Hovedsaken i det vi sier, er dette: Vi har en slik yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene,

en tjener i helligdommen og i det sanne telt som Herren har reist, og ikke et menneske.

For enhver yppersteprest er innsatt for å bære fram gaver og offer. Derfor er det nødvendig at også denne har noe å bære fram.

Dersom han var på jorden, ville han ikke engang være prest, da det allerede finnes prester som bærer fram gaver etter loven.

Disse gjør tjeneste ved en avbildning og skygge av de himmelske ting, slik Moses ble varslet av Gud da han skulle lage tabernaklet: Se til, sier han, at du gjør alt etter det forbilde som ble vist deg på fjellet.

Men nå har han fått en så mye mer fremragende tjeneste, som han også er mellommann for en bedre pakt, som er grunnlagt på bedre løfter.

For hadde den første pakt vært uten mangel, da ville det ikke vært grunn til å søke plass for en annen.

For han laster dem og sier: Se, de dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.

Ikke som den pakt jeg gjorde med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egypts land. For de holdt ikke fast ved min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.

For dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter. Og jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.

Og ingen skal lenger lære sin neste og sin bror og si: Kjenn Herren! For alle skal kjenne meg, fra den minste til den største blant dem.

For jeg vil være nådig mot deres urettferdighet, og deres synder og overtredelser vil jeg ikke lenger huske.

Når han sier en ny pakt, har han gjort den første gammel. Og det som blir gammelt og eldes, er nær ved å forsvinne.