For denne Melkisedek, konge i Salem, prest for Den Høyeste Gud, han som møtte Abraham da han vendte tilbake fra kongeslaget og velsignet ham,

han som Abraham også ga tiende av alt. Han er for det første, etter navnets tydning, rettferdighets konge, og dernest også Salems konge, det er fredens konge.

Uten far, uten mor, uten ættetavle, uten begynnelse av dager og uten slutt på livet, men gjort lik Guds Sønn, forblir han prest for bestandig.

Se nå hvor stor denne mannen var, som patriarken Abraham ga tiende av byttet til.

De av Levis sønner som mottar prestedømmet, har et bud om å ta tiende av folket etter loven, det vil si av sine brødre, enda de er utgått av Abrahams lend.

Men han som ikke stammer fra dem, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene.

Uten noen motsigelse er det slik at den ringere velsignes av den som er større.

Og her er det dødelige mennesker som tar imot tiende, men der er det en som det vitnes om at han lever.

Og om man så kan si det, har også Levi, som tar imot tiende, gitt tiende gjennom Abraham.

For han var ennå i sin fars lend da Melkisedek møtte ham.

Dersom fullkommenhet var mulig gjennom det levittiske prestedømme - for under dette mottok folket loven - hvorfor var det da nødvendig at en annen prest sto fram etter Melkisedeks vis, og ikke ble kalt prest etter Arons vis?

For når prestedømmet forandres, skjer det nødvendigvis også en forandring av loven.

For han som dette sies om, hørte til en annen stamme, av hvilken ingen har gjort tjeneste ved alteret.

For det er åpenbart at vår Herre er runnet av Juda, og om den stammen har Moses ikke talt noe om prestedømme.

Og enda mer tydelig er det når en annen prest står fram i likhet med Melkisedek,

som ikke er blitt det etter et kjødelig buds lov, men etter et uforgjengelig livs kraft.

For han vitner: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.

Dermed blir det foregående bud opphevet fordi det var svakt og unyttig.

For loven førte ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir innført, og ved det trer vi nær til Gud.

Og dette skjedde ikke uten ed.

For de andre ble prester uten ed, men denne med ed, av ham som sa til ham: Herren sverget og vil ikke angre det: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.

Så mye mer er Jesus blitt borgsmann for en bedre pakt.

Og det har vært mange prester, fordi døden hindret dem fra å fortsette.

Men denne har et uforanderlig prestedømme, fordi han blir til evig tid.

Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem.

For en slik yppersteprest var det vi trengte: hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene.

Han trenger ikke, som de andre yppersteprestene, daglig å bære fram offer, først for sine egne synder og så for folkets. For dette gjorde han én gang for alle da han ofret seg selv.

For loven innsetter svake mennesker som yppersteprester. Men edens ord, som kom etter loven, innsetter Sønnen, som er fullendt for evig.