Daniel 6:5
Da søkte forvalterne og satrapene å finne en grunn til anklage mot Daniel i rikets saker; men de klarte ikke å finne noen anklage eller noe korrupsjon, for han var tro. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller skyld hos ham.
Da søkte forvalterne og satrapene å finne en grunn til anklage mot Daniel i rikets saker; men de klarte ikke å finne noen anklage eller noe korrupsjon, for han var tro. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller skyld hos ham.
Da sa disse mennene: Vi kommer ikke til å finne noe å anklage denne Daniel for, med mindre det gjelder loven til hans Gud.
Da søkte forvalterne og satrapene å finne et påskudd mot Daniel i hans forvaltning av riket, men de klarte ikke å finne noen grunn til anklage eller noe som kunne lastes ham; han var trofast, og det fantes verken forsømmelse eller korrupsjon hos ham.
Da sa disse mennene: Vi vil ikke finne noen grunn til anklage mot denne Daniel, med mindre vi finner noe mot ham i hans Guds lov.
Da prøvde de andre lederne og satrapene å finne grunn til å anklage Daniel for noe relatert til rikets styre, men de kunne ikke finne noen anklage mot ham, for han var trofast i sin forvaltning. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller noe galt hos ham.
Da sa disse menn: Vi skal ikke finne noen grunn til anklage mot denne Daniel, med mindre vi finner det i forhold til hans Guds lov.
Da sa disse mennene: Vi skal ikke finne noen anklage mot denne Daniel, med mindre vi finner noe i henhold til loven til hans Gud.
Men forstanderne og satrapene prøvde å finne en grunn til å anklage Daniel for rikets anliggender, men de kunne ikke finne noen grunn eller feil, for han var trofast og det ble ikke funnet noen urett eller feil hos ham.
Men de andre riksrådene og satrapene forsøkte å finne anklager mot Daniel i hans embetsførsel, men de klarte ikke å finne noe å anklage ham for, fordi han var trofast og det ikke fantes noen forsømmelse eller feil hos ham.
Disse mennene sa da: Vi kommer ikke til å finne noen grunn til å anklage denne Daniel, med mindre det gjelder loven til hans Gud.
Da sa de: 'Vi vil ikke finne noen grunn til å anklage denne Daniel, med mindre vi kan gjøre det med hensyn til loven til hans Gud.'
Disse mennene sa da: Vi kommer ikke til å finne noen grunn til å anklage denne Daniel, med mindre det gjelder loven til hans Gud.
Da forsøkte ministrene og satrapene å finne en anklage mot Daniel angående rikets anliggender, men de kunne ikke finne noe å anklage ham for, fordi han var trofast, og ingen forsømmelse eller korrupsjon ble funnet hos ham.
At this, the administrators and satraps sought to find a charge against Daniel concerning the kingdom, but they could find no charge or fault because he was faithful. No negligence or corruption was found in him.
Da forsøkte presidentene og satrapperne å finne en grunn til anklage mot Daniel i hans styre av riket, men de kunne ikke finne noen grunn eller korrupsjon, for han var pålitelig, og ingen forsømmelse eller korrupsjon ble funnet hos ham.
Da søgte Landshøvdingerne og Statholderne at finde Sag imod Daniel, Riget anlangende; men de kunde ingen Sag eller Misgjerning finde, fordi han var trofast, og ingen Forgribelse eller Misgjerning fandtes i ham.
Then said these men, We shall not find any occasion against this niel, except we find it against him concerning the law of his God.
Da sa disse menn: Vi skal ikke finne noen anklage mot denne Daniel, unntatt at vi finner det mot ham i forbindelse med hans Guds lov.
Then these men said, We shall not find any occasion against this Daniel, unless we find it against him concerning the law of his God.
Then said these men, We shall not find any occasion against this Daniel, except we find it against him concerning the law of his God.
Da sa disse mennene, Vi skal ikke finne noen anledning mot denne Daniel, med mindre vi finner det i forbindelse med loven til hans Gud.
Da sa disse mennene: 'Vi finner ingen anklage mot denne Daniel, med mindre det er i loven til hans Gud.'
Da sa disse mennene: Vi finner ingen anledning mot denne Daniel, med mindre vi finner noe mot ham angående hans Guds lov.
Da prøvde lederne og høvedsmennene å finne noe å anklage Daniel for angående rikets anliggender, men de kunne ikke finne noe feil eller feiltrinn hos ham; fordi han var trofast, uten feil eller urett i seg.
Then sayde these men: we will get no quarell agaynst this Daniel, excepte it be in the lawe off his God.
Then sayd these men, We shall not finde an occasion against this Daniel, except we finde it against him concerning the Law of his God.
Then saide these men, We shall finde none occasion against this Daniel, except we finde it against him concerning the lawe of his God.
Then said these men, We shall not find any occasion against this Daniel, except we find [it] against him concerning the law of his God.
Then said these men, We shall not find any occasion against this Daniel, except we find it against him concerning the law of his God.
Then these men are saying, `We do not find against this Daniel any cause of complaint, except we have found `it' against him in the law of his God.'
Then said these men, We shall not find any occasion against this Daniel, except we find it against him concerning the law of his God.
Then said these men, We shall not find any occasion against this Daniel, except we find it against him concerning the law of his God.
Then the chief rulers and the captains were looking for some cause for putting Daniel in the wrong in connection with the kingdom, but they were unable to put forward any wrongdoing or error against him; because he was true, and no error or wrong was to be seen in him.
Then these men said, We shall not find any occasion against this Daniel, except we find it against him concerning the law of his God.
So these men concluded,“We won’t find any pretext against this man Daniel unless it is in connection with the law of his God.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Dareios, mederen, fikk kongedømmet; han var da omkring sekstito år.
2Det behaget Dareios å sette over riket hundre og tjue satraper, som skulle være i hele riket.
3Over dem satte han tre forvaltere, og Daniel var en av dem. Satrapene skulle avlegge regnskap for dem, så kongen ikke skulle lide skade.
4Da utmerket denne Daniel seg framfor forvalterne og satrapene, fordi det var en usedvanlig ånd i ham. Kongen tenkte å sette ham over hele riket.
11Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han hjem. I sin øvre sal hadde han vinduer åpne mot Jerusalem, og tre ganger om dagen falt han på kne, ba og takket for sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
12Da kom disse mennene stormende; de fant Daniel i ferd med å be og bønnfalle sin Gud.
13Så gikk de fram og sa til kongen om forbudet: Har ikke du undertegnet et påbud om at hver den som innen tretti dager ber til noen gud eller menneske, uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Saken står fast etter medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
14Da sa de til kongen: Den Daniel som er av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om forbudet du har skrevet under; tre ganger om dagen ber han sin bønn.
15Da kongen hørte dette ordet, tok han det svært tungt. Han satte seg fore å redde Daniel, og helt til solnedgang strevde han for å få ham befridd.
16Men mennene kom igjen stormende til kongen og sa til ham: Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ingen forbud eller forordning som kongen fastsetter, endres.
17Da gav kongen ordre, og de førte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han skal frelse deg.
6Da sa disse mennene: Vi finner ingen anklage mot denne Daniel, med mindre vi finner den i hans Guds lov.
7Så stormet forvalterne og satrapene inn til kongen og sa til ham: Kong Dareios, lev evig!
8Alle rikets forvaltere, prefekter og satraper, rådgivere og landshøvdinger, har rådført seg om å fastsette et kongelig påbud og gjøre en streng forordning: Hver den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller menneske, uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
9Så la nå, konge, forbudet tre i kraft og skriv det ned, etter medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
19Kongen samtalte med dem, og det fantes ikke noen blant dem alle som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Derfor fikk de stå fram for kongen.
20I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og besvergerne i hele riket hans.
19Deretter gikk kongen til sitt palass. Han fastet hele natten; ingen underholdning ble ført inn for ham, og søvnen forlot ham.
20Ved daggry, da det lysnet, stod kongen tidlig opp og skyndte seg til løvehulen.
21Og da han kom nær hulen, ropte han med en sorgfull stemme til Daniel. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Daniel, den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene?
22Da sa Daniel til kongen: Kongen leve evig!
23Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noe; for uskyld ble funnet hos meg for ham. Heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
24Da ble kongen meget glad og bød at Daniel skulle hentes opp av hulen. Daniel ble løftet opp av hulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde satt sin lit til sin Gud.
25Deretter befalte kongen at de mennene som hadde anklaget Daniel, skulle bringes fram, og de ble kastet i løvehulen, de selv, deres barn og deres koner. Før de nådde bunnen av hulen, hadde løvene fått makt over dem og knust alle knoklene deres.
26Så skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og tungemål som bor over hele jorden: Måtte freden deres bli stor!
6Blant dem var, av Judas sønner: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
8Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og med vinen han drakk. Derfor ba han hoffsjefen om å få slippe å gjøre seg uren.
9Gud lot Daniel finne velvilje og barmhjertighet hos hoffsjefen.
10Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg er redd for min herre, kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere så magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.»
11Da sa Daniel til tilsynsmannen som hoffsjefen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
28Han frelser og berger; han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Det var han som fridde Daniel fra løvenes makt.
16Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kongen: Nebukadnesar, i denne saken trenger vi ikke å svare deg.
17Hvis den Gud vi dyrker, vil, er han i stand til å frelse oss; fra den brennende ildovnen og fra din hånd, konge, vil han fri oss.
18Men hvis ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud, og den gullstøtten du har reist, vil vi ikke tilbe.
16Daniel gikk inn og ba kongen om å få tid, så skulle han gjøre kongen tydningen kjent.
17Så gikk Daniel hjem og gjorde saken kjent for vennene sine, Hananja, Misjael og Asarja.
18De skulle be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle bli drept sammen med de øvrige vise i Babel.
12Da ble kongen sint og svært vred, og han befalte at alle de vise i Babel skulle drepes.
13Forordningen ble sendt ut, og de vise ble drept; og man søkte etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
12Det finnes noen jødiske menn som du har satt over forvaltningen av provinsen Babel, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene bryr seg ikke om deg, konge; din gud dyrker de ikke, og gullstøtten du har reist, tilber de ikke.
28Nebukadnesar tok til orde og sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og berget sine tjenere! De satte sin lit til ham, trosset kongens påbud og overga sine kropper, for at de ikke skulle dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen.
29Fra meg er det herved gitt et påbud: Hvert folk, hver nasjon og hvert språk som taler krenkende om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker, og huset hans skal gjøres til en ruinhaug; for det finnes ingen annen gud som kan frelse som denne.
11Det finnes en mann i ditt rike som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble lys, innsikt og visdom som guders visdom funnet hos ham. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham til øverste over magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene – din far, kongen.
12For hos denne Daniel, som kongen ga navnet Beltesasar, ble det funnet en framragende ånd, kunnskap og innsikt, evne til å tyde drømmer, forklare gåter og løse vanskeligheter. La nå Daniel bli kalt inn, så skal han gjøre tydningen kjent.
13Så ble Daniel ført fram for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda som kongen, min far, førte hit fra Juda?
25Arjok førte da i all hast Daniel fram for kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gjøre tydningen kjent for kongen.
17Da svarte Daniel kongen: Behold gavene dine selv, og gi belønningene dine til andre! Men skriften skal jeg lese for kongen og gjøre tydningen kjent.
5Men deres Guds øye våket over jødenes eldste, og de ble ikke stanset før saken kunne komme fram for Dareios; da kom det et skriftlig svar om dette.
49På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å forvalte provinsen Babel; men Daniel ble selv ved kongens hoff.
27Daniel svarte kongen: Den hemmelighet som kongen spør etter, kan verken vise menn, åndemanere, magikere eller astrologer gjøre kjent for kongen.