere, dere høvdinger av Jakob og herskere i Israels hus: Er det ikke deres oppgave å kjenne rettferdighet?
Og jeg sa: Hør nå, dere ledere av Jakob og styrere av Israels folk: Er det ikke for dere å kjenne til det som er rett?
Heare, o ye heades of the house of Iacob, and ye leders of the house of Israel: Shulde not ye knowe, what were laufull and right?
And I sayd, Heare, I pray you, O heads of Iaakob, and yee princes of the house of Israel: should not ye knowe iudgement?
And I saide, heare I pray you O heads of Iacob, & ye princes of the house of Israel, shoulde not ye know iudgement?
¶ And I said, Hear, I pray you, O heads of Jacob, and ye princes of the house of Israel; [Is it] not for you to know judgment?
I said, "Please listen, you heads of Jacob, And rulers of the house of Israel: Isn't it for you to know justice?
And I say, `Hear, I pray you, heads of Jacob, And ye judges of the house of Israel, Is it not for you to know the judgment?
And I said, Hear, I pray you, ye heads of Jacob, and rulers of the house of Israel: is it not for you to know justice?
And I said, Hear, I pray you, ye heads of Jacob, and rulers of the house of Israel: is it not for you to know justice?
And I said, Give ear, now, you heads of Jacob and rulers of the people of Israel: is it not for you to have knowledge of what is right?
I said, "Please listen, you heads of Jacob, and rulers of the house of Israel: Isn't it for you to know justice?
God Will Judge Judah’s Sinful Leaders I said,“Listen, you leaders of Jacob, you rulers of the nation of Israel! You ought to know what is just,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Men jeg er virkelig fylt med kraft ved Herrens ånd, med rettferdighet og styrke, til å forkynne Jakob hans overtredelse og Israel hans synd.
9Hør dette, jeg ber dere, ledere i Jakobs hus og fyrster i Israels hus, som avskyr rettferdig dom og forvrenger all rettferdighet,
1Hør dette, dere prester, lytt, dere av Israels hus; og legg øre til, du kongehus, for dommen er vent mot dere. Dere har vært en snare i Mispa, og et nett utspent over Tabor.
14Herren skal gå til doms med folkets eldste og de ledere: Dere har ødelagt vingården, og krigsbyttet fra de fattige er i deres hus.
15Hva betyr dette at dere knuser mitt folk i stykker og maler de fattiges ansikter? sier Herren, hærskarenes Gud.
2Dere som hater det gode og elsker det onde; som river av dem huden og kjøttet fra knoklene deres,
16Han dømte de fattiges og trengendes sak, da gikk det bra med ham. Var ikke dette å kjenne meg? Sier Herren.
17Men dine øyne og ditt hjerte er bare ute etter begjær, for å utøse uskyldig blod, og for undertrykkelse og vold, for å gjøre det.
17Skal den som hater rett styre? Og vil du fordømme den mest rettferdige?
18Er det passende å si til en konge: Du er ond? Og til fyrster: Dere er ugudelige?
11Lederne der dømmer for belønning, prestene underviser for lønn, og profetene spår for penger; likevel støtter de seg på HERREN og sier: Er ikke HERREN blant oss? Ingen ondt kan komme over oss.
17Lær å gjøre godt, søk rett, hjelp den undertrykte, døm de farløse, forsvar enken.
1Til den ledende musikeren, Al-taschith, en Miktam av David. Snakker dere virkelig rettferdig, dere forsamling? Dømmer dere rettferdig, dere mennesker?
13Hør og vitne mot Jakobs hus, sier Herren Gud, hærskarenes Gud,
10Hør Herrens ord, dere Sodomas herskere; lytt til vår Guds lov, dere Gomorras folk!
4Hør Herrens ord, Jakobs hus og alle slektene i Israels hus:
18Derfor hør, dere folkeslag, og kjenn, dere forsamlinger, hva som er blant dem.
20Forkynn dette i Jakobs hus og kunngjør det i Juda, si:
1Se, en konge skal regjere i rettferdighet, og fyrster skal styre med rett vurdering.
25Dere sier likevel: Herrens vei er ikke rettferdig. Hør nå, Israels hus; er ikke min vei rettferdig? Er ikke deres veier urettferdige?
4Derfor sa jeg: Sannelig, disse er fattige og uforstandige; for de kjenner ikke Herrens vei eller deres Guds dom.
5La meg gå til de store mennene og tale til dem; for de kjenner Herrens vei og deres Guds dom. Men også disse har brutt åket helt, de har revet i stykker båndene.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele familien som jeg førte opp fra landet Egypt, og sa,
1Rettferdig er du, Herre, når jeg påkaller deg, men la meg tale med deg om dine dommer: Hvorfor lykkes de ugudelige på sine veier? Hvorfor er alle glade som handler med svik?
16Og jeg påla deres dommere den gangen: Hør på sakene mellom deres brødre og døm rettferdig mellom hver mann og hans bror og den fremmede som er hos ham.
17Dere skal ikke vise noen fordommer i dommen; dere skal høre på de små som de store; vær ikke redd for menneskers ansikt, for dommen tilhører Gud. Og den saken som er for vanskelig for dere, bring den til meg, så skal jeg høre den.
1Hør det ordet som Herren taler til dere, Israels hus.
1Hør Herrens ord, dere Israels barn: For Herren har en strid med innbyggerne i landet, fordi det ikke finnes sannhet, barmhjertighet eller kunnskap om Gud i landet.
3Hvorfor lar du meg se urett og påfører meg lidelse? Ran og vold er foran meg, og det er strid og splid.
6Han sa til dommerne: «Vær nøye med det dere gjør, for dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren, som er med dere i dommene.
17Dere har slitt Herren ut med deres ord. Likevel sier dere: Hvordan har vi slitt ham ut? Når dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og han har behag i dem; eller: Hvor er dommens Gud?
11Og om huset til kongen av Juda, si: Hør Herrens ord;
2Hvor lenge vil dere dømme urettferdig og vise fordel for de onde? Selah.
1Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles ved navnet Israel og har kommet fra Judas slekt, dere som sverger ved Herrens navn og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet og rettferdighet.
10De vet ikke å gjøre rett, sier Herren, de som samler opp vold og ran i sine palasser.
20Men, Herre, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt frem min sak.
2For å hindre de trengende i å få rettferdighet og ta bort de fattiges rett i mitt folk, slik at enker blir deres bytte, og de kan plyndre de farløse!
28De har blitt fete, de stråler: ja, de overstiger de ondes gjerninger: de forsvarer ikke de farløses rett, men likevel lykkes de; de forsvarer ikke den trengendes rett.
29Skal jeg ikke straffe for dette, sier Herren, skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
23Dine fyrster er opprørere og kamerater med tyver; hver og en elsker bestikkelser og jager etter belønninger. De dømmer ikke de farløse, og enkenes sak kommer ikke frem for dem.
3De utfører ondt med begge hendene flittig; fyrsten krever, dommeren er ute etter bestikkelser, og den mektige uttrykker sine onde ønsker. Slik vrir de det til.
9Så sier Herren Gud: La det være nok for dere, dere Israels fyrster: fjern vold og plyndring, og gjennomfør rettferdighet og rett, ta vekk deres urettferdige avgifter fra mitt folk, sier Herren Gud.
12For jeg kjenner deres mange overtredelser og deres store synder: dere undertrykker de rettferdige, tar imot bestikkelser og forvender de fattiges rett ved porten.
7Dere som gjør rettferdighet bitter som malurt og lar rettferdighet falle til jorden,
7For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans behagelige plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; for rettferdighet, men se, et klagerop.
20Men dere sier, Herrens veger er ikke rettferdige. Dere, Israels hus, vil jeg dømme hver og en av dere etter deres veier.
3Så sier Herren: Utfør rettferdighet og rett, og frigi den som er plyndret, fra undertrykkerens hånd. Gjør ingen urett, gjør ikke vold mot den fremmede, den farløse eller enken, og ikke utøs uskyldig blod på dette stedet.
15Hør og gi akt; vær ikke stolte: for Herren har talt.
7Du som er kalt Jakobs hus, er Herrens ånd blitt begrenset? Er dette Hans verk? Gjør ikke mine ord godt for den som lever rettskaffent?
28Dere sier: 'Hvor er huset til fyrsten? Og hvor er boligene til de onde?'