Jobs bok 25:1
Da svarte Bildad fra Sjuah og sa:
Da svarte Bildad fra Sjuah og sa:
Da tok Bildad fra Sjuah til orde og sa:
Da tok Bildad fra Sjuah til orde og sa:
Da tok Bildad fra Sjuah til orde og sa:
Bildad fra Shuah sa:
Da svarte Bildad fra Sjuah og sa:
Bildad fra Shuhai sa:
Bildad fra Suah svarte og sa:
Bildad fra Sjuahs slekt svarte og sa:
Da svarte Bildad fra Sjuahs land og sa:
Da svarte Bildad, den shuhittiske, og sa:
Da svarte Bildad fra Sjuahs land og sa:
Da svarte Bildad fra Sjuah og sa:
Then Bildad the Shuhite answered and said:
Da svarte Bildad fra Sjuah og sa:
Men Bildad, den Suchiter, svarede og sagde:
Then answered Bildad the Shuhite, and said,
Da svarte Bildad fra Sjuahs land og sa,
Then Bildad the Shuhite answered and said,
Da svarte Bildad fra Suha:
Og Bildad fra Sjuahs slekt svarer og sier:
Da svarte Bildad fra Sjuah og sa,
Da svarte Bildad fra Sjuah og sa:
Then answered Baldad the Suhite, & sayde:
Then answered Bildad the Shuhite, and sayd,
Then aunswered Bildad the Suhite, and sayde:
¶ Then answered Bildad the Shuhite, and said,
Then Bildad the Shuhite answered,
And Bildad the Shuhite answereth and saith: --
Then answered Bildad the Shuhite, and said,
Then answered Bildad the Shuhite, and said,
Then Bildad the Shuhite made answer and said,
Then Bildad the Shuhite answered,
Bildad’s Third Speech Then Bildad the Shuhite answered:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da svarte Bildad fra Sjuah og sa:
2Hvor lenge skal det drøye før dere gjør slutt på ordene? Gi akt, så skal vi deretter tale.
1Da tok Bildad fra Sjuah til orde og sa:
2Hvor lenge vil du snakke slik? Hvor lenge skal ordene fra din munn være som en sterk vind?
1Da svarte Job og sa:
1Da tok Job til orde og sa:
1Men Job svarte og sa,
2Hør nøye på min tale, og la dette være deres trøst.
1Da svarte temanitten Elifas og sa:
1Da tok Job til orde og sa:
1Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
1Da tok Job til orde og sa:
2Slike ting har jeg hørt mange ganger; elendige trøstere er dere alle.
1Og Elihu tok igjen til orde og sa:
1Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
1Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
1Da svarte Sofar fra Na'ama og sa:
1Men Job svarte og sa:
1Og Job svarte og sa:
2Hos ham er velde og ærefrykt; han skaper fred i det høye.
1Da tok Job til orde og sa:
1Da svarte Job Herren og sa:
1Elihu talte videre og sa:
1Og Herren svarte Job og sa:
2Skal den som trettes med Den Allmektige, belære ham? Den som refser Gud, la ham svare.
3Da svarte Job Herren og sa:
1Job fortsatte sin tale og sa:
1Job fortsatte sin tale og sa:
1Elihu fortsatte og sa:
2Bær over med meg litt, så skal jeg vise deg at jeg fortsatt har noe å si på Guds vegne.
1Da svarte Herren Job ut av virvelvinden og sa:
2Og Job tok til orde og sa:
6Da svarte Herren Job ut av stormvinden og sa:
5Da Elihu så at det ikke kom noe svar fra disse tre mennene, ble hans vrede tent.
6Og Elihu, sønn av Barakel fra Bus, tok til orde og sa: Jeg er ung, og dere er svært gamle; derfor var jeg redd og våget ikke å legge fram min mening for dere.
9Da svarte Satan Herren: Er det for ingenting at Job frykter Gud?
26For da skal du finne din glede i Den Allmektige og løfte ditt ansikt mot Gud.
5Jeg ville få vite hvilke ord han ville svare meg med, og forstå hva han ville si til meg.
1Derfor, Job, ber jeg deg: Hør mine ord og lytt til alt jeg sier.
22Kall da, så vil jeg svare; eller la meg tale, og svar du meg.
3Ja, jeg vil tale med Den Allmektige, jeg ønsker å gå i rette med Gud.
2Da ble vreden til Elihu, sønn av Barakel fra Bus, av Rams slekt, tent; mot Job ble hans vrede tent, fordi han ga seg selv rett og ikke Gud.
31Gi nøye akt, Job, lytt til meg; ti stille, så vil jeg tale.
32Har du noe å si, så svar meg; tal, for jeg ønsker å frikjenne deg.
5Hvis du kan svare meg, så legg fram dine ord for meg, still deg opp.
7Da Herren hadde talt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er tent mot deg og mot dine to venner, for dere har ikke talt rett om meg, slik min tjener Job har.
20Da reiste Job seg, rev kappen sin i stykker, barberte hodet, falt til jorden og tilba.
32For han er ikke et menneske som jeg, så jeg kan svare ham, og vi kan møtes i retten.
10Men han sa til henne: Du taler som en av de uforstandige kvinnene. Skulle vi ta imot det gode fra Guds hånd og ikke også ta imot det onde? I alt dette syndet ikke Job med sine lepper.
11Da Jobs tre venner fikk høre om all ulykken som hadde rammet ham, kom de hver fra sitt sted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Naama. De hadde avtalt å komme sammen for å sørge med ham og trøste ham.