Nehemja 4:18
Byggerne hadde hver sitt sverd festet ved hoften mens de bygde. Og han som blåste i hornet, sto ved min side.
Byggerne hadde hver sitt sverd festet ved hoften mens de bygde. Og han som blåste i hornet, sto ved min side.
Hver av bygningsmennene hadde sitt sverd bundet ved hoften mens han bygde. Og den som blåste i basunen, var ved min side.
For arbeiderne, hver av dem hadde sitt sverd bundet ved sin side, og slik bygde de. Og han som blåste i trompeten var ved min side.
De som bygde, hadde alle sverdet festet rundt livet, og bygde slik, mens mannen som blåste i trompeten var ved min side.
For arbeiderne, hver hadde sitt sverd spent ved sin side, mens de bygget. Og den som blåste i trompeten var ved min side.
For hver bygningsarbeider hadde sitt sverd festet ved siden, og slik ble muren reist. Den som trompet, var nær meg.
For arbeiderne, hver hadde sitt sverd spent ved sin side, mens de bygget. Og den som blåste i trompeten var ved min side.
Og de, som byggede, havde hver sit Sværd bundet ved sine Lænder, og byggede (saa); og den, som blæste i Trompeten, var hos mig.
For the builders, every o had his sword girded by his side, and so builded. And he that sounded the trumpet was by me.
Hver av bygningsmennene hadde sverdet festet ved siden sin, og slik bygde de. Han som blåste i trompeten stod ved min side.
For every builder had his sword girded at his side as he built. And the one who sounded the trumpet was beside me.
Hver byggherre hadde sverdet bundet ved hoften mens de bygde. Han som skulle blåse i hornet var ved min side.
Hver bygningsmann hadde sitt sverd festet om lendene mens han arbeidet, og han som blåste i basunen sto ved siden av meg.
Og hver bygningsmann hadde sverdet festet ved siden, slik bygde de. Og han som blåste i trompeten, sto ved meg.
Hver bygningsmann arbeidet med sitt sverd ved sin side. Og ved min side var det en som blåste i hornet.
And euery one yt buylded, had his swerde girde by his side, & so builded they. And the trompetters stode beside me.
For euery one of the buylders had his sworde girded on his loynes, and so buylded: and he that blewe the trumpet, was beside me.
For euery one that buylded had his sword girded by his thingh, and so buylded they: And he that blewe the trumpet was beside me.
For the builders, every one had his sword girded by his side, and [so] builded. And he that sounded the trumpet [was] by me.
and the builders, everyone had his sword girded by his side, and so built. He who sounded the trumpet was by me.
And the builders `are' each with his sword, girded on his loins, and building, and he who is blowing with a trumpet `is' beside me.
and the builders, every one had his sword girded by his side, and so builded. And he that sounded the trumpet was by me.
and the builders, every one had his sword girded by his side, and so builded. And he that sounded the trumpet was by me.
Every builder was working with his sword at his side. And by my side was a man for sounding the horn.
and the builders, everyone wore his sword at his side, and so built. He who sounded the trumpet was by me.
The builders to a man had their swords strapped to their sides while they were building. But the trumpeter remained with me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Skjul ikke deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt ansikt, for de har egget deg til vrede for øynene på dem som bygger.
6Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd opp til halv høyde, for folket hadde hjerte for arbeidet.
7Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble gjenreist, og at bruddene begynte å tettes, ble de svært rasende.
8De sammensverget seg alle om å komme og kjempe mot Jerusalem og skape uorden der.
9Likevel ba vi til vår Gud, og vi satte ut vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
10Juda sa: Kraften hos dem som bærer byrder, svikter, og det er mye rusk; vi makter ikke å bygge muren.
11Våre fiender sa: De skal verken vite eller se noe før vi er midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.
12Da jødene som bodde nær dem, kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vender dere, vil de falle over dere.
13Derfor stilte jeg folket opp på de laveste stedene bak muren, og på de utsatte stedene; jeg stilte dem opp etter familier med sine sverd, sine spyd og sine buer.
14Jeg så meg om, sto fram og sa til stormennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, han som er stor og fryktinngytende, og kjemp for brødrene deres, sønnene og døtrene deres, konene og husene deres.
15Da våre fiender hørte at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
16Fra den dagen av arbeidet halvparten av mine tjenere på verket, mens den andre halvparten sto væpnet med spyd, skjold og buer og iført brynjer. Lederne sto bak hele Judas hus.
17De som bygde på muren, og de som bar og lastet, gjorde arbeidet med den ene hånden og holdt våpen i den andre.
19Jeg sa til stormennene, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt utover muren, langt fra hverandre.
20På det stedet dere hører lyden av hornet, samle dere der hos oss. Vår Gud skal kjempe for oss.
21Slik arbeidet vi på verket, mens halvparten holdt spydene fra morgengry til stjernene kom fram.
22På samme tid sa jeg også til folket: La hver mann med sin tjener overnatte inne i Jerusalem, så de om natten kan være vakt for oss og om dagen arbeide.
16Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
18Så fortalte jeg dem hvordan min Guds gode hånd hadde vært over meg, og også om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Og de styrket hendene sine for dette gode arbeidet.
16Jeg fortsatte også arbeidet på denne muren; vi kjøpte ikke noe land, og alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
3På samme tid kom Tatnai, stattholderen i landet på den andre siden av elven, Sjetar-Bosnai og deres medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre dette murverket?
4Da sa vi til dem: Hva heter de mennene som reiser denne bygningen?
4Da svekket landets folk motet hos Judas folk og hindret dem i byggingen.
38Det andre takksigelseskoret gikk den motsatte veien, og jeg fulgte etter dem, og halvparten av folket, oppå muren, fra bortenfor Ovnstårnet og helt til Den brede muren,
6Til tømmermenn og byggmestere og murere, og til kjøp av tømmer og tilhugget stein for å sette huset i stand.
1Men da Sanballat hørte at vi holdt på å bygge muren, ble han rasende og svært opprørt, og han spottet jødene.
2Han sa foran sine brødre og Samarias hær: Hva er det disse svake jødene driver med? Skal de befeste seg? Skal de ofre? Skal de bli ferdige på én dag? Skal de gjenreise steinene av haugene med ruiner og rusk, som er brent?
1Han ropte også i mine ører med høy røst: Kall hit dem som har tilsyn med byen, hver mann med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden.
8La det bli kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud. Det bygges med store steinblokker, og tømmerbjelker legges inn i murene. Arbeidet skrider raskt fram og lykkes under deres hånd.
9Da spurte vi disse eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre disse murene?
15I tillegg har du arbeidere hos deg i mengde, steinhoggere og arbeidere i stein og tre, og alle slags dyktige håndverkere til alle slags arbeid.
16Da alle fiendene våre hørte det, og alle folkene rundt oss så det, ble de svært nedslåtte, for de forsto at dette arbeidet var gjort av vår Gud.
13Arbeiderne sto på, og arbeidet ble fullført av dem; de satte Guds hus i sin rette stand og styrket det.
1Det hendte at da Sanballat og Tobia og Gesjem araberen og resten av våre fiender fikk høre at jeg hadde bygd muren, og at det ikke var noen åpning igjen i den (selv om jeg på den tiden ennå ikke hadde satt inn dørene i portene),
19Ved siden av ham satte Eser, sønn av Josjua, lederen for Mispa, i stand et annet avsnitt, rett overfor oppgangen til våpenhuset ved mursvingen.
1Da Juda og Benjamins motstandere fikk høre at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, bygde tempelet for Herren, Israels Gud,
9For de prøvde alle å skremme oss og sa: Hendene deres blir for svake til arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk hendene mine!
12La kongen vite at jødene som kom opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, de har satt opp murene og lagt grunnvollene.
12og til murere og steinhoggere, og til kjøp av tømmer og tilhugget stein for å reparere skadene på Herrens hus, og til alt som ellers trengtes for å sette huset i stand.
6Den ene hjalp den andre, og hver sa til sin bror: Vær frimodig!
20Så viste Herren meg fire håndverkere.
11De ga det også til håndverkerne og bygningsmennene for å kjøpe tilhugget stein og tømmer til sammenføyninger og til å bjelke opp rommene som Judas konger hadde ødelagt.
2Ved siden av ham bygde mennene fra Jeriko. Og ved siden av dem bygde Sakkur, sønn av Imri.
1Da muren var bygd ferdig, og jeg hadde satt inn dørene, og dørvokterne, sangerne og levittene var satt til sine tjenester,
18Og Salomos bygningsmenn og Hirams bygningsmenn, sammen med steinhoggerne, tilhugde dem; slik gjorde de i stand tømmer og stein for å bygge huset.
20Da prestene blåste i hornene og folket hørte lyden, ropte de med et stort rop. Da falt muren sammen, og folket gikk opp i byen, hver rett fram for seg, og de tok byen.
6Alle omkring dem støttet dem med sølvkar, gull, eiendeler, buskap og kostbarheter, i tillegg til alt som ble gitt frivillig.
18For i dag gjør jeg deg til en befestet by, en jernsøyle og bronsemurer mot hele landet – mot Judas konger, mot dets fyrster, mot dets prester og mot folket i landet.
3Jeg sa til dem: Jerusalems porter skal ikke åpnes før solen står høyt. Og mens vaktene står der, skal dørene lukkes og sperres med bommer. Sett også ut vaktposter blant innbyggerne i Jerusalem, hver på sin post og hver rett overfor sitt hus.