1 Samuelsbok 16:11
Samuel sa til Isai: «Er dette alle sønnene?» Han svarte: «Det gjenstår ennå den yngste; han gjeter småfeet.» Samuel sa til Isai: «Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.»
Samuel sa til Isai: «Er dette alle sønnene?» Han svarte: «Det gjenstår ennå den yngste; han gjeter småfeet.» Samuel sa til Isai: «Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.»
Samuel sa til Isai: Er alle sønnene dine her? Han svarte: Den yngste er igjen; se, han gjeter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke før han kommer hit.
Samuel sa til Isai: «Er dette alle sønnene dine?» Han svarte: «Det gjenstår ennå den yngste; se, han gjeter småfeet.» Da sa Samuel til Isai: «Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.»
Samuel sa til Isai: Er dette alle guttene? Han sa: Det er ennå den yngste igjen, og se, han gjeter småfeet. Samuel sa til Isai: Send bud og hent ham. For vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.
Samuel spurte Isai: 'Er dette alle sønnene dine?' Isai svarte: 'Den yngste er ennå tilbake; han passer sauene.' Samuel sa: 'Send bud på ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.'
Samuel spurte Isai: Er dette alle sønnene dine? Han svarte: Det er fortsatt den yngste igjen, men han gjeter sauene. Samuel sa til Isai: Send bud etter ham, for vi vil ikke sette oss før han kommer hit.
Og Samuel sa til Isjai: Er dette alt du har av barn? Og han sa: Det er ennå den yngste, og han passer sauene. Og Samuel sa til Isjai: Send og hent ham, for vi skal ikke sette oss ned før han kommer hit.
Samuel spurte Isai: Er alle dine sønner her? Isai svarte: Den yngste er ikke her, han vokter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud etter ham, for vi setter oss ikke til bords før han er her.
Samuel spurte Isai: «Er dette alle dine sønner?» Isai svarte: «Det mangler ennå den yngste, men han gjeter småfeet.» Samuel sa til Isai: «Send bud etter ham, for vi skal ikke sitte til bords før han er her.»
Samuel spurte Isai: Er dette alle dine sønner? Isai svarte: Den yngste er igjen, men han gjeter sauene. Samuel sa til Isai: Send bud og hent ham hit, for vi setter oss ikke til bords før han kommer.
Samuel spurte da Jesse: «Er dette alle dine barn?» Han svarte: «Den yngste er fortsatt igjen; se, han vokter sauene.» Samuel sa: «Send og hent ham, for vi vil ikke sitte før han har kommet hit.»
Samuel spurte Isai: Er dette alle dine sønner? Isai svarte: Den yngste er igjen, men han gjeter sauene. Samuel sa til Isai: Send bud og hent ham hit, for vi setter oss ikke til bords før han kommer.
Samuel spurte Isai: "Er dette alle guttene?" Isai svarte: "Den yngste er igjen, og han gjeter sauene." Samuel sa: "Send bud etter ham, for vi setter oss ikke før han kommer hit."
Then Samuel asked Jesse, "Are these all the young men you have?" Jesse replied, "There remains the youngest, but he is tending the sheep." Samuel said to Jesse, "Send for him; we will not sit down until he arrives here."
Og Samuel spurte Isai: "Er dette alle guttene?" Han svarte: "Den yngste er ennå tilbake, og se, han gjeter sauene." Da sa Samuel til Isai: "Send bud etter ham, for vi vil ikke sette oss før han kommer hit."
Fremdeles sagde Samuel til Isai: Ere de unge Karle her allesammen? og han sagde: Den Yngste er endnu tilovers, og see, han vogter Smaaqvæget; da sagde Samuel til Isai: Send hen og lad hente ham, thi vi sætte os ikke omkring, før han kommer hid.
And Samuel said unto Jesse, Are here all thy children? And he said, There remaineth yet the youngest, and, behold, he keepeth the sheep. And Samuel said unto Jesse, Send and fetch him: for we will not sit down till he come hither.
Samuel spurte Isai: «Er dette alle sønnene dine?» Han svarte: «Det er enda den yngste igjen, men han vokter sauene.» Samuel sa til Isai: «Send bud etter ham! Vi vil ikke sette oss før han kommer hit.»
And Samuel said to Jesse, Are these all your children? And he said, There remains yet the youngest, and behold, he keeps the sheep. And Samuel said to Jesse, Send and bring him: for we will not sit down till he comes here.
And Samuel said unto Jesse, Are here all thy children? And he said, There remaineth yet the youngest, and, behold, he keepeth the sheep. And Samuel said unto Jesse, Send and fetch him: for we will not sit down till he come hither.
Samuel sa til Isai: Er dette alle dine sønner? Han svarte: Det gjenstår ennå den yngste, og se, han gjeter sauene. Samuel sa til Isai: Send etter ham, for vi skal ikke sette oss før han kommer hit.
Da spurte Samuel Isai: «Er dette alle sønnene dine?» Isai svarte: «Den yngste er igjen. Han gjeter sauene.» Samuel sa til Isai: «Send bud etter ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer.»
Og Samuel sa til Jesse: Er dette alle sønnene dine? Jesse svarte: Det gjenstår ennå den yngste, men han vokter sauene. Samuel sa til Jesse: Send bud og hent ham, for vi vil ikke sette oss til bords før han kommer hit.
Samuel spurte Isai: Er dette alle dine sønner? Han svarte: Det gjenstår ennå den yngste, men han vokter sauene. Da sa Samuel: Send bud etter ham; for vi setter oss ikke før han er kommet.
And Samuel sayde vnto Isai: Are here all the childre? He sayde: There is yet one ye leest of all, and beholde, he kepeth the shepe. The sayde Samuel vnto Isai: Sende & cause him to be fetched, for we will not syt downe at the table, vntyll he come.
Finally, Samuel said vnto Ishai, Are there no more children but these? And hee sayde, There remaineth yet a litle one behinde, that keepeth the sheepe. Then Samuel saide vnto Ishai, Sende and set him: for we will not sit downe, till he be come hither.
And Samuel sayde vnto Isai: Are heare all thy children? He sayde: There is, yet a litle one behind, that kepeth the sheepe. And Samuel said vnto Isai, Sende and fet him: for we will not syt downe, till he be come hyther.
And Samuel said unto Jesse, Are here all [thy] children? And he said, There remaineth yet the youngest, and, behold, he keepeth the sheep. And Samuel said unto Jesse, Send and fetch him: for we will not sit down till he come hither.
Samuel said to Jesse, Are here all your children? He said, There remains yet the youngest, and, behold, he is keeping the sheep. Samuel said to Jesse, Send and get him; for we will not sit down until he come here.
And Samuel saith unto Jesse, `Are the young men finished?' and he saith, `Yet hath been left the youngest; and lo, he delighteth himself among the flock;' and Samuel saith unto Jesse, `Send and take him, for we do not turn round till his coming in hither.'
And Samuel said unto Jesse, Are here all thy children? And he said, There remaineth yet the youngest, and, behold, he is keeping the sheep. And Samuel said unto Jesse, Send and fetch him; for we will not sit down till he come hither.
And Samuel said unto Jesse, Are here all thy children? And he said, There remaineth yet the youngest, and, behold, he is keeping the sheep. And Samuel said unto Jesse, Send and fetch him; for we will not sit down till he come hither.
Then Samuel said to Jesse, Are all your children here? And he said, There is still the youngest, and he is looking after the sheep. And Samuel said to Jesse, Send and make him come here: for we will not take our seats till he is here.
Samuel said to Jesse, "Are all your children here?" He said, "There remains yet the youngest, and behold, he is keeping the sheep." Samuel said to Jesse, "Send and get him; for we will not sit down until he comes here."
Then Samuel said to Jesse,“Is that all of the young men?” Jesse replied,“There is still the youngest one, but he’s taking care of the flock.” Samuel said to Jesse,“Send and get him, for we cannot turn our attention to other things until he comes here.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herren sa til Samuel: «Hvor lenge vil du sørge over Saul? Jeg har jo forkastet ham som konge over Israel. Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for blant hans sønner har jeg sett meg ut en konge.»
2Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg.» Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: ‘Jeg er kommet for å ofre til Herren.’»
3«Innby Isai til ofringen; jeg skal gjøre kjent for deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg viser deg.»
4Samuel gjorde som Herren hadde sagt og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende ham i møte og sa: «Kommer du i fred?»
5Han svarte: «I fred. For å ofre til Herren er jeg kommet. Rens dere og kom med meg til ofringen.» Han renset også Isai og sønnene hans og innbød dem til ofringen.
6Da de kom, fikk han øye på Eliab og sa: «Sannelig, her står Herrens salvede for Herrens ansikt.»
7Men Herren sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende eller på høyden av veksten hans. Jeg har forkastet ham. For det er ikke slik mennesket ser; mennesket ser det ytre, men Herren ser på hjertet.»
8Da kalte Isai på Abinadab og lot ham gå fram for Samuel, men han sa: «Heller ikke ham har Herren valgt.»
9Så lot Isai Sjamma gå fram, men han sa: «Heller ikke ham har Herren valgt.»
10Slik lot Isai sju sønner gå fram for Samuel. Men Samuel sa til Isai: «Herren har ikke valgt noen av disse.»
12Han sendte bud og hentet ham. Han var rødskinnet, med vakre øyne og vakker å se til. Da sa Herren: «Reis deg og salv ham! For han er det.»
13Samuel tok hornet med olje og salvet ham midt blant brødrene hans. Fra den dagen av kom Herrens Ånd over David. Så brøt Samuel opp og dro til Rama.
17Saul sa til tjenerne sine: «Finn en mann som er dyktig til å spille, og før ham hit til meg.»
18En av de unge tok da til orde og sa: «Se, jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. Han er en dyktig og tapper mann, en kriger, forstandig i tale og vakker å se til. Herren er med ham.»
19Saul sendte bud med noen menn til Isai og sa: «Send til meg David, sønnen din, han som er hos småfeet.»
20Isai tok et esellass brød, en skinnsekk vin og et geitekje og sendte det med David, sønnen sin, til Saul.
12David var sønn av en efratitt fra Betlehem i Juda som het Isai. Han hadde åtte sønner. I Sauls dager var mannen gammel og langt oppe i årene.
13Isais tre eldste sønner hadde fulgt Saul ut i krigen. De tre sønnene som var dratt til krigen, het: Eliab, den førstefødte, nest etter ham Abinadab, og den tredje Sjamma.
14David var den yngste. De tre eldste hadde fulgt Saul.
15Men David gikk fram og tilbake mellom Saul og Betlehem for å gjete sin fars sauer.
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine og lyden av storfe som jeg hører?
22Saul sendte bud til Isai og sa: «La David stå for meg, for han har funnet velvilje i mine øyne.»
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok med seg det han skulle og gikk som Isai hadde befalt ham. Han kom til vognborgen, akkurat da hæren dro ut til slagoppstillingen og hevet krigsropet.
55Da Saul så David gå ut for å møte filisteren, sa han til Abner, hærføreren: «Hvem er denne gutten sønn av, Abner?» Abner svarte: «Så sant du lever, konge, jeg vet ikke.»
56Kongen sa: «Finn ut hvem denne unge mannen er sønn av.»
57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.
58Saul sa til ham: «Hvem er du sønn av, unge mann?» David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.»
28Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han talte med mennene, ble Eliab brennende harm på David og sa: «Hvorfor er du kommet hit ned? Og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ondskapen i hjertet ditt; du er kommet ned for å se på krigen.»
23Da løp de og hentet ham derfra. Da han stilte seg midt blant folket, var han høyere enn hele folket fra skuldrene og opp.
24Samuel sa til hele folket: Ser dere ham som Herren har valgt? Det finnes ingen som han i hele folket. Da jublet hele folket og ropte: Leve kongen!
1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over sitt folk Israel. Lytt nå til Herrens ord.
31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.
16Da sa Samuel til Saul: Hold opp! Så vil jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han svarte: Tal!
17Samuel sa: Selv om du er liten i dine egne øyne, er du ikke hodet for Israels stammer? Herren salvet deg til konge over Israel.
16Da ropte Eli på Samuel og sa: «Samuel, min sønn!» Han svarte: «Her er jeg!»
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send nå bud og hent ham hit til meg, for han er dødsens mann.»
34Da sa David til Saul: «Din tjener gjette sauer for sin far. Kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,
13Når dere kommer inn i byen, skal dere finne ham før han går opp til høyden for å spise. For folket spiser ikke før han kommer; han velsigner offeret, og etterpå spiser de som er innbudt. Gå opp nå, for i dag vil dere finne ham.»
1Da tok Samuel oljeflasken, helte den over hodet hans, kysset ham og sa: Har ikke Herren salvet deg til fyrste over sin eiendom?
5Og Saul kom nettopp inn fra marken etter buskapen. «Hva er i veien med folket siden de gråter?» spurte Saul. Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.
15Herren hadde åpenbart dette for Samuel en dag før Saul kom:
16«I morgen ved denne tiden sender jeg til deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, for ropet deres er kommet til meg.»
17Da Samuel fikk se Saul, sa Herren til ham: «Se, det er mannen jeg talte til deg om; han skal styre mitt folk.»
10Herrens ord kom til Samuel:
15Samuel brøt opp og dro fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul mønstret folket som var hos ham, omkring seks hundre mann.
7«Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»
11Kongen sendte da bud for å kalle til seg Ahimelek, Ahitubs sønn, presten, og hele hans fars hus, prestene som var i Nob. De kom alle til kongen.
22Da dro han selv til Rama. Ved den store brønnen som er i Seku, spurte han: "Hvor er Samuel og David?" De svarte: "Se, de er i Naiot i Rama."
27Mens de var på vei ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal gå foran oss.» Han gikk forbi. «Men du, stå stille nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.»
23Samuel sa til kokken: «Sett fram den porsjonen jeg ga deg, den jeg sa til deg: Legg den hos deg.»