Hosea 2:1
Si til deres brødre: «Ammi», og til deres søstre: «Ruhama».
Si til deres brødre: «Ammi», og til deres søstre: «Ruhama».
Tallet på Israels barn skal være som havets sand, som ikke kan måles og ikke telles. Og det skal skje: På stedet der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', skal det sies til dem: 'Den levende Guds barn'.
Tallet på Israels barn skal være som havets sand, som ikke kan måles og ikke telles. Og det skal skje at på stedet hvor det ble sagt til dem: "Dere er ikke mitt folk", skal det sies til dem: "Den levende Guds barn."
Si til deres brødre: Ammi! Og til deres søstre: Ruhama!
Det skal skje at antallet av Israels barn skal være som sanden ved havet, som verken kan måles eller telles. Der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det bli sagt til dem: 'Dere er de levende Guds barn.'
Si til dine brødre: Ammi; og til dine søstre: Ruhamah.
Si til dine brødre: Ammi; og til dine søstre: Ruhamah.
Si til brødrene deres: Ammi! Og til søstrene deres: Ruchama!
Og antallet av Israels barn skal være som sanden på havet, som ikke kan måles eller telles. Og på stedet der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det bli sagt til dem: 'Dere er den levende Guds barn.'
Si til dine brødre, Ammi; og til dine søstre, Ruhamah.
Si til dine brødre: 'Ammi', og til dine søstre: 'Ruhamah'.
Si til dine brødre, Ammi; og til dine søstre, Ruhamah.
Og antallet av Israels barn skal bli som havets sand, som ikke kan måles eller telles. Og det skal skje at der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det sies til dem: 'Dere er den levende Guds barn.'
The number of the Israelites will be like the sand of the sea, which cannot be measured or counted. In the place where it was said to them, 'You are not my people,' they will be called 'Children of the living God.'
Og antallet av Israels barn skal være som sanden ved havet som ikke kan måles eller telles. Og på det stedet hvor det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det sies til dem: 'Dere er den levende Guds barn.'
Siger til eders Brødre: Ammi! og til eders Søstre: Rychama!
Say ye unto your brethren, Ammi; and to your sisters, Ru-hamah.
Si til dine brødre, Ammi; og til dine søstre, Ruhamah.
Say to your brothers, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
Si til dine brødre, 'Mitt folk!' og til dine søstre, 'Min elskede!'
Si til dine brødre: Ammi, og til dine søstre: Ruhamah.
Si til dine brødre, Ammi; og til dine søstre, Ruhamah.
Si til dine brødre, Ammi, og til dine søstre, Ruhamah.
Tell youre brethren, that they are my people: and youre sisteren, that they haue optayned mercy.
Say vnto your brethren, Ammi, and to your sisters, Ruhamah,
Tell your brethren that they are my people, and your sisterne, that they haue obtayned mercy.
¶ Say ye unto your brethren, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
"Say to your brothers, 'My people!'{'Ammi' in Hebrew} And to your sisters, 'My loved one!'{'Ruhamah' in Hebrew}
`Say ye to your brethren -- Ammi, And to your sisters -- Ruhamah.
Say ye unto your brethren, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
Say ye unto your brethren, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
Say to your brothers, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
"Say to your brothers, 'My people!' and to your sisters, 'My loved one!'
Then you will call your brother,“My People”(Ammi)! You will call your sister,“Pity”(Ruhamah)!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Ta deres mor i rette, ta henne i rette! For hun er ikke min kone, og jeg er ikke hennes mann. La henne derfor ta bort sitt hor fra sitt ansikt og sin utroskap fra mellom brystene sine.
3Ellers vil jeg kle henne naken og stille henne fram som den dagen hun ble født; jeg gjør henne til en ørken, setter henne som et tørt land og lar henne dø av tørst.
4Jeg vil heller ikke vise barmhjertighet mot hennes barn, for de er barn av hor.
5For deres mor har drevet hor; hun som unnfanget dem, har gjort skammelige ting. For hun sa: Jeg vil gå etter mine elskere, som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og min drikk.
8Da hun hadde avvendt Lo-Ruhama, ble hun med barn igjen og fødte en sønn.
9Da sa Gud: Gi ham navnet Lo-Ammi, for dere er ikke mitt folk, og jeg vil ikke være deres Gud.
10Likevel skal tallet på Israels barn være som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og det skal skje at på stedet der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Dere er den levende Guds barn.
6Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Gi henne navnet Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise miskunn mot Israels hus; jeg vil fullstendig føre dem bort.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
2Gå og rop i Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms hengivenhet, brudekjærligheten i din forlovelsestid, da du fulgte etter meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
45Du er din mors datter, hun som avskyr sin mann og sine barn. Og du er søster til dine søstre, som avskydde sine menn og sine barn. Deres mor var en hetitt, og deres far en amoritt.
46Din eldre søster er Samaria med sine døtre, som bor på din venstre side, og din yngre søster, som bor på din høyre side, er Sodoma med sine døtre.
61Da skal du huske dine veier og skamme deg når du tar imot dine søstre, den eldre og den yngre. Jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke etter din pakt.
14Vend tilbake, dere frafalne barn, sier Herren, for jeg er gift med dere. Jeg vil ta dere, én fra en by og to fra en slekt, og jeg vil føre dere til Sion.
1Det sies: Hvis en mann skiller seg fra sin kone, og hun går fra ham og blir en annen manns, kan han da vende tilbake til henne igjen? Vil ikke det landet da bli sterkt urent? Men du har drevet hor med mange elskere; likevel: vend tilbake til meg, sier Herren.
2Løft dine øyne mot høydene og se: Finnes det et sted der du ikke er blitt ligget med? Ved veiene satt du og ventet på dem, som en araber i ørkenen; du har gjort landet urent med ditt hor og din ondskap.
3Derfor er regnskyllene holdt tilbake, og senregnet har ikke kommet; men du hadde en skjøges panne, du nektet å skamme deg.
23Jeg vil så henne for meg i jorden. Jeg vil vise miskunn mot henne som ikke fikk miskunn, og jeg vil si til dem som ikke var mitt folk: Du er mitt folk. Og de skal si: Du er min Gud.
55Når dine søstre, Sodoma og hennes døtre, vender tilbake til sin tidligere tilstand, og Samaria og hennes døtre vender tilbake til sin tidligere tilstand, da skal også du og dine døtre vende tilbake til deres tidligere tilstand.
1Så sier Herren: Hvor er skilsmissebrevet til deres mor, hun som jeg har sendt bort? Eller til hvilken av mine kreditorer er det jeg har solgt dere? Se, for deres misgjerninger har dere solgt dere selv, og for deres overtredelser er deres mor sendt bort.
4Hør Herrens ord, Jakobs hus, og alle slektene i Israels hus:
2Menneskesønn, det var to kvinner, døtre av én og samme mor.
4Den eldste het Ohola, og hennes søster Oholiba. De var mine, og de fikk sønner og døtre. Dette er navnene: Samaria er Ohola, og Jerusalem er Oholiba.
35Derfor, du skjøge, hør Herrens ord!
36Så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet ble øst ut og din nakenhet ble blottet gjennom ditt horeri med dine elskere og med alle dine motbydelige avguder, og ved blodet av dine barn, som du ga dem,
19Jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv blant folkeslagenes skare? Jeg sa: Du skal kalle meg: Min far, og du skal ikke vende deg bort fra meg.
20Sannelig, som en hustru troløst forlater sin mann, slik har dere handlet troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.
6For Herren har kalt deg som en forlatt og nedbrutt kvinne, som en hustru fra din ungdomstid som ble forkastet, sier din Gud.
7Og jeg sa: Etter at hun hadde gjort alt dette, vend tilbake til meg! Men hun vendte ikke tilbake. Og hennes troløse søster Juda så det.
8Og jeg så at nettopp fordi det frafalne Israel hadde begått ekteskapsbrudd på alle vis, skilte jeg meg fra henne og ga henne et skilsmissebrev; likevel fryktet ikke hennes troløse søster Juda, men gikk også av sted og drev hor.
2Begynnelsen på Herrens ord ved Hosea. Herren sa til Hosea: Gå og ta deg en kvinne som driver hor, og få barn født i hor; for landet har drevet grov hor ved å vende seg bort fra Herren.
14Og dere sier: Hvorfor? Fordi Herren har vært vitne mellom deg og din ungdoms hustru, som du har handlet troløst mot, enda hun er din følgesvenn og din pakts hustru.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele familien som jeg førte opp fra landet Egypt:
16Den dagen, sier Herren, skal du kalle meg «Min mann», og ikke lenger kalle meg «Min Baal».
22Midt i alle dine vederstyggeligheter og ditt horeri husket du ikke ungdommens dager, da du var naken og bar og lå tilsølt i ditt blod.
15Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt: Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er ikke mer.
3Si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Din fødsel og din opprinnelse er fra Kanaans land; din far var en amoritt, og din mor en hetitt.
11Den ene har begått en vederstyggelighet med sin nestes hustru; en annen har skamløst gjort sin svigerdatter uren; og en tredje hos deg har ydmyket sin søster, sin fars datter.
14Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hjertet hennes.
13ville dere da vente på dem til de ble voksne? Ville dere la være å gifte dere for deres skyld? Nei, døtrene mine; for det gjør meg svært vondt for deres skyld at Herrens hånd har gått ut mot meg.
22Forbannet være den som ligger med sin søster, sin fars datter eller sin mors datter. Og hele folket skal si: Amen.
1HERRENS ord kom også til meg og sa:
51Heller ikke har Samaria begått halvparten av dine synder. Men du har mangfoldiggjort dine vederstyggeligheter mer enn de, og ved alle dine vederstyggeligheter som du har gjort, har du rettferdiggjort dine søstre.
58du har båret din skamløshet og dine vederstyggeligheter, sier Herren.
36Herren sa også til meg: Menneskesønn, vil du dømme Ohola og Oholiba? Ja, gjør dem kjent med deres avskyelige gjerninger,
22Derfor, O Oholiba, så sier Herren Gud: Se, jeg reiser opp dine elskere mot deg, dem du har vendt deg fra, og jeg fører dem mot deg fra alle kanter.
30Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Gud: Gjør dere dere urene etter deres fedres skikk? Driver dere hor etter deres vederstyggeligheter?
23Hvordan kan du si: Jeg er ikke uren, jeg har ikke gått etter Baalene? Se din vei i dalen, forstå hva du har gjort! Du er en rask dromedar som farer omkring på sine veier.
31Du har vandret på din søsters vei; derfor gir jeg hennes beger i din hånd.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Når jeg hadde mettet dem, drev de hor; de flokket seg i hop i horehusene.