Daniel 1:8
Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og med vinen han drakk. Derfor ba han hoffsjefen om å få slippe å gjøre seg uren.
Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og med vinen han drakk. Derfor ba han hoffsjefen om å få slippe å gjøre seg uren.
Men Daniel hadde satt seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen han drakk; derfor ba han øversten for evnukkene om å få slippe å gjøre seg uren.
Men Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med maten fra kongens bord eller med vinen han drakk. Han ba derfor den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
Men Daniel satte seg føre i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens fineste mat eller med vinen han drakk. Derfor ba han hoffmannenes overstyrmann om å slippe å gjøre seg uren.
Daniel bestemte at han ikke ville bli uren med kongens delikatesser og vin. Han ba øverste hoffmannen om å la ham slippe det.
Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for å ikke gjøre seg uren med kongens mat eller vinen han drakk, og han ba hoffsjefen om at han ikke måtte gjøre seg uren.
Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville bli uren av kongens mat eller vinen han drakk; derfor ba han prinsen over hoffmennene om ikke å bli uren.
Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og vin; derfor ba han den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
Men Daniel bestemte seg for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og vin, og han ba den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller vinen han drakk. Derfor ba han prinsen av hoffmennene om å ikke måtte gjøre seg uren.
Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville urengjøre seg med kongens mat og vin, og bad derfor eunukkprinsen om å la ham slippe å vanhellige seg.
Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller vinen han drakk. Derfor ba han prinsen av hoffmennene om å ikke måtte gjøre seg uren.
Men Daniel satte seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens delikatesser eller vinen han drakk. Derfor ba han hoffmesteren om lov til å unngå å gjøre seg uren.
But Daniel resolved in his heart not to defile himself with the royal food or wine. So he requested permission from the chief official not to defile himself.
Daniel besluttet i sitt hjerte at han ikke skulle gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen han drakk. Han ba høvdingen over hoffmennene om at han ikke skulle få gjøre seg uren.
Men Daniel satte sig for i sit Hjerte, at han vilde ikke besmitte sig med Kongens Mad og med den Viin, som han drak; derfor begjærede han af den øverste Kammertjener, at han maatte ikke besmitte sig.
But niel purposed in his heart that he would not defile himself with the portion of the king's meat, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen som han drakk. Derfor ba han hoffmennenes leder om å la ham slippe å gjøre seg uren.
But Daniel resolved in his heart that he would not defile himself with the portion of the king's delicacies, nor with the wine he drank; therefore he requested of the chief of the eunuchs that he might not defile himself.
But Daniel purposed in his heart that he would not defile himself with the portion of the king's meat, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
Men Daniel bestemte seg for i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens delikatesser eller med vinen han drakk. Derfor ba han lederen for hoffmennene om at han ikke måtte bli uren.
Daniel bestemte seg for ikke å gjøre seg uren med kongens mat og vin, og bad derfor lederen for hoffmennene om å la være å gjøre ham uren.
Men Daniel bestemte seg for å ikke gjøre seg uren med kongens fine mat eller vinen han drakk; derfor ba han lederen for evnukkene om at han ikke skulle gjøre seg uren.
Daniel bestemte seg for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller vin; så han ba lederen for evnukkene om lov til ikke å gjøre seg uren.
But Daniel was at a poynt wt himself, that he wolde not be defyled thorow the kynges meate, ner ye wyne which he droke. And this he desyred off the chefe chaberlayne, lest he shulde defyle himselff.
But Daniel had determined in his heart, that hee woulde not defile him selfe with the portion of the Kings meate, nor with the wine which he dranke: therefore he required the chiefe of the Eunuches that he might not defile himselfe.
But Daniel purposed in his heart that he woulde not defile hym selfe with the portion of the kinges meate, nor with the wyne which he dranke: therefore he required the chiefe chamberlayne that he might not defile him selfe.
¶ But Daniel purposed in his heart that he would not defile himself with the portion of the king's meat, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
But Daniel purposed in his heart that he would not defile himself with the king's dainties, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
And Daniel purposeth in his heart that he will not pollute himself with the king's portion of food, and with the wine of his drinking, and he seeketh of the chief of the eunuchs that he may not pollute himself.
But Daniel purposed in his heart that he would not defile himself with the king's dainties, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
But Daniel purposed in his heart that he would not defile himself with the king's dainties, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
And Daniel had come to the decision that he would not make himself unclean with the king's food or wine; so he made a request to the captain of the unsexed servants that he might not make himself unclean.
But Daniel purposed in his heart that he would not defile himself with the king's dainties, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
But Daniel made up his mind that he would not defile himself with the royal delicacies or the royal wine. He therefore asked the overseer of the court officials for permission not to defile himself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Gud lot Daniel finne velvilje og barmhjertighet hos hoffsjefen.
10Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg er redd for min herre, kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere så magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.»
11Da sa Daniel til tilsynsmannen som hoffsjefen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
12«Prøv, vær så snill, dine tjenere i ti dager! La oss få grønnsaker å spise og vann å drikke.
13Så kan du la vårt utseende og utseendet til de unge mennene som spiser kongens mat, vise seg for deg; og etter det du ser, gjør med dine tjenere.»
14Han hørte på dem i denne saken og prøvde dem i ti dager.
15Ved slutten av de ti dagene så de bedre ut og var mer velfødde enn alle de unge mennene som spiste kongens mat.
16Derfor tok tilsynsmannen bort deres porsjon av mat og vinen de skulle drikke og gav dem grønnsaker.
17Disse fire unge mennene gav Gud kunnskap og innsikt i all skrift og visdom; og Daniel forstod alle syner og drømmer.
18Da tiden var gått, den kongen hadde fastsatt for å føre dem fram, førte hoffsjefen dem inn for Nebukadnesar.
19Kongen samtalte med dem, og det fantes ikke noen blant dem alle som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Derfor fikk de stå fram for kongen.
20I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og besvergerne i hele riket hans.
21Daniel ble der helt til det første året av kong Kyros.
5Kongen fastsatte for dem en daglig porsjon av kongens mat og av vinen han drakk, og at de skulle opplæres i tre år. Etter dette skulle de stå fram for kongen.
6Blant dem var, av Judas sønner: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
7Hoffsjefen gav dem navn: Daniel kalte han Beltesassar, Hananja Sjadrak, Misjael Mesjak og Asarja Abed-Nego.
9Så la nå, konge, forbudet tre i kraft og skriv det ned, etter medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
10Derfor skrev og undertegnet kong Dareios dokumentet og forbudet.
11Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han hjem. I sin øvre sal hadde han vinduer åpne mot Jerusalem, og tre ganger om dagen falt han på kne, ba og takket for sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
12Da kom disse mennene stormende; de fant Daniel i ferd med å be og bønnfalle sin Gud.
13Så gikk de fram og sa til kongen om forbudet: Har ikke du undertegnet et påbud om at hver den som innen tretti dager ber til noen gud eller menneske, uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Saken står fast etter medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
14Da sa de til kongen: Den Daniel som er av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om forbudet du har skrevet under; tre ganger om dagen ber han sin bønn.
2I de dagene var jeg, Daniel, i sorg i tre uker.
3God mat spiste jeg ikke, kjøtt og vin kom ikke i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var til ende.
1Dareios, mederen, fikk kongedømmet; han var da omkring sekstito år.
2Det behaget Dareios å sette over riket hundre og tjue satraper, som skulle være i hele riket.
3Over dem satte han tre forvaltere, og Daniel var en av dem. Satrapene skulle avlegge regnskap for dem, så kongen ikke skulle lide skade.
4Da utmerket denne Daniel seg framfor forvalterne og satrapene, fordi det var en usedvanlig ånd i ham. Kongen tenkte å sette ham over hele riket.
5Da søkte forvalterne og satrapene å finne en grunn til anklage mot Daniel i rikets saker; men de klarte ikke å finne noen anklage eller noe korrupsjon, for han var tro. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller skyld hos ham.
15Han tok til orde og sa til Arjok, kongens øverste: Hvorfor er kongens påbud så strengt? Da forklarte Arjok saken for Daniel.
16Daniel gikk inn og ba kongen om å få tid, så skulle han gjøre kongen tydningen kjent.
17Så gikk Daniel hjem og gjorde saken kjent for vennene sine, Hananja, Misjael og Asarja.
18De skulle be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle bli drept sammen med de øvrige vise i Babel.
17Da svarte Daniel kongen: Behold gavene dine selv, og gi belønningene dine til andre! Men skriften skal jeg lese for kongen og gjøre tydningen kjent.
3Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
7Så stormet forvalterne og satrapene inn til kongen og sa til ham: Kong Dareios, lev evig!
49På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å forvalte provinsen Babel; men Daniel ble selv ved kongens hoff.
24Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde satt til å drepe de vise i Babel. Han gikk og sa til ham: Drep ikke de vise i Babel! Før meg fram for kongen, så skal jeg gjøre kongen tydningen kjent.
16Men mennene kom igjen stormende til kongen og sa til ham: Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ingen forbud eller forordning som kongen fastsetter, endres.
17Da gav kongen ordre, og de førte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han skal frelse deg.
23Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noe; for uskyld ble funnet hos meg for ham. Heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
12Det finnes noen jødiske menn som du har satt over forvaltningen av provinsen Babel, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene bryr seg ikke om deg, konge; din gud dyrker de ikke, og gullstøtten du har reist, tilber de ikke.
3Kongen sa til Aspenas, sjefen for hoffmennene, at han skulle hente noen av Israels sønner, både av kongeslekt og av adelen,
13Så ble Daniel ført fram for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda som kongen, min far, førte hit fra Juda?
28Nebukadnesar tok til orde og sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og berget sine tjenere! De satte sin lit til ham, trosset kongens påbud og overga sine kropper, for at de ikke skulle dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen.
15Jeg, Daniel, ble uroet i ånden i mitt indre, og synene i hodet mitt skremte meg.
12Han sa: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og ydmyket deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
28Han frelser og berger; han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Det var han som fridde Daniel fra løvenes makt.
1I det tredje regjeringsåret til kong Belsasar viste det seg for meg, Daniel, et syn, etter det som hadde vist seg for meg tidligere.
18Men hvis ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud, og den gullstøtten du har reist, vil vi ikke tilbe.