Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mors navn var Hamutal, datter av Jeremia fra Libna.

Han gjorde det som var ondt i HERRENs øyne, slik Jojakim hadde gjort.

For på grunn av HERRENs vrede gikk det slik i Jerusalem og Juda at han til sist kastet dem bort fra sitt åsyn. Og Sidkia gjorde opprør mot Babels konge.

I hans niende regjeringsår, i den tiende måneden, den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, Babels konge, med hele sin hær mot Jerusalem. De slo leir mot det og bygde beleieringsvoller rundt det.

Byen ble beleiret til kong Sidkias ellevte år.

I den fjerde måneden, den niende dagen i måneden, ble hungersnøden svær i byen, og det var ikke brød for landets folk.

Da ble det brutt hull på bymuren, og alle krigsmennene flyktet og dro ut av byen om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne lå rundt byen. De dro ut mot Jordansletten.

Men kaldeernes hær forfulgte kongen og nådde Sidkia igjen på Jeriko-sletten, og hele hans hær ble spredt fra ham.

De grep kongen og førte ham opp til Babels konge i Ribla i Hamat-landet, og der holdt han dom over ham.

Babels konge drepte Sidkias sønner for hans øyne. Han drepte også alle Judas stormenn i Ribla.

Han blindet Sidkias øyne, og Babels konge bandt ham med bronselenker og førte ham til Babel og satte ham i fengsel til hans dødsdag.

I den femte måneden, den tiende dagen i måneden, det var det nittende året til Nebukadnesar, Babels konge, kom Nebusaradan, livvaktens øverste, som tjente Babels konge, til Jerusalem.

Han brente HERRENs hus og kongens hus og alle husene i Jerusalem, og alle de stores hus brente han med ild.

Hele kaldeernes hær, som var med livvaktens øverste, rev ned alle Jerusalems murer rundt omkring.

Nebusaradan, livvaktens øverste, bortførte noen av de fattige i folket og resten av folket som var igjen i byen, og overløperne som hadde gått over til Babels konge, og resten av mengden.

Men Nebusaradan, livvaktens øverste, lot noen av de fattigste i landet bli igjen som vindyrkere og jordbrukere.

Bronsesøylene i HERRENs hus og fotstykkene og bronsehavet i HERRENs hus brøt kaldeerne i stykker og førte all bronsen til Babel.

Også grytene, skovlene, lysesaksene, skålene, røkelseskålene og alle bronsekarene som ble brukt til tjenesten, tok de med seg.

Fatene, fyrfatene, skålene, grytene, lysestakene, røkelseskålene og begrene -- det som var av gull, tok livvaktens øverste som gull, og det som var av sølv, som sølv.

De to søylene, det ene havet og de tolv bronseoksene under fotstykkene, som kong Salomo hadde laget for HERRENs hus -- bronsen i alle disse karene var uten vekt.

Hver søyle var atten alen høy, og en snor på tolv alen gikk rundt den. Den var fire fingrer tykk og hul.

Det var et søylehode av bronse over den, og høyden på det ene søylehodet var fem alen, med nettverk og granatepler rundt søylehodet, alt av bronse. Den andre søylen hadde det likedan, med granatepler.

Det var nittiseks granatepler på sidene, i alt hundre granatepler på nettverket rundt omkring.

Livvaktens øverste tok øverstepresten Seraja og den nest øverste presten Sefanja og de tre dørvoktere.

Fra byen tok han en hoffmann som hadde tilsyn med krigsmennene, og syv menn av kongens nærmeste rådgivere som ble funnet i byen, og hærens øverste skriver som mønstret landets folk, og seksti menn av landets folk som ble funnet inne i byen.

Nebusaradan, livvaktens øverste, tok dem og førte dem til Babels konge i Ribla.

Babels konge slo dem og drepte dem i Ribla i Hamat-landet. Slik ble Juda ført bort fra sitt land.

Dette er det folket Nebukadnesar bortførte: I det sjuende året tre tusen og tjuetre judeere.

I Nebukadnesars attende år bortførte han fra Jerusalem åtte hundre og trettito personer.

I Nebukadnesars tjuetredje år bortførte Nebusaradan, livvaktens øverste, syv hundre og førtifem judeere. Til sammen var det fire tusen og seks hundre personer.

I det trettisyvende året etter at Jojakin, Judas konge, var bortført, i den tolvte måneden, den tjuefemte dagen i måneden, løftet Evil-Merodak, Babels konge, i sitt første regjeringsår, Jojakins, Judas konges, hode og førte ham ut av fengselet.

Han talte vennlig til ham og ga ham en trone høyere enn de andre kongenes troner som var hos ham i Babel.

Han skiftet sine fengselsklær og spiste stadig ved kongens bord alle sine levedager.

Og hans underhold, et stadig underhold, ble gitt ham av Babels konge, en daglig del, til hans dødsdag, alle hans levedager.