Dommernes bok 18:5
Da sa de til ham: Vi ber deg, spør Gud om råd for oss, så vi kan vite om vår reise vil bli vellykket.
Da sa de til ham: Vi ber deg, spør Gud om råd for oss, så vi kan vite om vår reise vil bli vellykket.
De sa til ham: Vi ber deg, spør Gud for oss, så vi kan få vite om den veien vi går, vil lykkes.
De sa til ham: «Spør da Gud for oss, så vi får vite om den veien vi er på, vil lykkes.»
Da sa de til ham: Spør, vær så snill, Gud for oss, så vi får vite om den veien vi går, vil lykkes.
De sa til ham: 'Spør nå Gud, så vi kan få vite om vår vei vil lykkes.'
De sa til ham: 'Rådfør deg med Gud for oss, så vi kan vite om vår reise vil lykkes.'
De sa til ham: Søk råd fra Gud, så vi kan vite om den veien vi går vil bli vellykket.
De sa til ham: Kan du spørre Gud for oss, så vi kan vite om vår reise vil bli vellykket.
Da sa de til ham: 'Vær så snill å spørre Gud for oss, slik at vi kan vite om vår vei som vi tar vil lykkes.'
Og de sa til ham: Vi ber deg, rådspør Gud for oss, så vi kan vite om vår reise som vi skal på vil bli vellykket.
De sa til ham: «Be om råd fra Gud, så vi kan få vite om veien vi har valgt vil føre til suksess.»
Og de sa til ham: Vi ber deg, rådspør Gud for oss, så vi kan vite om vår reise som vi skal på vil bli vellykket.
Så sa de til ham: «Spør nå Gud, så vi kan vite om veien vi går på kommer til å lykkes.»
They said to him, 'Please inquire of God so that we may know whether our journey will be successful.'
Så sa de til ham: Spør nå Gud, så vi kan få vite om vår vei, som vi går på, vil lykkes.
Og de sagde til ham: Kjære, spørg Gud ad, at vi maae vide, om vor Vei, som vi vandre paa, skal blive lyksalig.
And they said to him, Please inquire of God, that we may know whether our way which we go shall be successful.
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
De sa til ham: Vi ber deg, spør Gud for råd, så vi kan vite om vår vei som vi går på vil lykkes.
De sa til ham: 'Vi ber deg, spør Gud om vi vil ha fremgang på vår vei der vi skal gå.'
Da sa de til ham: Spør Gud for oss, slik at vi kan få vite om veien vi går på skal lykkes.
Da sa de: Kan du spørre Gud for oss, slik at vi får vite om vår reise vil lykkes?
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
They sayde vnto him: O axe at God, yt we maye perceaue, whether oure iourney which we go, shal prospere well or not.
Againe they said vnto him, Aske counsell nowe of God, that we may knowe whether the way which we goe, shalbe prosperous.
And they sayd vnto hym agayne: Aske counsell now of God, that we may knowe whether the way which we go shalbe prousperous, or no.
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
They said to him, Ask counsel, we pray you, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
And they say to him, `Ask, we pray thee, at God, and we know whether our way is prosperous on which we are going.'
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
Then they said, Do get directions from God for us, to see if the journey on which we are going will have a good outcome.
They said to him, "Please ask counsel of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous."
They said to him,“Seek a divine oracle for us, so we can know if we will be successful on our mission.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Presten sa til dem: Gå i fred; Herren er med dere på veien dere går.
3Måtte Herren din Gud vise oss veien vi skal gå, og hva vi skal gjøre.»
18Da tok de inn i Mikas hus og hentet det utskårne bildet, efoden, terafimene og det støpte bildet. Presten spurte dem: Hva gjør dere?
19De svarte ham: Vær stille, legg hånden over munnen din og bli med oss. Bli far og prest for oss. Er det bedre for deg å være prest for én mann, eller for en stamme og en familie i Israel?
20Prestens hjerte ble glad, og han tok efoden, terafimene og det utskårne bildet og dro med folkene.
4Josjafat sa til Israels konge: La oss be om råd fra Herren i dag.
5Da samlet Israels konge sammen profetene, fire hundre menn, og spurte dem: Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De svarte: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
6Men Josjafat sa: Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan spørre?
5Josjafat sa til Israels konge: Søk råd, ber jeg deg, fra Herren i dag.
3Da de var ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten, og de gikk inn og spurte ham: Hvem har brakt deg hit? Og hva gjør du på dette stedet? Og hva har du her?
4Han svarte dem: Slik og slik behandler Mika meg, han har ansatt meg og jeg er hans prest.
6Men tjeneren sa til ham: Se, det er en Guds mann i denne byen, en som er aktet høyt. Alt han sier går i oppfyllelse. La oss gå dit; kanskje han kan vise oss veien vi bør ta.
13Derfra dro de videre til Efraims fjell og kom til Mikas hus.
14Da svarte de fem mennene som hadde dratt for å utforske landet La'isj, og sa til sine brødre: Vet dere at i disse husene finnes det en efod, og terafim, og et utskåret bilde, og et støpt bilde? Tenk nå på hva dere skal gjøre.
15De vendte seg dit og kom til huset til den unge levitten, til Mikas hus, og hilste på ham.
57De sa: Vi vil kalle den unge kvinnen og spørre henne selv.
17Da svarte Eli og sa: 'Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'
19Lytt nå til meg! Jeg vil gi deg råd, og Gud skal være med deg. Vær den som taler på vegne av folket til Gud, og legg fram sakene for Gud.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Og han sa: Dra opp og seir, de skal bli gitt i dine hender.
5Da sa de til Jeremia: «Måtte Herren være et trofast og rettferdig vitne mot oss, hvis vi ikke gjør nøyaktig alt som Herren din Gud vil sende deg med til oss.
6Enten det er godt eller ondt, vil vi adlyde Herren vår Guds røst, til Ham vi sender deg; for at det kan gå oss vel, når vi adlyder Herren vår Guds røst.»
27Og israelittene spurte Herren (for Guds paktsark var der på den tiden,
18Og israelittene sto opp og dro til Guds hus og spurte Herren om råd, og sa: Hvem av oss skal først gå til kamp mot benjaminittene? Og Herren sa: Juda skal gå opp først.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi avstå? Og han svarte ham: Dra opp, og seir, for Herren vil gi det i kongens hånd.
31Moses sa: Forlat oss ikke, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
32Det vil være slik at dersom du blir med oss, det som Herren gir oss av gode gaver, det vil vi gi deg også.
9Se hva som skjer: Hvis den tar veien opp til sitt eget område, til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss denne store ulykken, men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var han som slo oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
14Og mennene tok av deres proviant og spurte ikke om råd fra Herrens munn.
13Da sa Mika: Nå vet jeg at Herren vil gjøre meg godt, siden jeg har en levitt som prest.
2Da kalte filistrene på prestene og spåmennene og sa: Hva skal vi gjøre med Herrens ark? Fortell oss hvordan vi skal sende den tilbake til sitt sted.
8Tjeneren svarte igjen og sa: Se, jeg har den fjerde delen av en sjekel i sølv. Den vil jeg gi til Guds mann for å vise oss veien.
9(Tidligere i Israel, når noen gikk for å spørre Herren til råds, sa de: Kom, la oss gå til seeren; for den som nå kalles profet, ble før kalt seer.)
7Josjafat sa: Finnes det ikke her en profet av Herren mer, som vi kan søke råd hos?
19«Bli derfor natten over her også, så jeg kan få vite hva mer Herren vil si til meg.»
3En av dem sa: Vær så snill og bli med dine tjenere. Og han svarte: Jeg skal gå.
18Men til kongen av Juda, som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående de ordene du har hørt:
9og du skal komme til prestene, levittene, og til dommeren som skal være i de dager, og spørre; og de skal vise deg domsavsigelsen:
8Deretter spurte han: «Hvilken vei skal vi gå opp?» Og han svarte: «Gjennom Edoms ørken.»
8De kom tilbake til sine brødre i Sora og Esjtaol, og deres brødre spurte dem: Hva har dere å si?
37Saul spurte Gud: 'Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?' Men han svarte ham ikke den dagen.
22Og dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss som kan utforske landet for oss, og som kan gi oss beskjed om hvilken vei vi skal ta og hvilke byer vi skal komme til.
14Og dere svarte meg og sa: Det du har sagt er godt å gjøre.
23De ropte etter Dans barn, og da de snudde seg, sa de til Mika: Hva er det som plager deg, siden du kommer med en slik flokk?
24Mika svarte: Dere har tatt bort gudene jeg har laget, og presten, og dratt av sted. Hva har jeg igjen? Og hva er det for et spørsmål: Hva plager deg?
3De svarte: «Hebreernes Gud har møtt oss. Vi ber deg, la oss dra en tre-dagers reise ut i ørkenen, så vi kan ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.»
40La oss søke og prøve våre veier og vende tilbake til Herren.
12Da sa Esau: «La oss dra videre og gå, og jeg vil gå foran deg.»
12Da sa faren til dem: Hvilken vei gikk han? For sønnene hans hadde sett hvilken vei gudsmannen gikk, han som kom fra Juda.
9Mika spurte ham: Hvor kommer du fra? Og han svarte: Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda, og jeg går for å finne et sted å bo.