Nehemja 4:10
Juda sa: Kraften hos dem som bærer byrder, svikter, og det er mye rusk; vi makter ikke å bygge muren.
Juda sa: Kraften hos dem som bærer byrder, svikter, og det er mye rusk; vi makter ikke å bygge muren.
Fra den dagen var halvparten av mine folk i arbeid, og den andre halvparten holdt spydene, skjoldene, buene og brynjene. Lederne sto bak hele Juda.
Fra den dagen gjorde halvparten av mine unge menn arbeidet, mens den andre halvparten sto med spydene, skjoldene, buene og brynjene. Lederne sto bak hele Juda.
Da sa Juda: Bærernes kraft svikter, og det er mye grus. Vi makter ikke å bygge muren.
Fra den dagen arbeidet halvparten av mine tjenere med oppgaven, mens den andre halvparten holdt våpen; skjold, buer og brynjer. Lederne stod bak hele Judas folk.
Juda sa: Bærernes styrke er svekket, og det er mye rusk; slik at vi ikke makter å bygge muren.
Og Juda sa: Styrken til dem som bærer byrdene er blitt svekket, og det er mye søppel; så vi klarer ikke å bygge muren.
Juda sa: De som bærer byrdene er svak og det er så mye søppel at vi ikke klarer å bygge på muren.
Fra den dagen arbeidet halvparten av tjenerne mine med byggingen, mens den andre halvparten holdt spyd, skjold, buer og brynjer. Lederne sto bak hele folket i Juda.
Og Juda sa: Bærernes styrke har sviktet, det er for mye avfall; så vi klarer ikke å bygge muren.
Og Juda sa: Bærernes styrke har forfalt, og det er mye avfall, så vi er ikke i stand til å bygge muren.
Og Juda sa: Bærernes styrke har sviktet, det er for mye avfall; så vi klarer ikke å bygge muren.
Fra den dagen arbeidet halvparten av mine tjenere på verket, mens den andre halvparten var bevæpnet med spyd, skjold, buer og rustninger. Offiserene sto bak hele Judas folk.
From that day on, half of my servants worked on construction, while the other half held spears, shields, bows, and armor. The leaders stood behind all the people of Judah.
Fra den dagen var halvparten av mine menn engasjert i arbeidet, mens den andre halvparten hadde rustninger, spyd, buer og brynjer. Lederne sto bak hele Judas folk.
Da sagde Juda: Deres Kraft er skrøbelig, (som bære) Byrden, og Støvet er meget, og vi, vi kunne ikke bygge paa Muren.
And Judah said, The strength of the bearers of burdens is decayed, and there is much rubbish; so that we are not able to build the wall.
Juda sa: Bærerne av byrdene er blitt svake, og det er mye søppel; så vi klarer ikke å bygge muren.
And Judah said, The strength of the laborers is failing, and there is much rubbish; so that we are not able to build the wall.
Juda sa: Bærernes krefter er sviktet, og det er for mye grus; vi klarer ikke bygge muren.
Juda sa: Bærernes styrke er svak og rasmassene er mange, og vi klarer ikke å bygge på muren.
Og Juda sa: Bærernes krefter svikter, og det er mye grus, så vi er ikke i stand til å bygge muren.
Og Juda sa: Arbeidernes styrke gir etter, og det er så mye avfall; det er umulig for oss å sette opp muren.
And Iuda saide: The stregth of the bearers is to feble, & there is to moch dust, we are not able to builde on the wall.
And Iudah said, The strength of the bearers is weakened, and there is much earth, so that we are not able to build the wall.
And Iuda sayde: The strength of the bearers is feeble, and there is yet much more morter, and we are not able to buylde on the wall.
And Judah said, The strength of the bearers of burdens is decayed, and [there is] much rubbish; so that we are not able to build the wall.
Judah said, The strength of the bearers of burdens is decayed, and there is much rubbish; so that we are not able to build the wall.
And Judah saith, `The power of the burden-bearers hath become feeble, and the rubbish `is' abundant, and we are not able to build on the wall.'
And Judah said, The strength of the bearers of burdens is decayed, and there is much rubbish; so that we are not able to build the wall.
And Judah said, The strength of the bearers of burdens is decayed, and there is much rubbish; so that we are not able to build the wall.
And Judah said, The strength of the workmen is giving way, and there is much waste material; it is impossible for us to put up the wall.
Judah said, "The strength of the bearers of burdens is fading, and there is much rubbish; so that we are not able to build the wall."
Then those in Judah said,“The strength of the laborers has failed! The debris is so great that we are unable to rebuild the wall.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Våre fiender sa: De skal verken vite eller se noe før vi er midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.
12Da jødene som bodde nær dem, kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vender dere, vil de falle over dere.
16Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
18Så fortalte jeg dem hvordan min Guds gode hånd hadde vært over meg, og også om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Og de styrket hendene sine for dette gode arbeidet.
19Men da Sanballat horonitten, Tobia tjeneren, ammonitten, og Geshem araberen hørte det, lo de oss til skamme og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil la det lykkes for oss; vi, hans tjenere, vil derfor reise oss og bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og ingen minnerett i Jerusalem.
15Da våre fiender hørte at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
16Fra den dagen av arbeidet halvparten av mine tjenere på verket, mens den andre halvparten sto væpnet med spyd, skjold og buer og iført brynjer. Lederne sto bak hele Judas hus.
17De som bygde på muren, og de som bar og lastet, gjorde arbeidet med den ene hånden og holdt våpen i den andre.
18Byggerne hadde hver sitt sverd festet ved hoften mens de bygde. Og han som blåste i hornet, sto ved min side.
19Jeg sa til stormennene, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt utover muren, langt fra hverandre.
3Men Serubabel, Jesjua og de andre overhodene for Israels familier sa til dem: Dere har ingen del med oss i å bygge et hus for vår Gud; vi skal selv, sammen, bygge for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros av Persia har pålagt oss.
4Da svekket landets folk motet hos Judas folk og hindret dem i byggingen.
1Men da Sanballat hørte at vi holdt på å bygge muren, ble han rasende og svært opprørt, og han spottet jødene.
2Han sa foran sine brødre og Samarias hær: Hva er det disse svake jødene driver med? Skal de befeste seg? Skal de ofre? Skal de bli ferdige på én dag? Skal de gjenreise steinene av haugene med ruiner og rusk, som er brent?
3Tobia, ammonitten, sto ved siden av ham og sa: Det de bygger – om en rev skulle gå opp på det, ville den bryte ned steinmuren deres.
5Skjul ikke deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt ansikt, for de har egget deg til vrede for øynene på dem som bygger.
6Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd opp til halv høyde, for folket hadde hjerte for arbeidet.
7Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble gjenreist, og at bruddene begynte å tettes, ble de svært rasende.
8De sammensverget seg alle om å komme og kjempe mot Jerusalem og skape uorden der.
9Likevel ba vi til vår Gud, og vi satte ut vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
12La kongen vite at jødene som kom opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, de har satt opp murene og lagt grunnvollene.
13La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygd opp og murene reist på nytt, vil de ikke betale toll, skatt og avgift, og dermed vil du skade kongenes inntekter.
8La det bli kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud. Det bygges med store steinblokker, og tømmerbjelker legges inn i murene. Arbeidet skrider raskt fram og lykkes under deres hånd.
9Da spurte vi disse eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre disse murene?
3De sa til meg: Resten, de som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent opp.
1Da Juda og Benjamins motstandere fikk høre at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, bygde tempelet for Herren, Israels Gud,
3På samme tid kom Tatnai, stattholderen i landet på den andre siden av elven, Sjetar-Bosnai og deres medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre dette murverket?
4Da sa vi til dem: Hva heter de mennene som reiser denne bygningen?
9For vi var treller; likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom, men latt sin miskunnhet nå oss for perserkongenes øyne, for å gi oss ny livskraft, reise vår Guds hus, utbedre dets ødeleggelser og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
9For de prøvde alle å skremme oss og sa: Hendene deres blir for svake til arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk hendene mine!
16Da alle fiendene våre hørte det, og alle folkene rundt oss så det, ble de svært nedslåtte, for de forsto at dette arbeidet var gjort av vår Gud.
10Dere talte husene i Jerusalem, og husene rev dere ned for å styrke muren.
13Men folket er mange, og det er regntid; vi kan ikke stå ute. Dessuten er dette ikke arbeid for én eller to dager, for mange av oss har syndet i denne saken.
7Derfor sa han til Juda: La oss bygge disse byene og reise rundt dem murer med tårn, porter og bommer, mens landet ennå ligger åpent for oss. For vi har søkt Herren vår Gud; vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. Så de bygde og hadde fremgang.
1Det hendte at da Sanballat og Tobia og Gesjem araberen og resten av våre fiender fikk høre at jeg hadde bygd muren, og at det ikke var noen åpning igjen i den (selv om jeg på den tiden ennå ikke hadde satt inn dørene i portene),
10Teglsteinene har falt, men vi skal bygge med tilhugget stein; sikomorene er hugget ned, men vi vil sette sedrer i stedet.
4Byen var stor og vid, men folket der inne var fåtallig, og husene var ennå ikke gjenoppbygd.
16Jeg fortsatte også arbeidet på denne muren; vi kjøpte ikke noe land, og alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
16Vi gjør kongen kjent med at hvis denne byen blir bygd opp igjen og murene reist, vil du ikke ha noen del på denne siden av elven.
22På samme tid sa jeg også til folket: La hver mann med sin tjener overnatte inne i Jerusalem, så de om natten kan være vakt for oss og om dagen arbeide.
23Da avskriften av kong Artaxerxes’ brev var blitt lest for Rehum, skriveren Sjimsjaj og deres medarbeidere, dro de i hast opp til jødene i Jerusalem og fikk dem til å stanse med makt og myndighet.
4Men vær sterk, Serubabel, sier Herren; vær sterk, Josva, Josadaks sønn, øverstepresten; vær sterke, alle dere i landet, sier Herren, og arbeid! For jeg er med dere, sier Herren, Allhærs Gud.
13Arbeiderne sto på, og arbeidet ble fullført av dem; de satte Guds hus i sin rette stand og styrket det.
11De ga det også til håndverkerne og bygningsmennene for å kjøpe tilhugget stein og tømmer til sammenføyninger og til å bjelke opp rommene som Judas konger hadde ødelagt.
16Da kom den samme Sjesbassar og la grunnvollen til Guds hus i Jerusalem. Siden den tid og helt til nå har det vært under bygging, men det er ennå ikke fullført.
7La arbeidet på dette Guds hus være i fred. La jødenes stattholder og jødenes eldste bygge dette Guds hus på dets sted.
5Han kaller sammen sine stormenn; de snubler på sin vei. De skynder seg til muren, og forsvaret blir gjort klart.