Ruts bok 3:12
Nå er det sant at jeg er din nærmeste slektning, men det er en slektning nærmere enn meg.
Nå er det sant at jeg er din nærmeste slektning, men det er en slektning nærmere enn meg.
Det er sant at jeg er en løser, men det finnes en løser som står nærmere enn jeg.
Men nå er det sant: Jeg er en løser; men det finnes også en løser som står nærmere enn jeg.
Nå er det sant at jeg har rett til å løse ut; men det er også en som har rett til å løse ut, og han står nærmere enn jeg.
Det er sant at jeg er din gjenløser, men det er en annen som er nærmere beslektet enn jeg.
Og nå, det er sant at jeg er din nærmeste slektning; likevel er det en slektning nærmere enn jeg.
Og nå er det sant at jeg er din nærmeste slektning; men det finnes en som er nærmere enn jeg.
Det er sant at jeg er din løser, men det er en som er nærmere slektning enn meg.
"Det er sant at jeg er en løsningsmann, men det er en annen som er nærmere i slekten enn jeg."
Og det er sant at jeg er din nære slektning, men det er en slektning som er nærmere enn meg.
Det er sant at jeg er en nær slektning til deg, men det finnes en slektning som står deg nærmere enn jeg.
Og det er sant at jeg er din nære slektning, men det er en slektning som er nærmere enn meg.
Nå vel, det er sant at jeg er en løsningsmann, men det er en nærmere løsningsmann enn meg.
Now, it is true that I am a guardian-redeemer, but there is another redeemer who is more closely related than I am.
Og nå er det slik at jeg er løsningsmann, men det er en slektning som er nærmere enn meg.
Og nu (er det vel) saa i Sandhed, at jeg er Løseren; men der er og en nærmere Løser end jeg.
And now it is true that I am your near kinsman: however there is a kinsman nearer than I.
And now it is true that I am thy near kinsman: howbeit there is a kinsman nearer than I.
Det er sant at jeg er en nær slektning, men det er en slektning nærmere enn meg.
Og nå, det er sant at jeg er en løser, men det er en annen løser som er nærmere enn jeg.
Og det er sant at jeg er en nær slektning; likevel er det en slektning som er nærmere enn jeg.
Det er sant at jeg er en nær slektning, men det er en som er nærmere enn meg.
Trueth it is now, yt I am a nye kynsma, but there is one nyer then I.
And now, it is true that I am thy kinsman, howbeit there is a kinsman neerer then I.
And it is true that I am of thy next kinne, howbeit there is one nier then I.
And now it is true that I [am thy] near kinsman: howbeit there is a kinsman nearer than I.
Now it is true that I am a near kinsman; however there is a kinsman nearer than I.
And now, surely, true, that I `am' a redeemer, but also there is a redeemer nearer than I.
And now it is true that I am a near kinsman; howbeit there is a kinsman nearer than I.
And now it is true that I am a near kinsman; howbeit there is a kinsman nearer than I.
Now it is true that I am a near relation: but there is a relation nearer than I.
Now it is true that I am a near kinsman; however there is a kinsman nearer than I.
Now yes, it is true that I am a guardian, but there is another guardian who is a closer relative than I am.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Bli her i natt, og det skal bli slik at hvis han vil utøve sin slektsrett overfor deg i morgen, la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil, så vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Ligg til morgenen.
14Hun lå ved føttene hans til morgen og sto opp før noen kunne gjenkjenne den andre. Han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
8Da det ble midnatt, ble mannen redd og vendte seg om, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er din tjenestekvinne Rut. Bre dine vinger over din tjenestekvinne, for du er min nærmeste slektning.
10Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! Din siste kjærlighet er enda større enn den første, siden du ikke har fulgt de unge menn, enten fattige eller rike.
11Nå, min datter, frykt ikke; jeg vil gjøre alt hvad du ønsker. For hele folket i byen vet at du er en ærbar kvinne.
1Da sa svigermoren hennes, Naomi, til henne: Min datter, skal jeg ikke søke et hjem for deg, så du kan få det godt?
2Og er ikke Boaz vår slektning, han som du var sammen med tjenerinnene hans? Se, i natt rensker han bygg på treskeplassen.
3Vask deg derfor, salv deg og ta på klærne dine, og gå ned til treskeplassen. Men gjør deg ikke kjent for mannen før han har spist og drukket.
19Hennes svigermor sa til henne: Hvor har du sanket i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som tok hensyn til deg. Så fortalte hun svigermoren hvem hun hadde arbeidet hos, og sa: Mannens navn, som jeg arbeidet hos i dag, er Boas.
20Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin godhet mot de levende og de døde. Naomi sa til henne: Mannen er en nær slektning til oss, en av våre nærmeste slektninger.
21Rut moabittinnen sa: Han sa også til meg: Hold deg nær mine unge menn til de er ferdig med all min innhøsting.
3Så sa han til slektningen: «No'omi, som har kommet tilbake fra Moabs land, selger en jordstykke som tilhørte vår bror Elimelek.
4Jeg tenkte å informere deg om det og si: Kjøp det for de som bor her, og for mitt folks eldste. Hvis du vil innløse det, så innløs det. Men hvis du ikke vil innløse det, si det til meg, så jeg vet det. For det er ingen andre som kan innløse det enn deg, og jeg er den neste etter deg.» Og han sa: «Jeg vil innløse det.»
5Boas sa da: «Den dagen du kjøper åkeren av No'omi, må du også kjøpe den av Rut, moabittkvinnen, den avdødes hustru, for å oppreise den avdødes navn på hans eiendom.»
6Slektningen sa da: «Jeg kan ikke innløse det for meg selv, for da kan jeg ødelegge min egen arv. Innløs du min rett for deg selv, for jeg kan ikke innløse det.»
13Hun sa: Måtte jeg finne nåde for dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
1Naomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og rik mann fra Elimeleks slekt; hans navn var Boas.
2Rut moabittinnen sa til Naomi: La meg gå ut på marka og samle aks etter den som viser meg nåde. Naomi svarte henne: Gå, min datter.
3Så gikk hun av sted og kom og sanket på åkeren etter høstemennene. Det skjedde seg slik at marken tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
12Og ja, hun er virkelig min søster. Hun er datteren til min far, men ikke til min mor, og hun ble min kone.
13Da Gud lot meg forlate min fars hus, ba jeg henne om denne hjelpen: På hvert sted vi kommer til, si at jeg er din bror.»
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: Disse seks målene bygg ga han meg, for han sa til meg: Gå ikke tomhendt til din svigermor.
18Da sa hun: Sitt stille, min datter, til du vet hvordan saken vil falle ut, for mannen vil ikke ha ro før han har fullført saken i dag.
40Han sa til meg: Herren, for hvem jeg lever, vil sende sin engel med deg og gi deg suksess, så du kan finne en kone for min sønn fra min slekt og min fars hus.
41Da skal du være fri fra eden min når du kommer til min slekt; hvis de ikke gir deg en kvinne, vil du være fri fra eden min.
37Min herre fikk meg til å sverge at jeg ikke skulle ta en kone til hans sønn fra døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.
38Men at jeg skulle gå til min fars hus og til min slekt og finne en kone til hans sønn.
14Og kvinnene sa til No'omi: «Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en slektning. Måtte hans navn bli kjent i Israel.
15Han skal være en fornyer av ditt liv og en forsørger i din alderdom. For din svigerdatter, som elsker deg og som er bedre for deg enn syv sønner, har født ham.»
8Noomi sa da til sine svigerdøtre: Gå, vend tilbake hver til sin mors hus. Må Herren vise godhet mot dere, slik dere har gjort mot de døde og mot meg.
9Måtte Herren gi dere fred, hver av dere i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de brast i gråt.
10Og de sa til henne: Vi vil følge deg tilbake til ditt folk.
11Men Noomi sa: Vend om, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg flere sønner i mitt liv, som kan bli deres menn?
12Vend tilbake, mine døtre, gå! For jeg er for gammel til å gifte meg igjen. Om jeg skulle si at jeg har håp, og om jeg i natt fikk en mann og til og med fødte sønner,
13Skulle dere da vente på dem til de ble voksne? Skulle dere avholde dere for dem og ikke få ektemenn? Nei, mine døtre, det er mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd er vendt imot meg.
10Da falt hun på sitt ansikt, bøyde seg til jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, at du tar hensyn til meg, siden jeg er en fremmed?
11Boas svarte henne: Det har blitt fortalt meg alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor, og landet der du ble født, for å komme til et folk som du ikke kjente fra før.
1Da gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Og se, slektningen som Boas hadde snakket om, kom forbi. Da sa han: «Hei, venn! Kom hit og sett deg.» Og han kom og satte seg.
12Så derfor ber jeg dere, sverg til meg ved Herren, siden jeg har vist dere godhet, at dere også vil vise godhet mot min fars hus og gi meg et sikkert tegn.
5Så spurte Boas sin tjener som var satt over høstemennene: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
6Tjeneren som var satt over høstemennene svarte: Det er den unge moabitt-kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.
8Slektningen sa til Boas: «Kjøp det for deg selv.» Og han tok av seg skoen.
10Dessuten har jeg også kjøpt Rut, moabittkvinnen, Mahlons enke, til min kone, for å oppreise den avdødes navn på hans arv, slik at navnet hans ikke skal bli utslettet blant hans brødre og ved byporten der han bodde. Dere er vitner i dag.»
11Og alle folket ved porten og de eldste sa: «Vi er vitner. Måtte Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus lik Rakel og Lea, de som bygde Israels hus, og måtte du gjøre ære i Efrata og bli kjent i Betlehem.
15Noomi sa: Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Følg henne du også!
12Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg. Men min hånd skal ikke være over deg.
2Hennes far sa: Jeg trodde virkelig at du hatet henne fullstendig, derfor ga jeg henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne i stedet, jeg ber deg.
8Da sa Boas til Rut: Lytt, min datter, gå ikke og sank korn på en annen mark og gå ikke bort herfra, men hold deg nær mine tjenestepiker.