For hver yppersteprest som tas blant mennesker, blir innsatt for mennesker i det som hører Gud til, for å bære fram gaver og offer for synder.

Han kan ha medlidenhet med de uvitende og villfarne, siden han selv er omgitt av skrøpelighet.

Og på grunn av dette må han bære fram offer for synder, likesom for folket, så også for seg selv.

Og ingen tar seg selv denne ære, men den som kalles av Gud, likesom Aron.

Slik æret heller ikke Kristus seg selv ved å bli yppersteprest, men han som sa til ham: Du er min Sønn, i dag har jeg født deg.

Likesom han også sier et annet sted: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.

Han bar i sine kjøds dager fram bønner og påkallelser med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han fryktet Gud.

Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.

Og da han var blitt fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham,

kalt av Gud som yppersteprest etter Melkisedeks vis.

Om ham har vi mye å si, og det er vanskelig å forklare, siden dere er blitt trege til å høre.

For skjønt dere etter tiden burde vært lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnsetninger i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger melk og ikke fast føde.

For den som lever av melk, er ukyndig i rettferdighetens ord, for han er et lite barn.

Men den faste føde er for de modne, for dem som ved bruk har fått sine sanser øvd til å skille mellom godt og ondt.