Esters bok 8:4
Da rakte kongen ut gullsepteret mot Ester; da reiste Ester seg og ble stående foran kongen.
Da rakte kongen ut gullsepteret mot Ester; da reiste Ester seg og ble stående foran kongen.
Da rakte kongen gullsepteret ut mot Ester. Så reiste Ester seg og stod fram for kongen.
Da rakte kongen ut gullsepteret mot Ester. Ester reiste seg og sto foran kongen.
Kongen rakte gullsepteret ut mot Ester. Da reiste Ester seg og stilte seg for kongen.
Kongen rakte ut gullstaven til Ester, og hun reiste seg og sto opp foran kongen.
Kongen rakte ut det gyldne septeret mot Ester. Da reiste Ester seg og sto foran kongen,
Da rakte kongen ut den gyldne staven mot Ester, som et tegn på hans gunst. Så reiste Ester seg og stod foran kongen,
Kongen rakte ut gullstaven mot Ester, og hun reiste seg og sto foran kongen.
Kongen strakte ut gullsepteret mot Ester, og hun reiste seg og stilte seg foran kongen.
Da rakte kongen ut den gyldne septeret mot Ester. Så reiste Ester seg og sto foran kongen.
Da tok kongen den gyldne septeret og rakte det mot Ester. Så reiste Ester seg og sto foran kongen.
Da rakte kongen ut den gyldne septeret mot Ester. Så reiste Ester seg og sto foran kongen.
Kongen rakte ut gullsepteret mot Ester, og da reiste hun seg og stod for kongen.
The king extended the golden scepter to Esther, so she arose and stood before the king.
Kongen rakte ut gullsepteret mot Ester, og hun reiste seg og sto foran kongen.
Saa udrakte Kongen Guldspiret til Esther, og Esther stod op og stod for Kongens Ansigt.
Then the king held out the golden sceptre toward ther. So ther arose, and stood before the king,
Da rakte kongen ut det gyldne septeret mot Ester. Så reiste hun seg og sto foran kongen,
Then the king held out the golden scepter toward Esther. So Esther arose and stood before the king,
Then the king held out the golden sceptre toward Esther. So Esther arose, and stood before the king,
Da rakte kongen ut gullsepteret til Esther. Så reiste hun seg og stod foran kongen.
Kongen rakte ut gullseptere til Ester, og hun reiste seg og sto foran kongen.
Da rakte kongen ut det gylne septer mot Ester. Så reiste Ester seg og stod framfor kongen.
Kongen rakte ut gullstavens ende til Ester, og hun reiste seg og sto framfor kongen.
And the kynge helde out the golden cepter vnto Hester. Then rose Hester, and stode before the kynge,
And the King held out the golden scepter toward Ester. Then arose Ester, and stood before the King,
And the king held out the golden scepter toward Esther. Then rose Esther, and stode before the king,
Then the king held out the golden sceptre toward Esther. So Esther arose, and stood before the king,
Then the king held out to Esther the golden scepter. So Esther arose, and stood before the king.
and the king holdeth out to Esther the golden sceptre, and Esther riseth, and standeth before the king,
Then the king held out to Esther the golden sceptre. So Esther arose, and stood before the king.
Then the king held out to Esther the golden sceptre. So Esther arose, and stood before the king.
Then the king put out the rod of gold to Esther, and she got up before the king.
Then the king held out to Esther the golden scepter. So Esther arose, and stood before the king.
When the king extended to Esther the gold scepter, she arose and stood before the king.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Den tredje dagen tok Ester på seg sine kongelige klær og stilte seg i den indre forgården i kongens hus, rett foran kongens hus. Kongen satt da på sin kongetrone i kongepalasset, rett mot inngangen til huset.
2Da kongen fikk se dronning Ester stå i forgården, vant hun velvilje i hans øyne. Kongen rakte ut til Ester gullsepteret han hadde i hånden, og Ester gikk fram og rørte ved toppen av septeret.
3Da sa kongen til henne: Hva er det, dronning Ester, og hva er din bønn? Selv om det gjaldt halve riket, skal det bli gitt deg.
4Ester svarte: Dersom det behager kongen, må kongen og Haman i dag komme til gjestebudet jeg har gjort i stand for ham.
5Da sa kongen: Hent straks Haman, så vi kan gjøre som Ester har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
6Mens de drakk vin, sa kongen til Ester: Hva er din bønn? Det skal gis deg. Og hva er ditt ønske? Selv om det gjaldt halve riket, skal det bli gjort.
7Da svarte Ester og sa: Min bønn og min anmodning er:
8Har jeg funnet nåde for kongens øyne, og dersom det behager kongen å gi min bønn og gjøre min anmodning, så må kongen og Haman komme til gjestebudet jeg vil gjøre i stand for dem. I morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.
1Samme dag gav kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, jødenes fiende. Og Mordekai fikk komme fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman og ga den til Mordekai; og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte igjen for kongen; hun kastet seg ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å få stanset Haman agagittens onde anslag og planen han hadde lagt mot jødene.
5Hun sa: Dersom det er til behag for kongen, og dersom jeg har funnet nåde for hans ansikt, og saken er rett for kongen og jeg er god i hans øyne, så la det bli skrevet at de brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å utslette jødene i alle kongens provinser, blir tilbakekalt.
7Da sa kong Xerxes til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og ham hengte de på pålen fordi han la hånd på jødene.
5Da sa kong Xerxes til dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han, som har våget å gjøre dette?»
6Ester sa: «En motstander og fiende: denne onde Haman!» Da ble Haman forferdet for kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sin harme fra vinfesten og gikk ut i slottsparken. Haman ble stående igjen for å be for sitt liv hos dronning Ester, for han forsto at ulykken var besluttet over ham av kongen.
8Da kongen kom tilbake fra slottsparken til huset der vinfesten var, lå Haman over divanen der Ester var. Da sa kongen: «Skal han også forgripe seg på dronningen mens jeg er i huset?» Straks ordet var gått ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om den summen sølv Haman hadde sagt han ville betale inn i kongens skattkamre for å utrydde jødene.
8Han gav ham også en avskrift av skrivelsen med forordningen som var utstedt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester og forklare det for henne. Han skulle pålegge henne å gå til kongen for å be om nåde hos ham og be for sitt folk.
9Hatak kom og fortalte Ester Mordekais ord.
10Da sa Ester til Hatak og gav ham dette budet til Mordekai:
11Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at for enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, gjelder én og samme lov: dødsstraff. Bare den som kongen rekker ut gullsepteret mot, får leve. Jeg er ikke blitt kalt til å komme inn til kongen de siste tretti dagene.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13Da sa Mordekai at de skulle svare Ester: Du må ikke innbille deg at du skal slippe unna i kongens hus framfor alle de andre jødene.
14For hvis du tier nå, vil lettelse og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal gå til grunne. Og hvem vet om det ikke nettopp er for en tid som denne at du har nådd fram til dronningverdigheten?
15Da sa Ester at de skulle svare Mordekai:
1Kongen og Haman kom for å drikke sammen med dronning Ester.
2Også den andre dagen sa kongen til Ester under vinfesten: «Hva er din bønn, dronning Ester? Den skal bli gitt deg. Og hva er ditt ønske? Om så til halve riket, skal det bli gjort.»
3Da svarte dronning Ester: «Har jeg funnet velvilje i dine øyne, konge, og om det er kongen til behag, så bli mitt liv gitt meg etter min bønn og mitt folk etter mitt ønske.»
15Da turen kom til Ester, datter av Abihajil, onkel til Mordekai, han som hadde tatt henne til seg som datter, til å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens evnukk, vokteren for kvinnene, sa. Ester vant velvilje i øynene på alle som så henne.
16Ester ble tatt inn til kong Xerxes, til hans kongepalass, i den tiende måneden, det er måneden Tebet, i det sjuende året av hans regjering.
17Kongen elsket Ester mer enn alle de andre kvinnene, og hun vant hans gunst og velvilje mer enn alle jomfruene. Han satte kongekrone på hodet hennes og gjorde henne til dronning i stedet for Vasjti.
18Kongen holdt en stor fest for alle sine stormenn og tjenere, Esters fest. Han ga provinsene skattelette og delte ut gaver med kongelig gavmildhet.
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
8Da kongens ord og påbud ble kjent, og mange unge kvinner ble samlet i Susa-borgen under Hegai, ble også Ester tatt inn i kongens hus og overgitt til Hegai, vokteren for kvinnene.
9Den unge kvinnen behaget ham og vant hans velvilje. Han skyndte seg å gi henne hennes skjønnhetsmidler og matrasjoner og de sju tjenestejentene som var utvalgt til å bli gitt henne fra kongens hus. Han flyttet henne og tjenestejentene hennes til den beste plassen i kvinnenes hus.
4Esters tjenestejenter og evnukker kom og fortalte henne det, og dronningen ble svært opprørt. Hun sendte klær for å kle Mordekai og for å ta sekken av ham, men han ville ikke ta imot.
5Da kalte Ester på Hatak, en av kongens evnukker som kongen hadde satt til å tjene henne, og hun bød ham å gå til Mordekai for å få vite hva dette gjaldt og hvorfor.
4Kongen sa: Hvem er i forgården? Haman var kommet inn i den ytre forgården til kongepalasset for å si til kongen at Mordekai skulle henges på galgen som han hadde gjort i stand for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: Se, Haman står i forgården. Kongen sa: La ham komme inn.
4Den unge kvinnen som behager kongen, skal bli dronning i stedet for Vasjti. Forslaget behaget kongen, og han gjorde slik.
1Etter disse hendelsene opphøyde kong Xerxes Haman, Hammedatas sønn, agagitten. Han opphøyde ham og gav ham høyere rang enn alle stormennene som var hos ham.
17Mordekai gikk bort og gjorde alt som Ester hadde pålagt ham.
25Men da saken kom fram for kongen, befalte han i skrift at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode; og ham og sønnene hans hengte de på galgen.
2Dette var i de dagene da kong Xerxes satt på kongetronen i borgen i Susa.
12Kongen sa til dronning Ester: I borgen Susa har jødene drept og utryddet fem hundre menn og Hamans ti sønner. Hva har de da gjort i de andre provinsene i kongens rike! Hva er din bønn? Den skal bli gitt deg. Og hva mer ber du om? Det skal gjøres.
13Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også i morgen jødene i Susa få gjøre som etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg! Ta drakten og hesten, slik som du har sagt, og gjør det samme med jøden Mordekai som sitter i kongens port. La ikke noe av det du har sagt, bli utelatt.
22Saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester. Ester sa det til kongen i Mordekais navn.