Dessuten har jeg også kjøpt Rut, moabittkvinnen, Mahlons enke, til min kone, for å oppreise den avdødes navn på hans arv, slik at navnet hans ikke skal bli utslettet blant hans brødre og ved byporten der han bodde. Dere er vitner i dag.»
Dessuten har jeg kjøpt den moabittiske Rut, Mahlons kone, til meg som hustru, for å reise opp den dødes navn på hans arv, så den dødes navn ikke blir utryddet blant hans brødre og ved porten på hans hjemsted. Dere er vitner i dag.
'Også Rut, moabittkvinnen, Mahlons kone, har jeg tatt til kone for meg, for å føre den dødes navn videre på hans arvelodd, så den dødes navn ikke skal bli utslettet blant hans brødre eller fra byporten i hans hjemsted. Dere er vitner i dag!'
Også Rut, moabittkvinnen, Mahlons hustru, har jeg kjøpt til meg til kone for å reise opp den dødes navn på hans eiendom, så den dødes navn ikke skal bli utslettet blant hans brødre og fra porten i hans hjemsted. Dere er vitner i dag.
Og også Rut, moabittkvinnen, Mahlons enke, har jeg kjøpt som kone for å bevare den dødes navn i hans eiendom. Slik skal ikke den dødes navn bli utslettet fra hans brødre eller fra hans hjemby. Dere er vitner i dag.'
Og Rut, moabittkvinnen, Mahlons kone, har jeg kjøpt til meg selv til kone for å oppreise den dødes navn over hans arv, for at hans navn ikke skal bli utryddet blant hans brødre og fra porten til hans hjemsted. Dere er vitner i dag.»
Dessuten har jeg kjøpt Ruth, Moabitten, som var Mahlons kone, for å bli min kone og føre videre navnet til den avdøde.
I tillegg har jeg også fått Rut, moabittinnen og Mahlons enke, til kone for å bevare navnet til den avdøde i hans arv, så hans navn ikke skal forsvinne fra blant hans slektninger eller fra hans sted i byporten. Dere er vitner i dag.'
Og også Rut, moabittkvinnen, Mahlons enke, har jeg kjøpt meg til kone for å opprettholde den dødes navn på hans arv, så hans navn ikke skal bli utslettet blant hans brødre og fra hans hjemby. Dere er vitner i dag.'
Videre har jeg kjøpt Rut, moabittinnen, Mahlons enke, som min kone, for å bevare den avdødes navn ved hans arv, så hans navn ikke blir slettet blant hans brødre og fra byporten. Dere er vitner i dag.
«Videre har jeg tatt Ruth, den moabittiske kvinnen, som var Mahlons hustru, til min hustru, for å videreføre den avdødes navn i arven, slik at hans navn ikke blir slettet blant hans slektninger og ved porten i byen. Dere er i dag vitner til dette.»
Videre har jeg kjøpt Rut, moabittinnen, Mahlons enke, som min kone, for å bevare den avdødes navn ved hans arv, så hans navn ikke blir slettet blant hans brødre og fra byporten. Dere er vitner i dag.
Jeg har også kjøpt Rut, moabittkvinnen, Mahlons enke, til hustru for å oppreise den avdødes navn på hans arv, så ikke hans navn skal bli utslettet blant hans brødre og fra hans hjemsted. Dere er vitner i dag.'
I have also acquired Ruth the Moabitess, the widow of Mahlon, as my wife in order to maintain the name of the deceased on his inheritance, so that his name will not disappear from among his family or from the gate of his hometown. You are witnesses today.
Jeg har også kjøpt Rut, moabittinnen, Mahlons enke, til min kone for å oppreise den avdødes navn over hans arv, så navnet hans ikke blir utslettet fra hans slekt og fra byens port. Dere er vitner i dag.»
Og tilmed har jeg taget Ruth, den Moabitiske, Mahlons Hustru, mig til en Hustru, til at opreise den Døde et Navn paa hans Arv, at den Dødes Navn skal ikke udryddes fra hans Brødre og af hans Steds Port; (dertil ere) I Vidner idag.
Moreover, Ruth the Moabitess, the widow of Mahlon, I have acquired as my wife to raise up the name of the deceased on his inheritance, so that his name will not be cut off from his brethren or from the gate of his place. You are witnesses this day.'
Moreover Ruth the Moabitess, the wife of Mahlon, have I purchased to be my wife, to raise up the name of the dead upon his inheritance, that the name of the dead be not cut off from among his brethren, and from the gate of his place: ye are witnesses this day.
Jeg har også kjøpt Rut, moabittinnen, Mahlons hustru, for å være min kone, for å reise opp den dødes navn på hans arv, så den dødes navn ikke skal bli avskåret fra hans brødre og fra porten på hans sted. Dere er vitner i dag.»
og også Rut, moabitteren, Mahlons hustru, har jeg kjøpt til min hustru, for å reise opp den dødes navn over hans arv, for at den dødes navn ikke skal bli utryddet blant sine brødre og fra porten i hans sted. Dere er vitner i dag.'
Dessuten har jeg kjøpt Rut, moabittkvinnen, Mahlons hustru, til min hustru, for å oppreise den avdødes navn på hans eiendom, slik at den avdødes navn ikke blir utryddet blant hans brødre og ved porten til hans sted. Dere er vitner i dag.
Og videre har jeg tatt Rut, moabittkvinnen, som var Mahlons kone, til min kone, for å holde navnet til den avdøde mannen levende i hans arv, så hans navn ikke blir utryddet fra blant hans slektninger og fra minnet om hans by. Dere er vitner i dag.
Moreover Ruth the Moabitess, the wife of Mahlon, have I purchased to be my wife, to raise up the name of the dead upon his inheritance, that the name of the dead be not cut off from among his brethren, and from the gate of his place: ye are witnesses this day.
Moreover Ruth the Moabitess, the wife of Mahlon, have I purchased to be my wife, to raise up the name of the dead upon his inheritance, that the name of the dead be not cut off from among his brethren, and from the gate of his place: ye are witnesses this day.
And Ruth the Moabitisse Mahelons wife, take I to wife, that I maye rayse vp a name vnto ye deed in his inheritaunce, and that his name be not roted out from amonge his brethren, and out of the gate of his place: Of this are ye witnesses.
And moreouer, Ruth the Moabitesse the wife of Mahlon, haue I bought to be my wife, to stirre vp the name of the dead vpon his inheritance, and that the name of the dead be not put out from among his brethren, and from the gate of his place: ye are witnesses this day.
And moreouer, Ruth the Moabite the wyfe of Mahalo, haue I purchased to be my wyfe, to stirre vp the name of the dead vpon his inheritaunce, & that the name of the dead be not put out fro among his brethren, and from the gate of his place: ye are witnesses this day.
Moreover Ruth the Moabitess, the wife of Mahlon, have I purchased to be my wife, to raise up the name of the dead upon his inheritance, that the name of the dead be not cut off from among his brethren, and from the gate of his place: ye [are] witnesses this day.
Moreover Ruth the Moabitess, the wife of Mahlon, have I purchased to be my wife, to raise up the name of the dead on his inheritance, that the name of the dead not be cut off from among his brothers, and from the gate of his place: you are witnesses this day.
and also Ruth the Moabitess, wife of Mahlon, I have bought to myself for a wife, to raise up the name of the dead over his inheritance; and the name of the dead is not cut off from among his brethren, and from the gate of his place; witnesses ye `are' to-day.'
Moreover Ruth the Moabitess, the wife of Mahlon, have I purchased to be my wife, to raise up the name of the dead upon his inheritance, that the name of the dead be not cut off from among his brethren, and from the gate of his place: ye are witnesses this day.
Moreover Ruth the Moabitess, the wife of Mahlon, have I purchased to be my wife, to raise up the name of the dead upon his inheritance, that the name of the dead be not cut off from among his brethren, and from the gate of his place: ye are witnesses this day.
And, further, I have taken Ruth, the Moabitess, who was the wife of Mahlon, to be my wife, to keep the name of the dead man living in his heritage, so that his name may not be cut off from among his countrymen, and from the memory of his town: you are witnesses this day.
Moreover Ruth the Moabitess, the wife of Mahlon, I have purchased to be my wife, to raise up the name of the dead on his inheritance, that the name of the dead not be cut off from among his brothers, and from the gate of his place. You are witnesses this day."
I have also acquired Ruth the Moabite, the wife of Mahlon, as my wife to raise up a descendant who will inherit his property so the name of the deceased might not disappear from among his relatives and from his village. You are witnesses today.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Og se, slektningen som Boas hadde snakket om, kom forbi. Da sa han: «Hei, venn! Kom hit og sett deg.» Og han kom og satte seg.
2Boas tok ti menn av byens eldste og sa: «Sett dere her.» Og de satte seg.
3Så sa han til slektningen: «No'omi, som har kommet tilbake fra Moabs land, selger en jordstykke som tilhørte vår bror Elimelek.
4Jeg tenkte å informere deg om det og si: Kjøp det for de som bor her, og for mitt folks eldste. Hvis du vil innløse det, så innløs det. Men hvis du ikke vil innløse det, si det til meg, så jeg vet det. For det er ingen andre som kan innløse det enn deg, og jeg er den neste etter deg.» Og han sa: «Jeg vil innløse det.»
5Boas sa da: «Den dagen du kjøper åkeren av No'omi, må du også kjøpe den av Rut, moabittkvinnen, den avdødes hustru, for å oppreise den avdødes navn på hans eiendom.»
6Slektningen sa da: «Jeg kan ikke innløse det for meg selv, for da kan jeg ødelegge min egen arv. Innløs du min rett for deg selv, for jeg kan ikke innløse det.»
7Dette var skikken i tidligere tider i Israel angående innløsning og utveksling for å bekrefte alle ting: en mann dro av seg skoen og ga den til sin neste, og dette var et vitnesbyrd i Israel.
8Slektningen sa til Boas: «Kjøp det for deg selv.» Og han tok av seg skoen.
9Boas sa til de eldste og til hele folket: «Dere er vitner i dag at jeg har kjøpt alt som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kilyon og Mahlon, av No'omi.
11Og alle folket ved porten og de eldste sa: «Vi er vitner. Måtte Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus lik Rakel og Lea, de som bygde Israels hus, og måtte du gjøre ære i Efrata og bli kjent i Betlehem.
12Og måtte ditt hus bli som huset til Peres, som Tamar fødte Juda, av avkommet som Herren skal gi deg fra denne unge kvinnen.»
13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Og da han kom inn til henne, ga Herren henne unnfangelse, og hun fødte en sønn.
14Og kvinnene sa til No'omi: «Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en slektning. Måtte hans navn bli kjent i Israel.
15Han skal være en fornyer av ditt liv og en forsørger i din alderdom. For din svigerdatter, som elsker deg og som er bedre for deg enn syv sønner, har født ham.»
19Hennes svigermor sa til henne: Hvor har du sanket i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som tok hensyn til deg. Så fortalte hun svigermoren hvem hun hadde arbeidet hos, og sa: Mannens navn, som jeg arbeidet hos i dag, er Boas.
20Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin godhet mot de levende og de døde. Naomi sa til henne: Mannen er en nær slektning til oss, en av våre nærmeste slektninger.
21Rut moabittinnen sa: Han sa også til meg: Hold deg nær mine unge menn til de er ferdig med all min innhøsting.
22Naomi sa til Rut, sin svigerdatter: Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så ingen møter deg på et annet jorde.
23Så holdt hun seg nær Boas' tjenestepiker og sanket til slutten av bygginnhøstingen og hveteinnhøstingen; og hun bodde hos sin svigermor.
1Naomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og rik mann fra Elimeleks slekt; hans navn var Boas.
2Rut moabittinnen sa til Naomi: La meg gå ut på marka og samle aks etter den som viser meg nåde. Naomi svarte henne: Gå, min datter.
3Så gikk hun av sted og kom og sanket på åkeren etter høstemennene. Det skjedde seg slik at marken tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
4Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstemennene: Herren være med dere! De svarte ham: Herren velsigne deg!
5Så spurte Boas sin tjener som var satt over høstemennene: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
6Tjeneren som var satt over høstemennene svarte: Det er den unge moabitt-kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.
7Hun ba meg: Jeg ber deg, la meg samle og sanke etter høstemennene blant kornbåndene. Så kom hun og har holdt seg her fra morgen til nå, kun oppholdt seg litt i huset.
8Da sa Boas til Rut: Lytt, min datter, gå ikke og sank korn på en annen mark og gå ikke bort herfra, men hold deg nær mine tjenestepiker.
1Det skjedde en gang da dommerne styrte, at det var hungersnød i landet. Og en mann fra Betlehem i Juda dro for å oppholde seg midlertidig i Moabs land, han og hans kone og deres to sønner.
2Mannen het Elimelek, hans kone het Noomi, og hans to sønner het Mahlon og Kiljon, efraitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og ble der.
3Men Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
4De tok seg koner fra Moabs kvinner; den ene het Orpa, og den andre het Rut. De levde der i omtrent ti år.
5Så døde også både Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og mannen sin.
6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde sørget for sitt folk og gitt dem mat.
7Hun dro fra det stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne. De satte kursen mot Juda-landet.
8Noomi sa da til sine svigerdøtre: Gå, vend tilbake hver til sin mors hus. Må Herren vise godhet mot dere, slik dere har gjort mot de døde og mot meg.
9Måtte Herren gi dere fred, hver av dere i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de brast i gråt.
10Og de sa til henne: Vi vil følge deg tilbake til ditt folk.
11Men Noomi sa: Vend om, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg flere sønner i mitt liv, som kan bli deres menn?
9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er din tjenestekvinne Rut. Bre dine vinger over din tjenestekvinne, for du er min nærmeste slektning.
10Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! Din siste kjærlighet er enda større enn den første, siden du ikke har fulgt de unge menn, enten fattige eller rike.
11Boas svarte henne: Det har blitt fortalt meg alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor, og landet der du ble født, for å komme til et folk som du ikke kjente fra før.
16Men Rut svarte: Søk ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake fra deg, for hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
17Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli gravlagt. Må Herren gjøre det samme mot meg og enda mer, om noe annet enn døden skal skille oss.
22Så vendte Noomi hjem igjen, og med henne Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, som kom tilbake fra Moabs land. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.
1Da sa svigermoren hennes, Naomi, til henne: Min datter, skal jeg ikke søke et hjem for deg, så du kan få det godt?
2Og er ikke Boaz vår slektning, han som du var sammen med tjenerinnene hans? Se, i natt rensker han bygg på treskeplassen.
13Skulle dere da vente på dem til de ble voksne? Skulle dere avholde dere for dem og ikke få ektemenn? Nei, mine døtre, det er mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd er vendt imot meg.
14Da gråt de høyt igjen: Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut klamret seg til henne.
12Nå er det sant at jeg er din nærmeste slektning, men det er en slektning nærmere enn meg.
15Da hun reiste seg for å samle, befalte Boas de unge mennene: La henne samle mellom kornbåndene, og irettesett henne ikke.