Esra 10:13
Men folket er mange, og det er regntid; vi kan ikke stå ute. Dessuten er dette ikke arbeid for én eller to dager, for mange av oss har syndet i denne saken.
Men folket er mange, og det er regntid; vi kan ikke stå ute. Dessuten er dette ikke arbeid for én eller to dager, for mange av oss har syndet i denne saken.
Men folket er mange, og det er regntid; vi har ikke kraft til å stå ute. Og dette arbeidet lar seg ikke gjøre på én dag eller to, for vi har syndet mye i denne saken.
Men folket er mange, og det er regntid; vi har ikke styrke til å stå ute, og dette arbeidet kan ikke fullføres på én dag eller to, for vi har gjort oss svært skyldige i denne saken.
Men folket er mange, og det er regntid. Vi kan ikke stå ute, og dette er ikke et arbeid for én eller to dager, for vi er mange som har forbrutt oss i denne saken.
Men folket er mange, og nå er det regntid; vi kan ikke samles ute, og dette vil ikke kunne gjøres på en dag eller to, for mange har syndet i denne saken.
Men folket er mange, og det er en tid med mye regn, og vi kan ikke stå ute, og dette arbeidet er ikke for en dag eller to, for mange av oss har overtredt i denne saken.
Men folket er mange, og det regner mye, så vi kan ikke stå ute; dette er ikke en sak som kan ordnes på en eller to dager; for vi er mange som har syndet i denne saken.
Men folket er mange, og det er regnvær. Det er umulig å stå her ute, og det er ikke en enkel oppgave for bare én eller to dager, for vi er mange som har syndet i denne saken.
Men folket er mange, og det er regnværstid, så vi kan ikke bli stående ute. Denne saken kan ikke avsluttes på en dag eller to, for vi har syndet stort i denne saken.
Men folket er mange, det er mye regn nå, og vi står ikke i stand til å bli utenfor. Dette er heller ikke et arbeid for en eller to dager, for vi er mange som har syndet i denne saken.
Men folket er mange, og det er en tid med kraftig regn, og vi klarer ikke å stå imot, for dette arbeidet kan verken fullføres på én eller to dager – altfor mange har syndet i denne saken.
Men folket er mange, det er mye regn nå, og vi står ikke i stand til å bli utenfor. Dette er heller ikke et arbeid for en eller to dager, for vi er mange som har syndet i denne saken.
«Men folket er mange, og årstiden er preget av regn. Det er ikke mulig å bli stående ute, og dette er ikke et arbeid for én dag eller to, for vi har syndet mye i denne saken.»
But there are many people here, and it is the rainy season, so we cannot stand outside. This matter cannot be resolved in a day or two because we have sinned greatly in this matter.
Men folket er mange, og det er regntid; vi kan ikke stå ute, og arbeidet kan ikke gjøres på en dag eller to, for vi har i stort antall syndet i denne saken.
Dog Folket er meget, og det er Regnveir, og man formaaer ikke at staae (her) ude, og det er ikke een, ei heller to Dages Gjerning, thi vi ere mange, som have overtraadt i denne Sag.
But the people are many, and it is a time of much rain, and we are not able to stand without, neither is this a work of one day or two: for we are many that have transgressed in this thing.
Men folket er mange, og det er regntid, og vi kan ikke stå utendørs; dette er ikke arbeidet for én dag eller to, for vi er mange som har syndet i denne saken.
But there are many people, and it is a time of heavy rain, and we are not able to stand outside. Nor is this a task that can be accomplished in a day or two, for we have greatly transgressed in this matter.
Men folket er mange, og det er en tid med mye regn, og vi kan ikke stå ute. Dette er heller ikke en sak for én dag eller to, for vi har falt dypt i denne synden.
Men folket er mange, og det er regntid, og vi kan ikke stå ute. Dette arbeidet kan ikke gjøres på en dag eller to, for vi har syndet mye i denne saken.
Men folket er mange, og det er en tid med mye regn, og vi kan ikke stå ute. Dette er heller ikke en sak for en dag eller to, for vi har kraftig overtrådt i denne saken.
Men folkemengden er stor, og det er en tid med mye regn; det er ikke mulig for oss å fortsette å vente utendørs, og dette er ikke noe som kan gjøres på én dag eller to; for vår synd i denne saken er stor.
But the people are many, & it is a raynye wether, & they ca not stode here without, nether is this a worke of one daye or two, for we are many yt haue offended in this transgression.
But the people are many, and it is a raynie weather, and we are not able to stande without, neither is it the worke of one day or two: for we are many that haue offended in this thing.
But the people are many, and it is a rayny weather, & the people are to faynt to tary without in the streete, neither is this a worke of one day or two: for we haue offended very sore in this thing.
But the people [are] many, and [it is] a time of much rain, and we are not able to stand without, neither [is this] a work of one day or two: for we are many that have transgressed in this thing.
But the people are many, and it is a time of much rain, and we are not able to stand outside: neither is this a work of one day or two; for we have greatly transgressed in this matter.
but the people `are' many, and `it is' the time of showers, and there is no power to stand without, and the work `is' not for one day, nor for two, for we have multiplied to transgress in this thing.
But the people are many, and it is a time of much rain, and we are not able to stand without: neither is this a work of one day or two; for we have greatly transgressed in this matter.
But the people are many, and it is a time of much rain, and we are not able to stand without: neither is this a work of one day or two; for we have greatly transgressed in this matter.
But the number of people is great, and it is a time of much rain; it is not possible for us to go on waiting outside, and this is not a thing which may be done in one day or even two: for our sin in this business is great.
But the people are many, and it is a time of much rain, and we are not able to stand outside; neither is this a work of one day or two; for we have greatly transgressed in this matter.
However, the people are numerous and it is the rainy season. We are unable to stand here outside. Furthermore, this business cannot be resolved in a day or two, for we have sinned greatly in this matter.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14La nå våre ledere for hele forsamlingen tre fram, og la alle i byene våre som har tatt fremmede hustruer, komme på fastsatte tider, sammen med de eldste i hver by og dommerne der, til vår Guds brennende vrede i denne saken vender seg fra oss.
8Og den som ikke kom innen tre dager, etter råd fra lederne og de eldste, skulle få all sin eiendom inndratt, og han selv skulle skilles fra forsamlingen av dem som var kommet tilbake fra fangenskapet.
9Da samlet alle mennene av Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satt på plassen ved Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og på grunn av det kraftige regnet.
10Da sto Esra, presten, fram og sa til dem: Dere har syndet og tatt fremmede hustruer og dermed økt Israels skyld.
11Gjør nå bekjennelse for Herren, deres fedres Gud, og gjør det som behager ham. Skil dere fra folket i landet og fra de fremmede hustruene.
12Da svarte hele forsamlingen med høy røst: Slik du har sagt, slik må vi gjøre.
27Skulle vi da høre på dere og gjøre all denne store ondskapen, å bryte mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner?
1Mens Esra ba og bekjente, gråt han og kastet seg ned foran Guds hus. Da samlet det seg rundt ham en meget stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel, for folket gråt bittert.
2Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, til orde og sa til Esra: Vi har handlet troløst mot vår Gud ved å ta fremmede hustruer fra folket i landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
3La oss derfor slutte en pakt med vår Gud om å skille oss fra alle disse hustruene og barna som er født av dem, etter råd fra deg, min herre, og fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det skje etter loven.
4Reis deg; for dette er din sak. Vi skal også være med deg. Vær modig og gjør det.
19Jeg sa til stormennene, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt utover muren, langt fra hverandre.
9For vi var treller; likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom, men latt sin miskunnhet nå oss for perserkongenes øyne, for å gi oss ny livskraft, reise vår Guds hus, utbedre dets ødeleggelser og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
2Noen sa: Vi, våre sønner og våre døtre, er mange. Derfor må vi skaffe korn til dem, så vi kan spise og leve.
13Og etter alt det som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente, og har gitt oss en slik redning som dette.
14Skulle vi på nytt bryte dine bud og knytte slektskapsbånd med folkene som gjør disse styggedommene? Vil du ikke da bli vred på oss til du har gjort ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
15Å HERRE, Israels Gud, du er rettferdig. For vi står igjen som en rest som er sluppet unna, som det er i dag. Se, vi står framfor deg i vår skyld, for på grunn av dette kan vi ikke stå framfor deg.
12Han har stadfestet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å la en stor ulykke komme over oss. For under hele himmelen er det ikke gjort noe slikt som det som er gjort mot Jerusalem.
13Som det står skrevet i Moses’ lov, har all denne ulykken kommet over oss. Likevel søkte vi ikke Herren vår Gud i bønn, så vi kunne vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
9Likevel ba vi til vår Gud, og vi satte ut vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
10Juda sa: Kraften hos dem som bærer byrder, svikter, og det er mye rusk; vi makter ikke å bygge muren.
13Og de sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for når vi allerede har forbrutt oss mot Herren, vil dere legge mer til våre synder og vår skyld. For vår skyld er stor, og det er brennende vrede mot Israel.
1Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
7Fra våre fedres dager og til denne dag har vi vært i stor skyld; og for våre misgjerningers skyld er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam og vanære, som det er i dag.
9Da spurte vi disse eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre disse murene?
1Alt folket samlet seg som én mann på plassen foran Vannporten. De sa til Esra, skriveren, at han skulle hente lovboken til Moses, den Herren hadde påbudt Israel.
7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du ga din tjener Moses.
28Resten av folket – prestene, levittene, portvaktene, sangerne, netinimene – og alle som hadde skilt seg fra folkene i landet for å følge Guds lov, sammen med konene, sønnene og døtrene, alle som var gamle nok til å forstå,
29sluttet seg til sine brødre, stormennene, og bandt seg med forbannelse og ed til å vandre etter Guds lov, som ble gitt ved Moses, Guds tjener, og til å holde og gjøre alle budene fra Herren, vår Herre, hans lovbud og forskrifter:
30at vi ikke vil gi døtrene våre til folkene i landet, og ikke ta deres døtre til våre sønner;
31og at dersom folkene i landet kom med varer eller mat på sabbatsdagen for å selge, ville vi ikke kjøpe av dem på sabbaten eller på helligdagen; og at vi ville la det sjuende året være hvileår og avstå fra å inndrive noen gjeld.
32Vi fastsatte også bestemmelser for oss selv om å pålegge oss årlig en tredjedels sjekel til tjenesten ved vår Guds hus,
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
2Israels ætt skilte seg fra alle fremmede, de sto og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
6Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd opp til halv høyde, for folket hadde hjerte for arbeidet.
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
16De som var kommet tilbake fra fangenskapet, gjorde slik. Esra presten, sammen med noen av familieoverhodene, etter sine familier, alle nevnt ved navn, ble skilt ut og satte seg den første dagen i den tiende måneden for å undersøke saken.
1Da dette var gjort, kom fyrstene til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra folkene i landene, men gjør etter deres styggedommer, ja, etter kanaaneernes, hetittenes, perisittenes, jebusittenes, ammonittenes, moabittenes, egypternes og amorittenes.
13For fordi dere ikke gjorde det første gang, brøt Herren vår Gud ut mot oss, fordi vi ikke søkte ham etter den rette ordning.
12Da jødene som bodde nær dem, kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vender dere, vil de falle over dere.
22For jeg skammet meg over å be kongen om en avdeling soldater og ryttere til å hjelpe oss mot fienden underveis, for vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans makt og vrede er over alle som forlater ham.
8La oss heller ikke drive med seksuell umoral, slik noen av dem gjorde, og på én dag falt tjue-tre tusen.
12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet heller ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
16Da gikk folket ut, de hentet kvistene og laget seg løvhytter, hver på taket av sitt hus, i gårdsrommene sine, i forgårdene til Guds hus, på plassen ved Vannporten og på plassen ved Efraimporten.
9Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, så ikke våre fiender, hedningene, får grunn til å håne oss?
10Jeg merket også at levittenes andeler ikke var blitt gitt dem. For levittene og sangerne, som gjorde tjenesten, hadde hver og en dratt tilbake til sine marker.
5vi har syndet og gjort misgjerning, vi har handlet ondt og gjort opprør; vi har veket fra dine forskrifter og dine dommer.