1 Mosebok 24:57
De sa: Vi vil kalle den unge kvinnen og spørre henne selv.
De sa: Vi vil kalle den unge kvinnen og spørre henne selv.
De sa: Vi vil kalle på den unge kvinnen og spørre henne selv.
De sa: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»
Da sa de: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»
Da sa de: «La oss spørre den unge kvinnen selv.»
De sa: "La oss kalle på jenta og spørre henne selv."
Og de sa, Vi vil kalle jenten og spørre henne.
De sa: «La oss kalle den unge kvinnen og spørre hva hun sier.»
De sa: 'La oss kalle piken og spørre henne selv.'
De sa: 'La oss kalle til jenta og spørre henne.'
De sa: «Vi skal kalle på jomfruen og spørre henne.»
De sa: 'La oss kalle til jenta og spørre henne.'
Da sa de: La oss kalle på den unge kvinnen og spørre henne selv.
Then they said, 'Let’s call the young woman and ask her about it.'
De sa: «La oss kalle på ungjenta og spørre henne selv.»
Og de sagde: Lader os kalde Pigen og spørge, hvad hun siger.
So they said, "We will call the young woman and ask her personally."
And they said, We will call the damsel, and enquire at her mouth.
De sa: «La oss kalle på den unge kvinnen og spørre henne.»
De sa: "La oss tilkalle den unge kvinnen og spørre henne selv.
De sa: Vi vil kalle på den unge kvinnen og spørre henne.
Og de sa: La oss spørre jenta selv og la henne bestemme.
And they sayde: let vs call the damsell and witt what she sayth to the matter.
Then sayde they: let vs call the damsell, and axe her, what she sayeth therto.
Then they said, We will call the maide, and aske her consent.
And they sayde: we wyll call the damsell, and enquire at her mouth.
And they said, We will call the damsel, and enquire at her mouth.
They said, "We will call the young lady, and ask her."
and they say, `Let us call for the young person, and ask at her mouth;'
And they said, We will call the damsel, and inquire at her mouth.
And they said, We will call the damsel, and inquire at her mouth.
And they said, We will send for the girl, and let her make the decision.
They said, "We will call the young lady, and ask her."
Then they said,“We’ll call the girl and find out what she wants to do.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
58De kalte Rebekka og spurte henne: Vil du dra med denne mannen? Hun svarte: Jeg vil dra.
59De lot da Rebekka, deres søster, dra av sted med sin amme, Abrahams tjener og hans menn.
12Han sa: Herre, min herre Abrahams Gud, gi meg suksess i dag og vis godhet mot min herre Abraham.
13Se, jeg står her ved vannkilden, og døtrene til mennene i byen kommer ut for å hente vann.
14La det bli slik at den unge kvinnen jeg sier til: «La meg få drikke litt vann fra krukken din», og som svarer: «Drikk, og jeg vil gi kamelene dine vann også», la henne være den du har utsett for din tjener Isak. Da skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.
15Før han var ferdig med å snakke, kom Rebekka ut, født av Betuel, sønn av Milka, Nahors kone, Abrahams bror, med krukken på skulderen.
16Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru, ingen mann hadde vært nær henne. Hun gikk ned til kilden og fylte krukken sin, og kom opp igjen.
17Tjeneren skyndte seg bort til henne og sa: La meg drikke litt vann fra krukken din, er du snill.
18Hun sa: Drikk, min herre. Hun skyndte seg å senke krukken på hånden sin, og ga ham å drikke.
19Da hun hadde gitt ham å drikke, sa hun: Jeg vil dra vann til kamelene dine også, til de er ferdige med å drikke.
20Og hun skyndte seg og tømte krukken sin i trauet, løp tilbake til brønnen for å dra mer vann, og dro opp for alle kamelene hans.
21Mannen betraktet henne i stillhet for å se om Herren hadde gitt ham et vellykket oppdrag eller ikke.
37Min herre fikk meg til å sverge at jeg ikke skulle ta en kone til hans sønn fra døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.
38Men at jeg skulle gå til min fars hus og til min slekt og finne en kone til hans sønn.
39Jeg sa til min herre: Hva om kvinnen ikke vil følge meg?
40Han sa til meg: Herren, for hvem jeg lever, vil sende sin engel med deg og gi deg suksess, så du kan finne en kone for min sønn fra min slekt og min fars hus.
41Da skal du være fri fra eden min når du kommer til min slekt; hvis de ikke gir deg en kvinne, vil du være fri fra eden min.
42I dag kom jeg til brønnen og sa: Herre, min herre Abrahams Gud, hvis du nå vil gi meg suksess på veien jeg går.
43Se, jeg står ved vannkilden, og når jomfruen kommer ut for å hente vann, vil jeg si til henne: La meg få drikke litt vann fra krukken din, er du snill.
44Og hvis hun sier til meg: «Både du må drikke, og jeg vil også dra opp til kamelene dine,» la det være den kvinnen som Herren har utpekt for min herres sønn.
45Før jeg var ferdig med å tale i hjertet, se, da kom Rebekka ut med krukken sin på skulderen; hun gikk ned til kilden og hentet vann, og jeg sa til henne: La meg få drikke, er du snill.
46Hun skyndte seg å ta ned krukken sin fra skulderen og sa: Drikk, og jeg vil gi kamelene dine vann også. Så jeg drakk, og hun ga også kamelene vann.
47Jeg spurte henne: Hvem er din far? Hun svarte: Betuel, Nahors sønn, som Milka fødte ham. Jeg satte ringen på ansiktet hennes og armbånd på hennes hender.
48Jeg bøyde hodet og tilba Herren og velsignet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på rett vei for å finne datteren til min herres bror som kone til hans sønn.
49Hvis dere nå vil vise godhet og sannhet mot min herre, fortell meg det, og om ikke, så fortell meg det også, slik at jeg kan snu meg til høyre eller venstre.
50Laban og Betuel svarte: Dette kommer fra Herren; vi kan verken si godt eller dårlig til deg.
51Se, Rebekka står foran deg, ta henne og dra av sted, og la henne bli din herres sønns kone, slik Herren har sagt.
28Den unge kvinnen løp hjem og fortalte sin mors hus om disse tingene.
29Rebekka hadde en bror ved navn Laban, og Laban løp til mannen ved brønnen.
30Da han så ringen og armbåndene på sin søsters hender, og da han hørte Rebekka, sin søster, fortelle hva mannen hadde sagt til henne, kom han til mannen, som sto med kamelene ved brønnen.
31Han sa: Kom inn, du velsignede av Herren! Hvorfor står du utenfor? Jeg har klargjort huset og gjort klar plass til kamelene.
32Mannen kom inn i huset, og han løsnet kamelene og ga dem halm og fór, og han ga vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham.
23Han spurte: Hvem er din far? Fortell meg: Er det plass i din fars hus til å overnatte hos dere?
24Hun svarte ham: Jeg er datter av Betuel, sønn av Milka, som hun fødte til Nahor.
25Videre sa hun til ham: Vi har både halm og fór nok, og plass til å overnatte.
61Rebekka og hennes tjenestepiker sto opp, satte seg på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka med seg og dro av sted.
53Tjeneren tok fram sølvsmykker, gullsmykker og klær og ga dem til Rebekka, og han ga også kostbare gaver til hennes bror og mor.
54De spiste og drakk, både han og mennene med ham, og ble værende der natten over. Da de sto opp om morgenen, sa han: La meg dra til min herre.
55Hennes bror og mor sa: La den unge kvinnen være hos oss noen dager, minst ti, deretter kan hun dra.
56Han svarte: Hold meg ikke tilbake, siden Herren har gitt meg vellykket reise; la meg dra til min herre.
5Tjeneren sa til ham: Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Skal jeg da føre din sønn tilbake til det landet du kom fra?
5Da sa de til ham: Vi ber deg, spør Gud om råd for oss, så vi kan vite om vår reise vil bli vellykket.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre disse ordene? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
24Og det skjedde da vi kom tilbake til din tjener vår far, at vi fortalte ham min herres ord.
65Hun sa til tjeneren: Hvem er den mannen som går på marken for å møte oss? Tjeneren svarte: Det er min herre. Derfor tok hun et slør og dekket seg.
66Tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, da er du fri fra denne eden min. Bare ikke før min sønn tilbake dit.
17Mennene sa til henne: 'Vi vil være uten skyld angående denne eden som du har fått oss til å sverge.'
34Han sa: Jeg er Abrahams tjener.