Johannes 18:27
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter nektet da igjen, og straks gol hanen.
Peter benektet deretter igjen; og straks beholden gol.
Peter fornektet igjen; og straks sang hane.
Da benektet Peter igjen; og straks gjallet han.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter nektet igjen, og med en gang gol hanen.
Peter nektet igjen, og øyeblikkelig gakk en hane.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Again Peter denied it, and immediately a rooster crowed.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Da negtede Peder atter; og strax goel Hanen.
Peter then denied again: and immediately the cock crew.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter then denied again, and immediately a rooster crowed.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter nektet igjen, og straks gol en hane.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter denyed it agayne: and immediatly the cocke crewe.
Then Peter denyed agayne. And immediatly the cock crew.
Peter then denied againe, and immediatly the cocke crewe.
Peter therefore denyed againe: And immediatly the Cocke crewe.
Peter then denied again: and immediately the cock crew.
Peter therefore denied it again, and immediately the rooster crowed.
again, therefore, Peter denied, and immediately a cock crew.
Peter therefore denied again: and straightway the cock crew.
Peter therefore denied again: and straightway the cock crew.
Then again Peter said, No. And straight away a cock gave its cry.
Peter therefore denied it again, and immediately the rooster crowed.
Then Peter denied it again, and immediately a rooster crowed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
54De grep ham, førte ham bort og tok ham inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.
55Da de hadde tent bål midt på gårdsplassen og hadde satt seg sammen, satte Peter seg blant dem.
56En tjenestejente fikk øye på ham der han satt ved ilden, så nøye på ham og sa: Denne mannen var også sammen med ham.
57Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
58Litt etter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke.
59Omtrent en time senere forsikret en annen: Helt sikkert, denne var også med ham, for han er en galileer.
60Men Peter sa: Mann, jeg skjønner ikke hva du sier. Og i det samme, mens han ennå talte, gol hanen.
61Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
62Og han gikk ut og gråt bittert.
69Mens Peter satt ute på gårdsplassen, kom en tjenestejente bort til ham og sa: Også du var sammen med Jesus fra Galilea.
70Men han nektet for det foran dem alle og sa: Jeg skjønner ikke hva du snakker om.
71Da han gikk ut i portrommet, fikk en annen tjenestejente øye på ham og sa til dem som var der: Denne mannen var også sammen med Jesus fra Nasaret.
72Og igjen nektet han, nå med ed: Jeg kjenner ikke den mannen.
73Litt senere kom de som sto der, bort til ham og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem; dialekten din røper deg.
74Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke den mannen! Og straks gol hanen.
75Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
66Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av yppersteprestens tjenestepiker.
67Da hun så Peter varme seg, så hun nøye på ham og sa: Også du var sammen med Jesus fra Nasaret.
68Men han nektet og sa: Jeg kjenner ikke, og forstår ikke hva du snakker om. Så gikk han ut i portrommet, og hanen gol.
69Da så piken ham igjen og begynte å si til dem som stod omkring: Denne er en av dem.
70Men han nektet det igjen. Litt etter sa også de som stod der, til Peter: Sannelig, du er en av dem; for du er en galileer, og måten du taler på, røper deg.
71Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke dette mennesket dere taler om.
72Straks gol hanen for andre gang. Da husket Peter det ordet Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han brast i gråt.
33Han sa til ham: Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden.
34Men han sa: Jeg sier deg, Peter: I dag skal hanen ikke gale før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.
32Men etter at jeg er stått opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.
33Peter svarte: Om så alle tar anstøt av deg, vil jeg aldri ta anstøt.
34Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: Denne natten, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
35Peter sa til ham: Selv om jeg må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Det samme sa også alle disiplene.
29Peter sa til ham: Om så alle faller fra, skal jeg ikke falle fra.
30Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: I dag, ja i natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.
31Men han forsikret enda sterkere: Om jeg så må dø med deg, vil jeg så visst ikke fornekte deg. Det samme sa også alle de andre.
37Peter sa til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi livet mitt for deg.
38Jesus svarte: Vil du gi livet ditt for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
25Simon Peter sto og varmet seg. De sa da til ham: Er ikke også du en av hans disipler? Han nektet og sa: Det er jeg ikke.
26En av yppersteprestens tjenere, en slektning av ham hvis øre Peter hadde hogd av, sier: Så jeg ikke deg i hagen sammen med ham?
15Simon Peter fulgte etter Jesus, og det gjorde også en annen disippel. Denne disippelen var kjent for ypperstepresten og gikk sammen med Jesus inn i yppersteprestens gård.
16Men Peter ble stående utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent for ypperstepresten, gikk da ut og talte med tjenestejenten som passet døren, og fikk Peter inn.
17Tjenestejenten som passet døren, sier til Peter: Er ikke også du en av denne mannens disipler? Han sier: Det er jeg ikke.
18Tjenerne og vaktene sto der og hadde tent et kullbål, for det var kaldt, og de varmet seg. Peter sto sammen med dem og varmet seg.
58Peter fulgte etter på avstand til øversteprestens gård, gikk inn og satte seg sammen med tjenerne for å se hvordan det ville ende.
28Så førte de Jesus fra Kaifas til borgen. Det var tidlig, og selv gikk de ikke inn i borgen for at de ikke skulle bli urene, men kunne spise påskemåltidet.
18Da det ble dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som var blitt av Peter.
54Peter fulgte etter på avstand, helt inn på gårdsplassen hos ypperstepresten. Der satte han seg sammen med tjenestefolkene og varmet seg ved ilden.
32Han talte åpent om dette. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.
33Men han snudde seg, så på disiplene og irettesatte Peter: Vik bak meg, Satan! For du har ikke sans for det som er av Gud, bare for det som er av mennesker.
37Han kom tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
10Da drog Simon Peter sverdet han hadde, og slo yppersteprestens tjener og hogg av ham høyre øre. Tjeneren het Malkus.
20Peter vendte seg og så at den disippelen som Jesus elsket, fulgte etter, han som også hadde lent seg mot Jesu bryst under måltidet og sagt: Herre, hvem er det som forråder deg?
66Straks det ble dag, samlet folkets eldste seg, både øversteprestene og de skriftlærde, og de førte ham fram for rådet.