Ruts bok 1:10

KJV 1769 norsk

Og de sa til henne: Vi vil følge deg tilbake til ditt folk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 16:3 : 3 men til de hellige som er på jorden, og de æreverdige, i dem har jeg all min glede.
  • Sal 119:63 : 63 Jeg er en venn av alle som frykter deg, og av dem som holder dine forskrifter.
  • Sak 8:23 : 23 Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dager skal det skje at ti menn fra alle nasjoners språk skal gripe en jødisk manns kappe og si: Vi vil gå med deg, for vi har hørt at Gud er med dere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    11Men Noomi sa: Vend om, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg flere sønner i mitt liv, som kan bli deres menn?

    12Vend tilbake, mine døtre, gå! For jeg er for gammel til å gifte meg igjen. Om jeg skulle si at jeg har håp, og om jeg i natt fikk en mann og til og med fødte sønner,

    13Skulle dere da vente på dem til de ble voksne? Skulle dere avholde dere for dem og ikke få ektemenn? Nei, mine døtre, det er mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd er vendt imot meg.

    14Da gråt de høyt igjen: Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut klamret seg til henne.

    15Noomi sa: Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Følg henne du også!

    16Men Rut svarte: Søk ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake fra deg, for hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

    17Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli gravlagt. Må Herren gjøre det samme mot meg og enda mer, om noe annet enn døden skal skille oss.

    18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne om det.

    19Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Da de kom dit, ble hele byen oppskaket over dem, og kvinnene sa: Er dette Noomi?

    20Hun svarte dem: Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet svært bittert for meg.

    21Jeg dro bort full, men Herren har ført meg hjem igjen tom. Hvorfor kalle meg Noomi når Herren har vitnet mot meg og Den Allmektige har latt det gå meg ille?

    22Så vendte Noomi hjem igjen, og med henne Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, som kom tilbake fra Moabs land. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.

  • Rut 1:1-9
    9 vers
    84%

    1Det skjedde en gang da dommerne styrte, at det var hungersnød i landet. Og en mann fra Betlehem i Juda dro for å oppholde seg midlertidig i Moabs land, han og hans kone og deres to sønner.

    2Mannen het Elimelek, hans kone het Noomi, og hans to sønner het Mahlon og Kiljon, efraitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og ble der.

    3Men Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.

    4De tok seg koner fra Moabs kvinner; den ene het Orpa, og den andre het Rut. De levde der i omtrent ti år.

    5Så døde også både Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og mannen sin.

    6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde sørget for sitt folk og gitt dem mat.

    7Hun dro fra det stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne. De satte kursen mot Juda-landet.

    8Noomi sa da til sine svigerdøtre: Gå, vend tilbake hver til sin mors hus. Må Herren vise godhet mot dere, slik dere har gjort mot de døde og mot meg.

    9Måtte Herren gi dere fred, hver av dere i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de brast i gråt.

  • 1Da sa svigermoren hennes, Naomi, til henne: Min datter, skal jeg ikke søke et hjem for deg, så du kan få det godt?

  • 75%

    19Hennes svigermor sa til henne: Hvor har du sanket i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som tok hensyn til deg. Så fortalte hun svigermoren hvem hun hadde arbeidet hos, og sa: Mannens navn, som jeg arbeidet hos i dag, er Boas.

    20Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin godhet mot de levende og de døde. Naomi sa til henne: Mannen er en nær slektning til oss, en av våre nærmeste slektninger.

    21Rut moabittinnen sa: Han sa også til meg: Hold deg nær mine unge menn til de er ferdig med all min innhøsting.

    22Naomi sa til Rut, sin svigerdatter: Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så ingen møter deg på et annet jorde.

    23Så holdt hun seg nær Boas' tjenestepiker og sanket til slutten av bygginnhøstingen og hveteinnhøstingen; og hun bodde hos sin svigermor.

  • Rut 2:4-8
    5 vers
    75%

    4Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstemennene: Herren være med dere! De svarte ham: Herren velsigne deg!

    5Så spurte Boas sin tjener som var satt over høstemennene: Hvem tilhører denne unge kvinnen?

    6Tjeneren som var satt over høstemennene svarte: Det er den unge moabitt-kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.

    7Hun ba meg: Jeg ber deg, la meg samle og sanke etter høstemennene blant kornbåndene. Så kom hun og har holdt seg her fra morgen til nå, kun oppholdt seg litt i huset.

    8Da sa Boas til Rut: Lytt, min datter, gå ikke og sank korn på en annen mark og gå ikke bort herfra, men hold deg nær mine tjenestepiker.

  • 74%

    14Og kvinnene sa til No'omi: «Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en slektning. Måtte hans navn bli kjent i Israel.

    15Han skal være en fornyer av ditt liv og en forsørger i din alderdom. For din svigerdatter, som elsker deg og som er bedre for deg enn syv sønner, har født ham.»

  • 74%

    16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.

    17Hun sa: Disse seks målene bygg ga han meg, for han sa til meg: Gå ikke tomhendt til din svigermor.

  • Rut 2:1-2
    2 vers
    73%

    1Naomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og rik mann fra Elimeleks slekt; hans navn var Boas.

    2Rut moabittinnen sa til Naomi: La meg gå ut på marka og samle aks etter den som viser meg nåde. Naomi svarte henne: Gå, min datter.

  • 11Boas svarte henne: Det har blitt fortalt meg alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor, og landet der du ble født, for å komme til et folk som du ikke kjente fra før.

  • 11Og alle folket ved porten og de eldste sa: «Vi er vitner. Måtte Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus lik Rakel og Lea, de som bygde Israels hus, og måtte du gjøre ære i Efrata og bli kjent i Betlehem.

  • 32Det vil være slik at dersom du blir med oss, det som Herren gir oss av gode gaver, det vil vi gi deg også.

  • 17Mennene sa til henne: 'Vi vil være uten skyld angående denne eden som du har fått oss til å sverge.'

  • 55Hennes bror og mor sa: La den unge kvinnen være hos oss noen dager, minst ti, deretter kan hun dra.

  • 20Du kom bare i går, skal jeg så i dag la deg vandre hvileløst med oss? Jeg vet ikke hvor jeg drar. Vend tilbake og ta med dine brødre. Måtte barmhjertighet og sannhet være med deg.

  • 10Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! Din siste kjærlighet er enda større enn den første, siden du ikke har fulgt de unge menn, enten fattige eller rike.

  • 5Hun sa til henne: Alt du sier til meg, vil jeg gjøre.

  • 57De sa: Vi vil kalle den unge kvinnen og spørre henne selv.

  • 38Men at jeg skulle gå til min fars hus og til min slekt og finne en kone til hans sønn.

  • 14Mennene svarte henne: 'Vårt liv for deres liv, hvis dere ikke røper denne vår sak. Og når Herren har gitt oss landet, vil vi vise deg godhet og trofasthet.'