2 Kongebok 2:17
Da de presset ham så mye at han skammet seg, sa han: Send dem. Så sendte de femti mann; de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Da de presset ham så mye at han skammet seg, sa han: Send dem. Så sendte de femti mann; de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Men de presset ham så lenge at han skammet seg. Da sa han: "Send dem da." De sendte femti menn, og de lette i tre dager uten å finne ham.
Likevel presset de ham så han ble brydd, og han sa: Send dem da. De sendte femti mann, som lette i tre dager uten å finne ham.
Men de trengte inn på ham til han skammet seg, og han sa: Send dem. De sendte femti menn som lette i tre dager, men fant ham ikke.
Men de insisterte så mye at han til slutt ga etter og sa: 'Send dem.' Så sendte de femti menn, som lette i tre dager uten å finne ham.
Men da de presset ham til han skammet seg, sa han: "Send dem." Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Og da de overtalte ham til det, til han følte seg presset, sa han: «Send.» Så sendte de femti menn; og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Men de insisterte, til han til slutt skammet seg og sa: Send dem da. Så de sendte femti menn, som lette i tre dager uten å finne ham.
De presset ham så lenge at han til slutt sa: "Send dem av sted." De sendte femti menn av sted, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Da de presset ham til han ble skamfull, sa han: «Send dem.» Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Da de presset ham til han ble flau, sa han: «Send.» Så de sendte ut femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Da de presset ham til han ble skamfull, sa han: «Send dem.» Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
De ba ham innstendig til han skammet seg og sa: «Send dem!» Så de sendte femti mann, og de lette i tre dager uten å finne ham.
But they persisted until he was too ashamed to refuse. So he said, 'Send them.' And they sent fifty men, who searched for three days but did not find him.
Men de presset ham til han skammet seg og sa: "Send dem da." Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Men de nødte ham, indtil at han bluedes (derved) og sagde: Lader dem gaae; og de udsendte halvtredsindstyve Mænd, og de ledte i tre Dage, men de fandt ham ikke.
And when they urged him till he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but found him not.
Men de presset ham til han ble flau, og han sa: Send dem. De sendte derfor femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
And when they urged him till he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but did not find him.
Men da de fortsatte å be ham til han følte seg ille til mote, sa han: Send dem. De sendte da femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Men de presset på ham til han ble skamfull, og han sa: 'Send dem.' Så sendte de femti menn, som lette i tre dager uten å finne ham.
Men da de presset på ham til han skammet seg, sa han: Send dem. Så sendte de femti menn; de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Da de fortsatte å be om det, følte han seg skamfull og sa: Send dem da. Så sendte de femti menn, men etter å ha lett i tre dager kom de tilbake uten å ha funnet ham.
Neuertheles they constrayned him, tyll he was ashamed, and sayde: Let them go. And they sent fiftye men, which soughte him thre dayes: but they founde him not,
Yet they were instant vpon him, til he was ashamed: wherefore he saide, Sende. So they sent fiftie men, which sought three dayes, but founde him not.
And when they laye vpon him tyll he was ashamed, he said: Send. They sent therefore fiftie men, which sought him three dayes, but found him not.
And when they urged him till he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but found him not.
When they urged him until he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but didn't find him.
And they press upon him, till he is ashamed, and he saith, `Send ye;' and they send fifty men, and they seek three days, and have not found him;
And when they urged him till he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but found him not.
And when they urged him till he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but found him not.
But when they kept on requesting him, he was shamed and said, Send, then. So they sent fifty men; but after searching for three days, they came back without having seen him.
When they urged him until he was ashamed, he said, "Send them." They sent therefore fifty men; and they searched for three days, but didn't find him.
But they were so insistent, he became embarrassed. So he said,“Send them out.” They sent the fifty men out and they looked for three days, but could not find Elijah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16De sa til ham: Se, dine tjenere har femti sterke menn; la dem gå, vi ber deg, og lete etter din mester. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et eller annet fjell eller i en dal. Men han sa: Dere skal ikke sende noen.
18Da de kom tilbake til ham (for han hadde blitt værende i Jeriko), sa han til dem: Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?
22De dro av sted og kom til fjellene og ble der i tre dager, til forfølgerne var kommet tilbake. Forfølgerne lette etter dem langs hele veien, men fant dem ikke.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
16Og hun sa til dem: Dra opp i fjellene, så ikke forfølgerne treffer på dere. Skjul dere der i tre dager, til forfølgerne er kommet tilbake. Deretter kan dere gå deres vei.
22Da spurte de Herren videre: Skal mannen komme hit? Herren svarte: Se, han har gjemt seg blant bagasjen.
5Da sendebudene kom tilbake til ham, sa han til dem: Hvorfor er dere kommet tilbake?
6De svarte: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø.
7Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom dere i møte og sa disse ordene til dere?
13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti med sine femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og ba ham: Guds mann, jeg ber deg, la livet mitt og livet til disse dine femti tjenere være verdifulle i dine øyne.
4De dro gjennom Efraims fjell-land og gjennom landet Sjalisja, men de fant dem ikke. Så dro de gjennom landet Sjalim, men der var de ikke. Deretter dro han gjennom benjaminittenes land, men de fant dem ikke.
12Faren deres sa til dem: Hvilken vei dro han? For sønnene hans hadde sett hvilken vei Guds mann, som kom fra Juda, gikk.
14Han sa til ham: "Gå, jeg ber deg, og se om det står vel til med brødrene dine og med hjordene, og kom tilbake og gi meg beskjed." Så sendte han ham fra dalen ved Hebron, og han kom til Sikem.
15En mann fant ham der mens han vandret ute på marken, og mannen spurte ham: "Hva leter du etter?"
9Han sa: Hva har jeg gjort, siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd, så han dreper meg?
10Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke et folk eller rike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Og når de sa: Han er ikke her, tok han ed av det riket og det folket på at de ikke hadde funnet deg.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
12Men så snart jeg går fra deg, vil Herrens Ånd føre deg bort til et sted jeg ikke vet; og når jeg kommer og sier det til Ahab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
22Hun ropte på sin mann og sa: Send meg, vær så snill, en av tjenesteguttene og et av eslene, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.
5Noen gikk og fortalte David hvordan mennene var blitt behandlet. Han sendte folk for å møte dem, for mennene skammet seg stort. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere vende tilbake.
5Da de fortalte det til David, sendte han noen for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
9Da sendte kongen en kaptein over femti mann med sine femti til ham. Han gikk opp til Elia, og se, han satt på toppen av en høyde. Kapteinen ropte til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned!
5Og da porten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å følge etter dem, så tar dere dem igjen.
2Når du i dag går fra meg, skal du finne to menn ved Rakels grav, på Benjamins grense, ved Selsa. De skal si til deg: Eslene du gikk for å lete etter, er funnet. Se, din far har nå forlatt omsorgen for eslene og er urolig for dere. Han sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?
31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
37Deretter fant han en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Mannen slo ham og slo ham så hardt at han ble såret.
14Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under en eik. Han sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Han svarte: Det er jeg.
12Da vendte Davids unge menn om, dro tilbake og fortalte ham alle disse ordene.
11Så sendte kongen igjen en annen kaptein over femti med sine femti. Han tok til orde og sa til Elia: Guds mann, dette sier kongen: Kom straks ned!
19Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere søker. Og han førte dem til Samaria.
45Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham.
43Han sa til tjeneren sin: Gå opp nå og se ut mot havet! Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Da sa Elia: Gå tilbake, sju ganger.
3De eldste i Jabesj sa til ham: Gi oss en frist på sju dager, så vi kan sende budbærere ut til hele Israels land. Finnes det da ingen som kan frelse oss, skal vi komme ut til deg.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? svarte kvinnen: De har gått over bekken. Da de lette uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
2Elia sa til Elisa: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisa svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så gikk de ned til Betel.
20Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: La meg, jeg ber deg, få ta farvel med far og mor, så skal jeg følge deg. Han svarte ham: Gå tilbake igjen; hva har jeg vel gjort mot deg?
32De som var sendt av sted, gikk av gårde og fant det slik som han hadde sagt dem.
17Mannen sa: "De har dratt herfra, for jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan." Da gikk Josef etter brødrene sine og fant dem i Dotan.
3Da han så det, brøt han opp og flyktet for livet. Han kom til Beersjeba, som hører til Juda, og lot tjeneren sin bli igjen der.
6Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Og de to gikk videre.
12De svarte: Ja, det er han; se, han er foran dere. Skynd dere nå, for i dag er han kommet til byen; folket har et offer i dag på offerplassen på høyden.
19Da sendte Saul budbringere til Isai og sa: Send meg din sønn David, han som er hos småfeet.
22Til slutt dro han selv til Rama og kom til den store brønnen i Seku. Han spurte: «Hvor er Samuel og David?» De svarte: «Se, de er i Najot i Rama.»
14Da tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameerhæren og sa: «Dra og se.»