4 Mosebok 26:65
For Herren hadde sagt om dem, at de sikkert skulle dø i ørkenen. Og ingen av dem var tilbake, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem, at de sikkert skulle dø i ørkenen. Og ingen av dem var tilbake, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ikke igjen noen av dem, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem: De skal dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt til dem at de alle skulle dø i ørkenen. Ingen av dem ble igjen, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
For Herren hadde sagt om dem: 'De skal visselig dø i ørkenen.' Og det ble ikke igjen noen mann av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt til dem: De skal dø i ørkenen. Og det ble ikke igjen en mann av dem, unntatt Caleb, sønn av Jefunneh, og Joshua, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen; og ingen av dem ble igjen, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
For Herren hadde sagt til dem at de skulle dø i ørkenen, og der ble ingen tilbake uten Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For HERREN hadde sagt om dem: 'De skal uten tvil dø i ørkenen.' Og ingen av dem overlevde, bortsett fra Caleb, Jephunns sønn, og Josva, Nun sin sønn.
For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt til dem: «De skal dø i ørkenen.» Og det ble ingen tilbake av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For the Lord had said of them, 'They will surely die in the wilderness.' Not one of them survived except Caleb son of Jephunneh and Joshua son of Nun.
For Herren hadde sagt om dem at de skulle dø i ørkenen; ingen ble igjen av dem, men Kales sønn av Jefunne og Josva, sønn av Nun.
Thi Herren havde sagt til dem: De skulle visseligen døe i Ørken; og der blev ingen tilovers af dem, uden Caleb, Jephunne Søn, og Josva, Nuns Søn.
For the LORD had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, except Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For the LORD had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Det var ikke en mann igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
for Herren sa om dem: 'De skal visselig dø i ørkenen;' og det var ingen igjen av dem bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem at de skulle dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem, Døden vil helt sikkert overvinne dem i ødemarken. Og av dem alle var det kun Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun, som fortsatt levde.
For Jehovah had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For the Lorde sayed vnto them that they shulde dye in ye wildernesse and that there shulde not be lefte a man of them: saue Caleb the sonne of Iephune and Iosua the sonne of Nun.
For ye LORDE sayde vnto the, yt they shulde dye in the wildernesse. And there was not one of them lefte, saue Caleb the sonne of Iephune and Iosua the sonne of Nun.
For the Lorde said of them, They shall die in the wildernes: so there was not left a man of them, saue Caleb the sonne of Iephunneh, and Ioshua the sonne of Nun.
For the Lorde sayde of them: They shall dye in the wyldernesse. And there was not left a man of them, saue Caleb the sonne of Iephune, and Iosuah the sonne of Nun.
For the LORD had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For Yahweh had said of them, They shall surely die in the wilderness. There was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
for Jehovah said of them, `They do certainly die in the wilderness;' and there hath not been left of them a man save Caleb son of Jephunneh, and Joshua son of Nun.
For Jehovah had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For Jehovah had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For the Lord had said of them, Death will certainly overtake them in the waste land. And of them all, only Caleb, the son of Jephunneh, and Joshua, the son of Nun, were still living.
For Yahweh had said of them, They shall surely die in the wilderness. There was not left a man of them, except Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For the LORD had said of them,“They will surely die in the wilderness.” And there was not left a single man of them, except Caleb son of Jephunneh and Joshua son of Nun.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Ingen menn som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke fullt ut fulgte meg.
12Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, sønn av Nun, for de fulgte Herren fullt ut.
13Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt for Herrens øyne, var gått til grunne.
35Jeg, Herren, har sagt det: Jeg vil gjøre dette mot hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg. I denne ørkenen skal de bli oppslukt, og der skal de dø.
36Og de menn som Moses sendte for å utforske landet, som vendte tilbake og fikk menigheten til å murre mot ham ved å spre dårlig rykte om landet,
37også de menn som spredte det dårlige ryktet om landet, døde av pesten foran Herren.
38Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde utforsket landet, levde fortsatt.
39Moses fortalte alt dette til Israels barn, og folket sørget sterkt.
29Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; alle som er talt opp, fra tjue år og oppover, dere som har mumlet mot meg,
30Dere skal ikke komme inn i det landet som jeg med ed lovde å gi dere, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
31Men de små barna deres, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.
32Men deres egne døde kropper skal falle i denne ørkenen.
35Sannelig, ingen av disse mennene i denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,
36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og han skal få det landet som han har trådt på, og til hans barn, fordi han fullt ut fulgte Herren.
37Også med meg var Herren sint for deres skyld, og sa: 'Du skal heller ikke gå inn der.'
62Og de som ble talt blant dem var tjuetre tusen, alle menn fra en måned og oppover: for de var ikke talt blant Israels barn, fordi det ikke var gitt noen arv til dem blant Israels barn.
63Dette er de som ble talt av Moses og Eleasar, presten, som talte opp Israels barn på Moabs sletter ved Jordan nær Jeriko.
64Men blant dem var det ikke en mann som Moses og Aron, presten, talte opp da de talte Israels barn i Sinaias ørken.
6Da kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesj-Barnea.
7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide landet; og jeg kom tilbake med rapport slik det lå i mitt hjerte.
23Så skal de ikke få se det landet som jeg med ed lovde deres fedre, verken noen av dem som har hånt meg, skal se det.
24Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd og i fullt og helt fulgte meg, ham vil jeg føre inn i det landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.
25(Nå bodde amalekittene og kanaaneerne i dalen.) I morgen skal dere snu og dra ut i ørkenen mot Rødehavet.
26Herren talte til Moses og til Aron og sa:
6For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til alle folkene, stridsmennene som kom ut av Egypt, var utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet, som Herren hadde sverget å gi til deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
19Og følgende er navnene på mennene: Av Judas stamme, Kaleb, Jefunnes sønn.
16Herren var ikke i stand til å føre dette folket inn i landet som han sverget å gi dem, derfor har han drept dem i ørkenen.
6Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde utforsket landet, rev i stykker klærne sine.
14Og perioden fra vi kom fra Kadesj-Barnea til vi krysset bekken Sered, var trettiåtte år, frem til hele generasjonen av stridsmenn var borte fra leiren, slik Herren hadde sverget til dem.
15For Herrens hånd var mot dem for å utslette dem fra leiren, helt til de var utryddet.
16Det skjedde da at alle stridsmennene var utslettet og døde bort fra folket,
6Fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.
15Som Herren hadde befalt sin tjener Moses, slik befalte Moses Josva, og slik gjorde Josva; han unnlot intet av alt det Herren hadde befalt Moses.
52Og Herren talte til Moses og sa,
11Men Korahs barn døde ikke.
3Og Moses og Eleasar, presten, talte med dem på Moabs sletter ved Jordan nær Jeriko, og sa,
21Dermed vil jeg ikke fra nå av drive ut noen fra foran dem av de nasjonene som Josva etterlot da han døde:
20Hebron ble gitt til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev ut de tre sønnene av Anak derfra.
45Så var alle de som ble talt av Israels barn, etter deres fedrehus, fra tjue år og oppover, alle som var i stand til å dra ut til krig i Israel.
46Alle som ble talt, var seks hundre tusen tre tusen fem hundre og femti.
56Men markene til byen og landsbyene rundt, ga de til Kaleb, sønn av Jefunne.
5Men Gud hadde ikke behag i mange av dem, og de ble slått ned i ørkenen.
10Og nå, se, Herren har holdt meg i live, som han sa, disse førtifem årene siden Herren talte dette til Moses, mens Israels barn vandret i ørkenen; og nå, se, jeg er åttifem år gammel i dag.
3Vår far døde i ørkenen. Han var ikke blant dem som fulgte Korah og var i opprør mot Herren, men døde for sin egen synd, og han etterlot seg ingen sønner.
33Men levittene ble ikke telt blant Israels barn, slik Herren hadde befalt Moses.