6Ismael, Netanjas sønn, gikk ut fra Mispa for å møte dem; han gråt hele veien mens han gikk. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Ahikams sønn.
7Og da de kom inn midt i byen, drepte Ismael, Netanjas sønn, dem og kastet dem ned i brønnen, han og mennene som var med ham.
8Men det ble funnet ti menn blant dem som sa til Ismael: Drep oss ikke! For vi har forråd ute på marken – av hvete og bygg, olje og honning. Da lot han være og drepte dem ikke sammen med deres brødre.
9Brønnen som Ismael hadde kastet alle likene i – mennene han hadde drept for Gedaljas skyld – var den som kong Asa hadde laget av frykt for Basja, Israels konge. Og Ismael, Netanjas sønn, fylte den med dem som var drept.
10Deretter førte Ismael bort i fangenskap resten av folket som var i Mispa, også kongens døtre, og hele folket som var igjen i Mispa, som Nebusaradan, øverste i livvakten, hadde betrodd Gedalja, Ahikams sønn. Ismael, Netanjas sønn, tok dem til fange og dro av sted for å gå over til ammonittene.
11Men da Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, hørte om alt det onde Ismael, Netanjas sønn, hadde gjort,
12tok de med seg alle mennene og dro ut for å kjempe mot Ismael, Netanjas sønn, og fant ham ved den store dammen som er ved Gibeon.
13Da alt folket som var hos Ismael, så Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
14Så vendte alt folket som Ismael hadde ført bort fra Mispa, om og gikk over til Johanan, Kareas sønn.
15Men Ismael, Netanjas sønn, slapp unna fra Johanan sammen med åtte menn og gikk til ammonittene.