Jobs bok 11:1
Da svarte Sofar fra Na'ama og sa:
Da svarte Sofar fra Na'ama og sa:
Sofar fra Na’ama tok til orde og sa:
Na'amatitten Sofar tok til orde og sa:
Da tok Sofar fra Naama til orde og sa:
"Kan så mange ord virkelig besvares? Kan noen som taler så mye, virkelig stå til rette for Gud?"
Da svarte Zofar fra Naama, og sa:
Da svarte Zophar fra Naamat og sa:
Da svarte Sofar fra Na'ama og sa:
Så svarte Sofar fra Na'ama og sa:
Da svarte Sofar fra Naama og sa:
Da svarte Zofar naamatitten, og sa:
Da svarte Sofar fra Naama og sa:
Så svarte Sofar fra Na'ama og sa:
Then Zophar the Naamathite answered and said:
Da svarte Sofar fra Na'ama og sa:
Da svarede Zophar, den Naamathiter, og sagde:
Then answered Zophar the Naamathite, and said,
Da svarte Zofar fra Naama og sa:
Then Zophar the Naamathite answered and said,
Da svarte Sofar, naamatitten,
Da svarte Sofar fra Na'ama og sa:
Da svarte Sofar fra Naama og sa,
Da svarte Zofar fra Naama og sa:
Then answered Zophar the Naamathite, and said,
Then answered Sophar the Naamathite, and sayde:
Then answered Zophar the Naamathite, and sayde,
Then aunswered Sophar the Naamathite, and sayde;
¶ Then answered Zophar the Naamathite, and said,
Then Zophar, the Naamathite, answered,
And Zophar the Naamathite answereth and saith: --
Then answered Zophar the Naamathite, and said,
Then answered Zophar the Naamathite, and said,
Then Zophar the Naamathite made answer and said,
Then Zophar, the Naamathite, answered,
Zophar’s First Speech to Job Then Zophar the Naamathite spoke up and said:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2Derfor driver tankene mine meg til å svare, og av denne grunn skynder jeg meg.
2Skal ikke mengden av ord få svar? Skal en som er full av prat bli rettferdiggjort?
3Skal dine løgner få menn til å tie? Og når du spotter, skal ingen gjøre deg til skamme?
1Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
1Men Job svarte og sa,
1Da svarte temanitten Elifas og sa:
1Da svarte Bildad fra Sjuah og sa:
2Hvor lenge skal det drøye før dere gjør slutt på ordene? Gi akt, så skal vi deretter tale.
1Da tok Job til orde og sa:
1Da svarte Job og sa:
1Da tok Bildad fra Sjuah til orde og sa:
1Da tok Job til orde og sa:
1Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
1Og Job svarte og sa:
1Da tok Job til orde og sa:
2Slike ting har jeg hørt mange ganger; elendige trøstere er dere alle.
3Får ikke de tomme ordene noen ende? Hva gjør deg så frimodig at du svarer?
1Men Job svarte og sa:
1Da svarte Bildad fra Sjuah og sa:
1Da tok Job til orde og sa:
1Og Herren svarte Job og sa:
2Skal den som trettes med Den Allmektige, belære ham? Den som refser Gud, la ham svare.
3Da svarte Job Herren og sa:
1Og Elihu tok igjen til orde og sa:
1Da svarte Job Herren og sa:
2Og Job tok til orde og sa:
1Job fortsatte sin tale og sa:
1Da svarte Herren Job ut av virvelvinden og sa:
2Hvem er dette som formørker mitt råd med ord uten kunnskap?
11Da Jobs tre venner fikk høre om all ulykken som hadde rammet ham, kom de hver fra sitt sted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Naama. De hadde avtalt å komme sammen for å sørge med ham og trøste ham.
1Job fortsatte sin tale og sa:
1Elihu talte videre og sa:
6Da svarte Herren Job ut av stormvinden og sa:
7Da Herren hadde talt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er tent mot deg og mot dine to venner, for dere har ikke talt rett om meg, slik min tjener Job har.
1Derfor, Job, ber jeg deg: Hør mine ord og lytt til alt jeg sier.
32Har du noe å si, så svar meg; tal, for jeg ønsker å frikjenne deg.
9Da svarte Satan Herren: Er det for ingenting at Job frykter Gud?
1Elihu fortsatte og sa:
5Å, om bare Gud ville tale og åpne sine lepper mot deg!
22Kall da, så vil jeg svare; eller la meg tale, og svar du meg.
3Ja, jeg vil tale med Den Allmektige, jeg ønsker å gå i rette med Gud.
14Nå har han ikke rettet sine ord mot meg; jeg vil heller ikke svare ham med deres taler.
2Da ble vreden til Elihu, sønn av Barakel fra Bus, av Rams slekt, tent; mot Job ble hans vrede tent, fordi han ga seg selv rett og ikke Gud.
3Også mot hans tre venner ble hans vrede tent, fordi de ikke fant noe svar og likevel fordømte Job.
32For han er ikke et menneske som jeg, så jeg kan svare ham, og vi kan møtes i retten.
14Hvor mye mindre kan jeg svare ham og velge ut ord for å gå i rette med ham?
4Jeg vil svare deg, og vennene dine som er med deg.
12Ja, jeg gav nøye akt på dere, men se: Ingen av dere overbeviste Job eller svarte på hans ord.
34Hvordan kan dere da trøste meg forgjeves, når det er falskhet i svarene deres?