1 Krønikebok 17:7
«Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»
«Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»
Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra sauflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Derfor skal du si til min tjener David: Så sier hærskarenes HERRE: Jeg hentet deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Så skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Nå skal du derfor si til min tjener David: Slik sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra fårehuset, fra å følge sauene, for at du skulle bli hersker over mitt folk Israel.
Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beiteplassen, fra å være bak sauene, for at du skulle bli fyrste over mitt folk Israel.
Si nå derfor til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
«Derfor skal du fortelle min tjener David: Slik sier HERRENS hær: Jeg tok deg ut av sauelåven, selv mens du gjette sauene, for at du skulle bli leder for mitt folk Israel.»
Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
"Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, til å være fyrste over mitt folk Israel."
Now then, tell my servant David: 'This is what the LORD of Hosts says: I took you from the pasture, from following the sheep, to be ruler over my people Israel.
Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene og fra å følge sauene for å være fyrste over mitt folk Israel.
Saa skal du nu sige saaledes til min Tjener, til David: Saa sagde den Herre Zebaoth: Jeg, jeg tog dig fra Faarestien, fra (at være) bag efter Faarene, at du skulde være en Fyrste over mit Folk Israel.
Now therefore thus shalt thou say unto my servant David, Thus saith the LORD of hosts, I took thee from the sheepcote, even from following the sheep, that thou shouldest be ruler over my people Israel:
Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, der du fulgte sauene, for at du skulle bli fyrste over mitt folk Israel.
Now therefore thus shall you say to my servant David, Thus says the LORD of hosts, I took you from the sheepfold, even from following the sheep, that you should be ruler over my people Israel:
Now therefore thus shalt thou say unto my servant David, Thus saith the LORD of hosts, I took thee from the sheepcote, even from following the sheep, that thou shouldest be ruler over my people Israel:
Så skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra saueflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
'Og nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra sauene, til å være leder over mitt folk Israel.
Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beiteplassen, fra å følge sauene, så du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Så nå, si til min tjener David: Herren, hærskarenes Gud, sier, Jeg tok deg fra markene, fra å gjete sauer, for at du skulle være en hersker over mitt folk Israel;
So shalt thou speake now vnto my seruaunt Dauid: Thus sayeth the LORDE Zebaoth: I toke the from the pasture behynde the shepe, that thou shuldest be the prynce ouer my people,
Nowe therefore thus shalt thou say vnto my seruant Dauid, Thus saith the Lorde of hostes, I tooke thee from the sheepecoat and from following the sheepe, that thou shouldest bee a prince ouer my people Israel.
Nowe therfore thus shalt thou say vnto my seruaunt Dauid, thus sayth the Lorde of hoastes: I toke thee from the sheepe coate, and from folowing the sheepe, that thou shouldest be captayne ouer my people Israel:
Now therefore thus shalt thou say unto my servant David, Thus saith the LORD of hosts, I took thee from the sheepcote, [even] from following the sheep, that thou shouldest be ruler over my people Israel:
Now therefore thus shall you tell my servant David, Thus says Yahweh of Hosts, I took you from the sheep pen, from following the sheep, that you should be prince over my people Israel:
`And now, thus dost thou say to My servant, to David, Thus said Jehovah of Hosts, I have taken thee from the habitation, from after the sheep, to be leader over My people Israel,
Now therefore thus shalt thou say unto my servant David, Thus saith Jehovah of hosts, I took thee from the sheepcote, from following the sheep, that thou shouldest be prince over my people Israel:
Now therefore thus shalt thou say unto my servant David, Thus saith Jehovah of hosts, I took thee from the sheepcote, from following the sheep, that thou shouldest be prince over my people Israel:
So now, say to my servant David, The Lord of armies says, I took you from the fields, from keeping sheep, so that you might be a ruler over my people Israel;
"Now therefore, you shall tell my servant David, 'Thus says Yahweh of Armies, "I took you from the sheep pen, from following the sheep, that you should be prince over my people Israel.
“So now, say this to my servant David:‘This is what the LORD of Heaven’s Armies says:“I took you from the pasture and from your work as a shepherd to make you a leader of my people Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7«Har jeg, i all den tid jeg vandret blant alle Israels folk, noen gang sagt til én av Israels stammer, som jeg satte til å gjete mitt folk Israel: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
8«Og nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å være bak småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»
9«Jeg var med deg overalt hvor du gikk, jeg ryddet av veien alle fiendene dine for deg. Jeg vil gjøre navnet ditt stort, som navnet til de store på jorden.»
10«Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de får bo der og ikke mer blir uroet; ugjerningsmenn skal ikke lenger plage dem som før.»
11«Og fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg gitt deg ro fra alle dine fiender. Herren kunngjør for deg at Herren vil bygge deg et hus.»
2Allerede før, også mens Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
70Han valgte David, sin tjener, og tok ham bort fra saueinnhegningene.
71Han hentet ham fra de diegivende søyene for å gjete Jakob, sitt folk, og Israel, sin eiendom.
37Deg vil jeg ta, og du skal være konge over Israel; du skal få råde over alt det du ønsker deg.
38Hvis du nå hører på alt jeg befaler deg, og går på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne og holder mine forskrifter og bud slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg. Jeg vil bygge et varig hus for deg, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
4«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge et hus for meg å bo i.»
5«For fra den dagen jeg førte Israel opp og til denne dag har jeg ikke bodd i et hus; jeg har vandret fra telt til telt og fra bolig til bolig.»
6«I all den tid jeg gikk omkring med hele Israel, sa jeg da et eneste ord til noen av Israels dommere som jeg satte til å vokte mitt folk, og spurte: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
8«Jeg var med deg overalt hvor du gikk, jeg utryddet alle fiendene dine foran deg, og jeg vil gjøre navnet ditt stort som navnet til de største på jorden.»
9«Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de kan bo trygt på sitt eget sted og ikke lenger skjelve. Urettens sønner skal ikke lenger slite dem ut, slik som før.»
10«Fra den tiden jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg kuet alle fiendene dine. Og jeg har fortalt deg at Herren vil bygge deg et hus.»
11«Når dine dager er til ende og du går til dine fedre, vil jeg reise opp din ætt etter deg, en som kommer fra dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.»
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David og med sin hånd fullførte det.
16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ikke ut noen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus der mitt navn skulle være, men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
2Allerede før, den gang Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
23Jeg vil sette én hyrde over dem, og han skal gjete dem, min tjener David. Han skal gjete dem og være hyrde for dem.
24Jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste midt iblant dem. Jeg, Herren, har talt.
17Og du: Hvis du vandrer for mitt ansikt slik din far David vandret, og gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og mine rettsregler,
18så vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med din far David og sa: Hos deg skal det aldri mangle en mann som hersker i Israel.
7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg berget deg fra Sauls hånd.
5«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skulle du bygge et hus for meg, for at jeg kan bo der?»
15Men Herren tok meg bort fra buskapen, og Herren sa til meg: 'Gå og profeter til mitt folk Israel.'
18Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg hit?»
19«Og dette var lite i dine øyne, Herre Gud; du har også talt om din tjeners hus langt fram i tid. Dette er menneskets lov, Herre Gud.»
20«Hva mer kan David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.»
21«For ditt ords skyld og etter ditt hjerte har du gjort hele denne store gjerningen for å gjøre den kjent for din tjener.»
27«For du, Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener: ‘Jeg vil bygge et hus for deg.’ Derfor fant din tjener mot til å be denne bønnen til deg.»
7«Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg løftet deg opp fra folket og satte deg til fyrste over mitt folk Israel,
8og fordi jeg rev riket fra Davids hus og ga det til deg, men du ikke var som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte og bare gjorde det som var rett i mine øyne,
24Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én hyrde. De skal vandre etter mine lover, holde mine forskrifter og gjøre etter dem.
16Kong David gikk inn, satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?»
17«Og selv dette var lite i dine øyne, Gud; du talte også om din tjeners hus langt fram i tid. Du har sett på meg som en mann av høy rang, Herre Gud.»
4Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg av hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid. For Juda valgte han til fyrste, og i Judas hus min fars hus; og blant min fars sønner fant han behag i meg og gjorde meg til konge over hele Israel.
25«Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har talt.»
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
16Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner passer på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
17La nå, Herre, Israels Gud, det ordet du har talt til din tjener David, bli stadfestet.
34Da sa David til Saul: «Din tjener gjette sauer for sin far. Kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,
25Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
6Men jeg har utvalgt Jerusalem for at mitt navn skal være der, og jeg har utvalgt David til å være konge over mitt folk Israel.
17For så sier Herren: Det skal aldri mangle en mann av Davids ætt som sitter på tronen for Israels hus.
5da vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme over Israel til evig tid, slik jeg talte til David, din far: Det skal ikke mangle en mann av din slekt på Israels trone.
7Derfor, hyrder, hør Herrens ord!
23«Og nå, Herre, må det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid; gjør som du har talt.»
35Så skal dere følge etter ham. Han skal komme og sette seg på min trone; han skal være konge i mitt sted. Jeg har utpekt ham til å være fyrste over Israel og Juda.»