Jeremia 41:13

Norsk KJV Aug 2025

Da alt folket som var hos Ismael, så Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    6Ismael, Netanjas sønn, gikk ut fra Mispa for å møte dem; han gråt hele veien mens han gikk. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Ahikams sønn.

    7Og da de kom inn midt i byen, drepte Ismael, Netanjas sønn, dem og kastet dem ned i brønnen, han og mennene som var med ham.

    8Men det ble funnet ti menn blant dem som sa til Ismael: Drep oss ikke! For vi har forråd ute på marken – av hvete og bygg, olje og honning. Da lot han være og drepte dem ikke sammen med deres brødre.

    9Brønnen som Ismael hadde kastet alle likene i – mennene han hadde drept for Gedaljas skyld – var den som kong Asa hadde laget av frykt for Basja, Israels konge. Og Ismael, Netanjas sønn, fylte den med dem som var drept.

    10Deretter førte Ismael bort i fangenskap resten av folket som var i Mispa, også kongens døtre, og hele folket som var igjen i Mispa, som Nebusaradan, øverste i livvakten, hadde betrodd Gedalja, Ahikams sønn. Ismael, Netanjas sønn, tok dem til fange og dro av sted for å gå over til ammonittene.

    11Men da Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, hørte om alt det onde Ismael, Netanjas sønn, hadde gjort,

    12tok de med seg alle mennene og dro ut for å kjempe mot Ismael, Netanjas sønn, og fant ham ved den store dammen som er ved Gibeon.

  • 82%

    14Så vendte alt folket som Ismael hadde ført bort fra Mispa, om og gikk over til Johanan, Kareas sønn.

    15Men Ismael, Netanjas sønn, slapp unna fra Johanan sammen med åtte menn og gikk til ammonittene.

    16Da tok Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, hele resten av folket som han hadde reddet fra Ismael, Netanjas sønn, fra Mispa etter at han hadde drept Gedalja, Ahikams sønn – stridsdyktige menn og kvinner og barn og evnukkene – som han hadde ført tilbake fra Gibeon,

  • 80%

    11På samme måte hørte alle jødene som var i Moab og blant ammonittene og i Edom og i alle landene ellers, at Babylons konge hadde latt en rest bli igjen i Juda og hadde satt over dem Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan.

    12Da vendte alle jødene tilbake fra alle stedene de var drevet til, og kom til Juda land, til Gedalja i Mispa, og de sanket svært mye vin og sommerfrukter.

    13Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var ute på markene, kom til Gedalja i Mispa.

    14De sa til ham: Vet du sikkert at Baalis, ammonittenes konge, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å drepe deg? Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.

    15Da sa Johanan, sønn av Kareah, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg, jeg ber deg, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg blir spredt, og resten i Juda går til grunne?

    16Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Kareah: Du må ikke gjøre dette, for du taler usant om Ismael.

  • 23Da alle hærførerne med sine menn hørte at Babylons konge hadde satt Gedalja til stattholder, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, og Johanan, sønn av Kareah, og Seraja, sønn av Tanhumet, Netofatitten, og Jaasanja, sønn av en maakatitt, de og mennene deres.

  • 75%

    4Og nå, se, i dag løser jeg deg fra lenkene som var på hendene dine. Hvis du synes det er godt å bli med meg til Babylon, så kom, og jeg skal ta meg godt av deg. Men hvis det virker galt for deg å bli med meg til Babylon, så la være. Se, hele landet ligger åpent foran deg: Gå dit du synes det er godt og riktig å gå.

    5Mens han ennå ikke hadde vendt tilbake, sa han: Gå tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som Babylons konge har satt til stattholder over byene i Juda, og bo hos ham blant folket. Eller gå hvor du enn synes det passer best å gå. Så ga høvdingen for livvakten ham mat og en gave og lot ham gå.

    6Da gikk Jeremia til Gedalja, Ahikams sønn, til Mispa, og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet.

    7Da alle hærførerne som var ute på markene, både de og mennene deres, hørte at Babylons konge hadde satt Gedalja, Ahikams sønn, til stattholder i landet og hadde overlatt til ham menn og kvinner og barn og noen av de fattige i landet, dem som ikke var ført bort til Babylon:

    8kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, og Johanan og Jonatan, sønner av Kareah, og Seraja, sønn av Tanhumet, og Efais sønner fra Netofa, og Jesanja, sønn av en maakatitt, de og mennene deres.

    9Og Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget for dem og mennene deres og sa: Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bo i landet og tjen Babylons konge, så skal det gå dere godt.

  • 75%

    1Nå skjedde det i den sjuende måneden at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, og ti av kongens stormenn som var med ham, kom til Gedalja, Ahikams sønn, i Mispa. Der spiste de sammen i Mispa.

    2Da stod Ismael, Netanjas sønn, og de ti mennene som var med ham, opp og slo Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, med sverd og drepte ham, han som Babylons konge hadde gjort til stattholder over landet.

    3Ismael drepte også alle jødene som var hos Gedalja i Mispa, og kaldeerne som ble funnet der, og krigsmennene.

    4Den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, mens ingen visste det,

  • 73%

    4Så adlød ikke Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne og hele folket Herrens røst om å bli boende i landet Juda.

    5Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne tok med seg hele levningen av Juda, de som var vendt tilbake fra alle de folkene de var blitt drevet bort til, for å bo i landet Juda,

    6både menn, kvinner og barn, kongens døtre og alle dem som Nebusaradan, øversten for livvakten, hadde latt bli igjen hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan – også profeten Jeremia og Baruk, sønn av Nerija.

  • 8Da kalte han på Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, og hele folket, fra den minste til den største.

  • 18på grunn av kaldeerne; for de var redde for dem, fordi Ismael, Netanjas sønn, hadde drept Gedalja, Ahikams sønn, som Babylons konge hadde satt til stattholder i landet.

  • 1Da kom alle hærførerne, Johanan, Kareas sønn, og Jesanja, Hosjajas sønn, og hele folket, fra den minste til den største, og trådte fram,

  • 68%

    25Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, og ti menn med ham. De slo Gedalja så han døde, og også jødene og kaldeerne som var med ham i Mispa.

    26Da brøt hele folket, både små og store, og hærførerne opp og drog til Egypt, for de var redde for kaldeerne.

  • 1Da Sjefatja, Mattans sønn, og Gedalja, Pasjhurs sønn, og Jukal, Sjelemjas sønn, og Pasjhur, Malkias sønn, hørte de ordene som Jeremia hadde talt til hele folket:

  • 13Da han kom til Benjamin-porten, var det en vaktkaptein der som het Irija, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han grep profeten Jeremia og sa: Du går over til kaldeerne!

  • 66%

    13Da sendte Nebusaradan, vaktkommandanten, og Nebusjasban, Rabsaris, og Nergal-Sareser, Rabmag, og alle Babylons konges stormenn,

    14og de sendte bud og hentet Jeremia fra forgården ved vakthuset og overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem. Slik ble han boende blant folket.

  • 27Så vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra med glede tilbake til Jerusalem; for Herren hadde gitt dem glede over sine fiender.

  • 1Da Jeremia var ferdig med å si til hele folket alle ordene fra Herren deres Gud, som Herren deres Gud hadde sendt ham for å tale til dem – ja, alle disse ordene,

  • 25Hele forsamlingen i Juda, sammen med prestene og levittene, og alle som var kommet fra Israel, og de fremmede, både de som var kommet fra landet Israel og de som bodde i Juda, gledet seg.

  • 1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebusaradan, høvdingen for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama. Der var han blitt tatt, bundet med lenker, blant alle dem som ble ført bort som fanger fra Jerusalem og Juda til Babylon.

  • 16For jødene var det lys, glede, fryd og ære.

  • 36Alt folket la merke til dette, og det behaget dem. Alt det kongen gjorde, behaget hele folket.

  • 43Den dagen bar de også fram store offer og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede. Kvinnene og barna gledet seg også, så gleden i Jerusalem ble hørt langt borte.

  • 11Da kaldeerhæren hadde brutt opp fra Jerusalem av frykt for faraos hær,

  • 1Så løftet Ånden meg opp og førte meg til østporten ved Herrens hus, den som vender mot øst. Og se, ved portinngangen sto tjuefem menn; blant dem så jeg Jaasanja, Asurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn — folkets fyrster.

  • 61Og Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babylon og ser og leser alle disse ordene,

  • 9De sa til budbærerne som kom: Slik skal dere si til mennene i Jabesj i Gilead: I morgen, når solen er blitt varm, skal dere få hjelp. Budbærerne kom og fortalte det til mennene i Jabesj, og de ble glade.