Salmenes bok 147:4
Han teller stjernenes tall; han kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernenes tall; han kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernenes tall, han kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernene og kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernenes tall; han kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernene og gir dem alle navn.
Han bestemmer antallet på stjernene og kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernene; han kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernenes antall, han nevner dem alle ved navn.
Han teller stjernene og gir dem alle navn.
Han fastsetter antallet på stjernene og kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernenes antall og kaller dem alle ved navn.
Han fastsetter antallet på stjernene og kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernenes antall, alle sammen kaller han ved navn.
He counts the number of the stars; He gives names to all of them.
Han teller stjernene og kaller dem alle ved navn.
Han tæller Stjernernes Tal, han nævner dem allesammen ved Navn.
He telleth the number of the stars; he calleth them all by their names.
Han teller antall stjerner; han kaller dem alle ved navn.
He counts the number of the stars; he calls them all by their names.
Han teller stjernene og kaller dem alle ved navn.
Han fastsetter antallet av stjernene og gir dem alle navn.
Han teller stjernene og kaller dem alle ved navn.
Han kjenner stjernenes antall, og gir dem alle navn.
He telleth the nombre of the starres, and calleth them all by their names.
He counteth the nomber of the starres, and calleth them all by their names.
He counteth the number of the starres: he geueth vnto them all names.
He telleth the number of the stars; he calleth them all by [their] names.
He counts the number of the stars. He calls them all by their names.
Appointing the number of the stars, To all them He giveth names.
He counteth the number of the stars; He calleth them all by `their' names.
He counteth the number of the stars; He calleth them all by [their] names.
He sees the number of the stars; he gives them all their names.
He counts the number of the stars. He calls them all by their names.
He counts the number of the stars; he names all of them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Løft øynene og se opp: Hvem har skapt alt dette? Han som fører deres hær fram etter tall, han kaller dem alle ved navn. På grunn av hans store kraft og veldige styrke uteblir ikke én.
5Stor er vår Herre og mektig i kraft; hans innsikt er uendelig.
3Han leger dem som er knust i hjertet, og forbinder deres sår.
2Lov ham, alle hans engler, lov ham, alle hans hærskarer.
3Lov ham, sol og måne, lov ham, alle lysende stjerner.
4Lov ham, himmelens himler, og vannene over himmelen.
5La dem prise Herrens navn, for han bød, og de ble skapt.
3Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har fastsatt,
7Han befaler solen, og den går ikke opp; han forsegler stjernene.
8Han alene spenner ut himmelen og vandrer på havets bølger.
9Han har skapt Arktur, Orion og Pleiadene og de sørlige stjernebildene.
10Han gjør store ting som ikke kan utforskes, og under uten tall.
14Fra stedet der han bor, ser han ned på alle som bor på jorden.
15Han har formet deres hjerter alle som én; han merker seg alle deres gjerninger.
15Han har skapt jorden ved sin kraft, han har grunnfestet verden ved sin visdom, og han har spent ut himmelen ved sin innsikt.
16Når han lar sin røst lyde, er det brus av vann i himmelen; han lar dampene stige opp fra jordens ender; han gjør lyn med regn og fører vinden ut av sine forrådskamre.
5Mange er de under du har gjort, Herre, min Gud, og dine tanker for oss; ingen kan telle dem. Ville jeg fortelle og tale om dem, er de flere enn det som kan telles.
24For han skuer til jordens ender og ser alt under himmelen.
25Da han fastsatte vekt for vinden og målte opp vannene.
1Himmelen forkynner Guds herlighet; himmelhvelvingen viser hans henders verk.
30Men til og med hårene på hodet deres er alle talt.
1Herre, vår Herre, hvor herlig er ditt navn over hele jorden, du som har satt din herlighet over himlene!
12Hvem har målt vannene i sin hule hånd, og målt opp himmelen med en håndsbredd, samlet jordens støv i et mål og veid fjellene med vekt og haugene på vektskåler?
9han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall;
3Han lar den fare under hele himmelen, og sine lyn til jordens ender.
12Er ikke Gud i himmelens høyde? Se hvor høyt stjernene står!
12Han har skapt jorden ved sin kraft, grunnfestet verden ved sin visdom og spent ut himmelen ved sin forstand.
1Lov Herren, min sjel. Herre, min Gud, du er overmåte stor; du er kledd i ære og majestet.
2Du som kler deg i lys som i en kappe; som spenner himmelen ut som et forheng;
3du som legger bjelkene til dine saler på vannene; som gjør skyene til din vogn; som vandrer på vindens vinger;
6Han bygger sine kamre i himmelen og har grunnfestet sin hvelving på jorden; han kaller på havets vann og heller det ut over jordens overflate. Herren er hans navn.
35Så sier Herren, han som gir solen til lys om dagen og ordningene for månen og stjernene til lys om natten, han som deler havet så bølgene bruser—Herren, hærskarenes Gud, er hans navn:
24Herre, hvor mange er dine gjerninger! Med visdom har du gjort dem alle; jorden er full av din rikdom.
8Søk ham som skapte Sjustjernen og Orion, som gjør dødsskyggen til morgen og gjør dagen mørk som natt, som kaller på havets vann og heller dem ut over jordens flate. Herren er hans navn.
37Hvem kan telle skyene med visdom, eller holde igjen himmelens vannsekker,
5Gud tordner underfullt med sin røst; store ting gjør han, som vi ikke kan forstå.
25For han taler og reiser stormvinden som løfter bølgene.
13For se, han som former fjellene og skaper vinden og lar mennesket få vite hva hans tanke er, som gjør morgenen til mørke og trår på jordens høyder – Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
17Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
18Telte jeg dem, er de flere enn sandkorn; når jeg våkner, er jeg fortsatt hos deg.
4Han har gjort sine under minneverdige; Herren er nådig og barmhjertig.
3Er det tall på hans hærer? Over hvem går ikke hans lys opp?
16Gud gjorde to store lys: det større til å råde over dagen og det mindre til å råde over natten; han gjorde også stjernene.
17Gud satte dem på himmelhvelvingen for å lyse over jorden.
6Ved Herrens ord ble himlene skapt, og hele deres hær ved pusten fra hans munn.
7Han samler havets vann som i en haug; han legger dypet i forrådskamre.
5Så førte han ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine etterkommere være.
4Hele jorden skal tilbe deg og synge for deg; de skal synge ditt navn. Sela.
8Han som dekker himmelen med skyer, som gir regn til jorden, som lar gresset gro på fjellene.