Sakarja 7:13
Og det har skjedd at slik han ropte og de ikke ville høre, så ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herrens, hærskarenes Gud.
Og det har skjedd at slik han ropte og de ikke ville høre, så ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herrens, hærskarenes Gud.
Og det skjedde: Liksom han ropte og de ikke ville høre, slik ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Slik det var da han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope, men jeg vil ikke høre, sier Herren over hærskarene.
Slik som han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope, men jeg vil ikke høre, sier Herren over hærskarene.
Og det skjedde at da jeg ropte, lyttet de ikke; nå roper de, men jeg vil ikke lytte, sier Herren over hærskarene.
Så skjedde det, at siden han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope og jeg vil ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Derfor har det skjedd at, ettersom han ropte og de ikke ville høre; så ropte de, men jeg ville ikke høre, sier Herren hærskarenes Gud.
Så, da han kalte, lyttet de ikke. På samme måte skal de rope, men jeg vil ikke høre, sa hærskarenes Herre.
"Da jeg kalte, hørte de ikke," sier Herren, hærskarenes Gud, "så når de roper, vil jeg heller ikke høre."
Det skjedde derfor at når han ropte, ville de ikke høre; så ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Derfor har det skjedd slik: For som han ropte og de ville ikke høre, ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren over himmelfærden.
Det skjedde derfor at når han ropte, ville de ikke høre; så ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Det skjedde som de ikke hørte da han ropte, og så når de roper, vil jeg ikke høre, sier Herrens, hærskarenes Gud.
'Just as I called, and they did not listen, so when they call, I will not listen,' says the LORD of Hosts.
Og det skjedde, som han kalte og de ikke hørte, slik skal de rope, og jeg vil ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Og det skede, saasom han lod udraabe, og de hørte ikke, saaledes maatte de og raabe, men jeg vilde ikke høre, sagde den Herre Zebaoth.
Therefore it has come to pass, that just as He called and they would not hear, so they called, and I would not hear, says the LORD of hosts:
Therefore it is come to pass, that as he cried, and they would not hear; so they cried, and I would not hear, saith the LORD of hosts:
Det har hendt at, når han kalte, og de nektet å lytte, så skal de rope, og jeg vil ikke høre," sa Herrens hærskare;
Og det skjedde at når Han kalte, så lyttet de ikke, så når de kaller, vil Jeg ikke lytte, sier Herren hærskarenes Gud.
Og det skjedde at da han ropte og de ikke ville høre, så skulle de rope, og jeg ville ikke høre, sier Herren hærskaren;
Og det skjedde at siden de ikke ville høre på hans røst, så ville jeg ikke høre på deres røst, sier Herren over hærskarene:
And it is come to pass that, as he cried,{H7121} and they would not hear,{H8085} so they shall cry,{H7121} and I will not hear,{H8085} said{H559} Jehovah{H3068} of hosts;{H6635}
Therefore it is come to pass, that as he cried{H7121}{(H8804)}, and they would not hear{H8085}{(H8804)}; so they cried{H7121}{(H8799)}, and I would not hear{H8085}{(H8799)}, saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068} of hosts{H6635}:
And thus is it come to passe, that like as he spake and they wolde not heare: euen so they cried, and I wolde not heare (saieth the LORDE of hoostes)
Therefore it is come to passe, that as he cried, and they would not heare, so they cried, and I would not heare, sayth the Lord of hostes.
And thus is it come to passe, that like as he cryed, and they would not heare: euen so they cryed, & I would not heare saith the Lord God of hoastes:
Therefore it is come to pass, [that] as he cried, and they would not hear; so they cried, and I would not hear, saith the LORD of hosts:
It has come to pass that, as he called, and they refused to listen, so they will call, and I will not listen," said Yahweh of Hosts;
And it cometh to pass, as He called, And they have not hearkened, So do they call, and I do not hearken, Said Jehovah of Hosts.
And it is come to pass that, as he cried, and they would not hear, so they shall cry, and I will not hear, said Jehovah of hosts;
And it is come to pass that, as he cried, and they would not hear, so they shall cry, and I will not hear, said Jehovah of hosts;
And it came about that as they would not give ear to his voice, so I would not give ear to their voice, says the Lord of armies:
It has come to pass that, as he called, and they refused to listen, so they will call, and I will not listen," said Yahweh of Armies;
“‘It then came about that just as I cried out, but they would not obey, so they will cry out, but I will not listen,’ the LORD of Heaven’s Armies had said.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Men de nektet å høre og trakk skulderen bort og stoppet ørene så de ikke skulle høre.
12 Ja, de gjorde hjertene sine harde som en stein, for at de ikke skulle høre loven og de ordene som Herren, hærskarenes Gud, hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.
10 De har vendt seg tilbake til sine forfedres synder, som nektet å høre mine ord. De har gått etter andre guder for å tjene dem, og Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
11 Derfor sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dem som de ikke kan unnslippe. Og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre på dem.
17 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil bringe over Juda og over alle Jerusalems innbyggere alt det onde som jeg har uttalt mot dem: fordi jeg har talt til dem, men de har ikke hørt; og jeg har kalt dem, men de har ikke svart.
13 Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg talte til dere, ved å stå opp tidlig og tale, men dere hørte ikke; og jeg kalte dere, men dere svarte ikke;
26 Likevel hørte de ikke på meg, ei heller bøyde de øret, men stivnet nakken: de gjorde verre enn deres fedre.
27 Derfor skal du tale alle disse ordene til dem; men de vil ikke høre på deg: du skal også rope til dem; men de vil ikke svare deg.
7 Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren, for å tirre meg til vrede med deres henders verk, til skade for dere selv.
8 Derfor sier Herren over hærskarene: Fordi dere ikke har hørt mine ord,
19 Fordi de ikke har hørt på mine ord, sier Herren, som jeg har sendt til dem ved mine tjenere profetene, som jeg har stått opp tidlig for å sende; men dere ville ikke høre, sier Herren.
16 Be derfor ikke for dette folket, løft verken rop eller bønn for dem, eller gå i forbønn for meg: for jeg vil ikke høre deg.
4 Da skal de rope til HERREN, men han vil ikke høre dem; han vil gjemme sitt ansikt for dem i den tid, fordi de har forverret sine gjerninger.
14 Derfor, be ikke for dette folket, løft ikke opp et rop eller en bønn for dem, for jeg vil ikke høre dem når de roper til meg i sin nød.
10 Til hvem skal jeg tale og advare, slik at de hører? Se, deres øre er uomskåret, og de kan ikke lytte: se, Herrens ord er for dem en vanære; de har ingen glede i det.
14 Men jeg spredte dem med en virvelvind blant alle folkeslagene de ikke kjente. Slik ble landet øde etter dem, slik at ingen passerte gjennom det eller vendte tilbake, for de gjorde det vakre landet øde.
15 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre over denne byen og alle dens byene all den ondskap jeg har forkynt mot den, fordi de har gjort sine nakker stive og ikke vil høre mine ord.
18 Derfor skal jeg handle i vrede: Mitt øye skal ikke spare, heller ikke skal jeg ha medlidenhet; og selv om de roper høyt for mine ører, vil jeg ikke høre dem.
4 Vær ikke som deres fedre, til hvem de tidligere profeter ropte, og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend dere nå fra deres onde veier og deres onde gjerninger. Men de hørte ikke, og de adlød ikke meg, sier Herren.
17 Men hvis dere ikke vil høre det, skal min sjel gråte i skjul for deres stolthet; mine øyne skal gråte bittert, og renne med tårer, fordi Herrens flokk blir ført bort i fangenskap.
13 For folket vender seg ikke til ham som slår dem, og søker ikke Hærskarenes Herre.
13 Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov, som jeg satte foran dem, og ikke har adlydt min stemme, heller ikke vandret i den.
13 Ve dem! For de har rømt fra meg: ødeleggelse over dem! Fordi de har gjort opprør mot meg: selv om jeg har forløst dem, har de allikevel løyet mot meg.
14 Og de har ikke ropt til meg med sitt hjerte da de hvilte på sine senger: de samler seg for korn og vin, men de gjør opprør mot meg.
7 For jeg har alvorlig advart deres fedre den dagen jeg førte dem ut fra landet Egypt, helt til denne dag, tidlig og med stor alvor, og sagt: Lytt til min røst.
8 Men de hørte ikke og bøyde ikke øret, men fulgte hver sin onde hjertes innbilninger. Derfor vil jeg bringe over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde dem ikke.
13 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og tal til mennene fra Juda og innbyggerne i Jerusalem: Vil dere ikke ta imot rettledning og lytte til mine ord? sier Herren.
4 Da kom Herrens, hærskarenes Guds, ord til meg, og sa:
19 Men han sendte profeter til dem for å bringe dem tilbake til Herren, og de advarte dem, men de ville ikke høre.
23 Men de adlød ikke, og lutet heller ikke øret sitt, men gjorde nakken sin stiv for å ikke høre, eller ta imot veiledning.
17 Jeg satte også vektere over dere, og sa: Hør lyden av trompeten. Men de sa: Vi vil ikke høre.
14 Men de lyttet ikke, men gjorde sine nakker harde som sine fedre, som ikke trodde på Herren, deres Gud.
41 De ropte, men det var ingen til å frelse dem; også til Herren, men han svarte dem ikke.
11 For som beltet klemmer seg til en manns hofter, har jeg fått hele Israels hus og hele Judas hus til å klynge seg til meg, sier Herren, så de kunne være mitt folk, til heder og berømmelse og ære: men de ville ikke høre.
15 Hør og gi akt; vær ikke stolte: for Herren har talt.
5 for å høre på ordene fra mine tjenere, profetene, som jeg sendte til dere, både tidlig og vedvarende, men dere har ikke lyttet,
12 Når de faster, vil jeg ikke høre deres rop; og når de ofrer brennoffer og matoffer, vil jeg ikke akseptere dem, men jeg vil ødelegge dem med sverdet, med hungersnød og med pest.
11 Men mitt folk ville ikke høre på min stemme; og Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
2 Hvis dere ikke vil høre, og hvis dere ikke vil ta det til hjertet å gi ære til mitt navn, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg sende en forbannelse over dere, og jeg vil forbanne deres velsignelser. Ja, jeg har allerede forbannet dem, fordi dere ikke tar det til hjertet.
12 Derfor vil jeg telle dere til sverdet, og dere skal alle bøye dere ned til slakting: fordi da jeg kalte, svarte dere ikke; da jeg talte, hørte dere ikke; men dere gjorde det som var ondt i mine øyne og valgte det jeg ikke hadde lyst til.
21 Jeg talte til deg i din fremgangstid, men du sa 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din måte fra din ungdom, at du ikke har lystret min røst.
10 Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke lytte.
17 Men hvis de ikke vil lyde, vil jeg fullstendig rykke opp og ødelegge det folket, sier Herren.
14 De har blåst i trompeten for å gjøre alt klart, men ingen går ut til kamp. For min vrede er over hele mengden.
7 Men Israels hus vil ikke lytte til deg; for de vil ikke lytte til meg: for hele Israels hus er stivnakket og hardhjertet.
7 For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans behagelige plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; for rettferdighet, men se, et klagerop.
11 Men nå vil jeg ikke være som i de tidligere dager mot restene av dette folket, sier Herren, hærskarenes Gud.
7 Har dere ikke sett et fåfengt syn, og har dere ikke talt en løgnaktig spådom når dere sier: 'Herren sier', skjønt jeg ikke har talt?
28 Da skal de rope til meg, men jeg vil ikke svare; de skal søke meg flittig, men de skal ikke finne meg.
45 Og dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren ville ikke høre deres røst eller lytte til dere.