Til alt er det en tid, og en stund for hvert foretak under himmelen:

En tid til å fødes og en tid til å dø, en tid til å plante og en tid til å rykke opp det som er plantet.

En tid til å drepe og en tid til å lege, en tid til å rive ned og en tid til å bygge opp.

En tid til å gråte og en tid til å le, en tid til å sørge og en tid til å danse.

En tid til å kaste steiner og en tid til å samle steiner, en tid til å favne og en tid til å holde seg fra å favne.

En tid til å søke og en tid til å miste, en tid til å gjemme og en tid til å kaste bort.

En tid til å rive i stykker og en tid til å sy sammen, en tid til å tie og en tid til å tale.

En tid til å elske og en tid til å hate, en tid for krig og en tid for fred.

Hva vinning har den arbeidende av det han strever med?

Jeg har sett den moye Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med.

Han har gjort alt vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerter, men uten at mennesket kan forstå det verk Gud gjør fra begynnelse til ende.

Jeg forstod at det ikke finnes noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt i sitt liv.

Og også at hvert menneske får ete og drikke og nyte det gode i alt sitt strev - det er en gave fra Gud.

Jeg forstod at alt det Gud gjør, det skal vare til evig tid. Intet kan legges til og intet kan tas fra, og Gud gjør det for at mennesker skal frykte ham.

Det som har vært, er allerede her; og det som skal være, har allerede vært. Og Gud søker igjen det forbigangne.

Videre så jeg under solen: På rettens sted var ugudeligheten, og på rettferdighetens sted var ugudeligheten.

Jeg sa i mitt hjerte: Bade den rettferdige og den ugudelige skal Gud dømme, for der er en tid for hvert foretak og for hver gjerning.

Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barn at Gud prøver dem, så de kan se at de i seg selv er som dyrene.

For det som hender menneskenes barn, hender også dyrene; en og samme skjebne rammer dem. Som den ene dør, så dør den andre. De har alle en og samme ånd, og mennesket har ingen fortrinnsrett fremfor dyret, for alt er tomhet.

Alle går til ett sted. Alle er kommet av støv, og alle vender tilbake til støvet.

Hvem vet om menneskenes ånd stiger opp, og om dyrets ånd farer ned til jorden?

Så så jeg at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg i sine gjerninger, for det er hans del. Hvem kan bringe ham til å se det som skal være etter ham?