Hun sa: Dersom det er til behag for kongen, og dersom jeg har funnet nåde for hans ansikt, og saken er rett for kongen og jeg er god i hans øyne, så la det bli skrevet at de brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å utslette jødene i alle kongens provinser, blir tilbakekalt.
Hun sa: Dersom det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes rett for kongen, og jeg er til behag i hans øyne, la det da bli skrevet for å oppheve de brevene Haman, Hammedatas sønn, agagitten, hadde utferdiget, som han skrev for å tilintetgjøre jødene i alle kongens provinser.
Hun sa: Hvis det behager kongen, og jeg har funnet velvilje for hans ansikt, og saken er rett og god i kongens øyne, og jeg er til behag for ham, så la det bli skrevet at brevene med planen til Haman, Hammedatas sønn, agagitten, som han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser, blir opphevet.
Hun sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans åsyn, og saken synes riktig for kongen, og jeg er ham til behag, la det bli skrevet for å tilbakekalle brevene med anslaget fra agagitten Haman, Hammedatas sønn, som han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser.
Hun sa: «Hvis det er behagelig for kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken er rett i kongens øyne, og hvis jeg er god i hans øyne, la det bli skrevet for å tilbakekalle brevene som Haman, sønn av Hamdata agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.»
og sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og dersom saken virker rett for kongen og jeg er til behag for ham, la det bli skrevet for å oppheve brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å ødelegge jødene som er i alle kongens provinser.
Og sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde i hans øyne, og saken virker rett for kongen, la det skrives for å oppheve brevene Haman, Hammedathas sønn, har skrevet for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
Hun sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde hos ham, og saken er rett i kongens øyne, og jeg er til glede for ham, så la det bli skrevet for å tilbakekalle brevene som Haman, sønn av Hammedata, agagitten, skrev om å utrydde jødene i alle kongens provinser.
Hun sa: Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes riktig for kongen, og om jeg er god i hans øyne, la det bli skrevet for å omgjøre planene som Haman, sønn av Hammedata, agagiten, skrev for å utslette jødene som er i alle kongens provinser.
Hun sa: «Hvis det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes riktig for kongen, og jeg har behag i hans øyne, så la det bli skrevet for å oppheve brevene lagt opp av Haman, sønn av Hammedata, agagitten, som han skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
Hun sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet gunst i hans øyne, og om dette synes rett for ham, la det da skrives om for å oppheve de brev som Haman, sønn av Hammedata Agagitten, hadde laget, brevet han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser.»
Hun sa: «Hvis det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes riktig for kongen, og jeg har behag i hans øyne, så la det bli skrevet for å oppheve brevene lagt opp av Haman, sønn av Hammedata, agagitten, som han skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
Hun sa: «Hvis det er kongens gode vilje, og jeg har funnet nåde foran hans ansikt, og saken synes rett for kongen, og hvis jeg har behag i hans øyne, la det bli skrevet for å oppheve brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
She said, 'If it pleases the king, and if I have found favor in his sight, and if the matter seems right to the king, and if I am pleasing in his eyes, let a decree be written to revoke the letters devised by Haman, son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews in all the king’s provinces.'
Hun sa: «Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og dette synes riktig for kongen, og det behager meg i hans øyne, så la det bli skrevet for å tilbakekalle Haman, sønn av Hammedatas, agagittens brev, som han skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.»
Og hun sagde: Dersom (det saa synes) Kongen godt, og dersom jeg haver fundet Naade for hans Ansigt, og er den Sag ret for Kongens Ansigt, og jeg er behagelig for hans Øine, saa lad skrives for at gjenkalde de Breve, Hamans, Hammedathas Søns, den Agagiters, Anslag, som han haver skrevet for at omkomme Jøderne, som ere i alle Kongens Landskaber.
And said, If it please the king, and if I have found favour in his sight, and the thing seem right before the king, and I be pleasing in his ey, let it be written to reverse the letters devised by Haman the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to dtroy the Jews which are in all the king's provinc:
og sa: Hvis det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og hvis saken synes riktig for kongen, og jeg er tiltalende for hans øyne, la det da bli skrevet for å oppheve brevene utstedt av Haman, sønn av Hammedata agagitten, som han skrev for å tilintetgjøre jødene i alle kongens provinser.
And said, If it pleases the king, and if I have found favor in his sight, and the matter is right before the king, and I am pleasing in his eyes, let it be written to revoke the letters devised by Haman, the son of Hammedatha, the Agagite, which he wrote to destroy the Jews in all the king's provinces.
And said, If it please the king, and if I have found favour in his sight, and the thing seem right before the king, and I be pleasing in his eyes, let it be written to reverse the letters devised by Haman the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews which are in all the king's provinces:
Hun sa: Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og om dette er riktig for kongen og jeg er til behag for ham, la det da bli skrevet omvendt fra de brevene Haman, sønn av Hamedata agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
Hun sa: "Hvis kongen synes det er godt, og hvis jeg har funnet nåde hos ham, og hvis saken er rett for kongen, og jeg er god i hans øyne, så la det skrives en ordre om å oppheve brevene som Haman, sønn av Hamedata, agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser,
Hun sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og hvis dette synes rett for kongen, og jeg er til behag for ham, la det bli skrevet et påbud som opphever brevene som Haman, sønn av Hammedata fra Agag, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
Og hun sa: Hvis kongen finner det for godt, og hvis jeg har hans velvilje, og dette synes rett for kongen, og jeg har behag for ham, da la det bli sendt brev mot de skrivingene som Haman, Hamedatas sønn, agagitten, sendte ut for å ødelegge jødene i alle delene av kongeriket.
And she said, If it please the king, and if I have found favor in his sight, and the thing seem right before the king, and I be pleasing in his eyes, let it be written to reverse the letters devised by Haman, the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews that are in all the king's provinces:
And said, If it please the king, and if I have found favour in his sight, and the thing seem right before the king, and I be pleasing in his eyes, let it be written to reverse the letters devised by Haman the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews which are in all the king's provinces:
and sayde: Yf it please the kynge, and yf I haue foude grace in his sight, & yf it be couenyent for the kinge, and yf it be accepted in his sighte, then let it be wrytte, yt the letters of the deuyce of Ama the sonne of Amadathai the Agagite, maie be called agayne: which letters he wrote, to destroie ye Iewes in all ye kynges lodes.
And sayd, If it please the King, & if I haue found fauour in his sight, and the thing be acceptable before the King, and I please him, let it be written, that the letters of the deuice of Haman the sonne of Ammedatha the Agagite may be called againe, which he wrote to destroy the Iewes, that are in all the Kings prouinces.
And saide: if it please the king, and if I haue founde grace in his sight, and if it be acceptable before the king, and I please him, then let it be writte, that the letters of the deuise of Haman the sonne of Hamadatha the Agagite may be called againe, which letters he wrote to destroy the Iewes which are in all the kinges prouinces.
And said, If it please the king, and if I have found favour in his sight, and the thing [seem] right before the king, and I [be] pleasing in his eyes, let it be written to reverse the letters devised by Haman the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews which [are] in all the king's provinces:
She said, If it please the king, and if I have found favor in his sight, and the thing seem right before the king, and I be pleasing in his eyes, let it be written to reverse the letters devised by Haman, the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews who are in all the king's provinces:
and saith, `If to the king `it be' good, and if I have found grace before him, and the thing hath been right before the king, and I `be' good in his eyes, let it be written to bring back the letters -- a device of Haman son of Hammedatha the Agagite -- that he wrote to destroy the Jews who `are' in all provinces of the king,
And she said, If it please the king, and if I have found favor in his sight, and the thing seem right before the king, and I be pleasing in his eyes, let it be written to reverse the letters devised by Haman, the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews that are in all the king's provinces:
And she said, If it please the king, and if I have found favor in his sight, and the thing seem right before the king, and I be pleasing in his eyes, let it be written to reverse the letters devised by Haman, the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews that are in all the king's provinces:
And she said, If it is the king's pleasure and if I have his approval and this thing seems right to the king and I am pleasing to him, then let letters be sent giving orders against those which Haman, the son of Hammedatha the Agagite, sent out for the destruction of the Jews in all divisions of the kingdom:
She said, "If it pleases the king, and if I have found favor in his sight, and the thing seem right to the king, and I am pleasing in his eyes, let it be written to reverse the letters devised by Haman, the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews who are in all the king's provinces.
She said,“If the king is so inclined and if I have met with his approval and if the matter is agreeable to the king and if I am attractive to him, let an edict be written rescinding those recorded intentions of Haman the son of Hammedatha, the Agagite, which he wrote in order to destroy the Jews who are throughout all the king’s provinces.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Da sa kongen til henne: Hva er det, dronning Ester, og hva er din bønn? Selv om det gjaldt halve riket, skal det bli gitt deg.
4Ester svarte: Dersom det behager kongen, må kongen og Haman i dag komme til gjestebudet jeg har gjort i stand for ham.
5Da sa kongen: Hent straks Haman, så vi kan gjøre som Ester har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
6Mens de drakk vin, sa kongen til Ester: Hva er din bønn? Det skal gis deg. Og hva er ditt ønske? Selv om det gjaldt halve riket, skal det bli gjort.
7Da svarte Ester og sa: Min bønn og min anmodning er:
8Har jeg funnet nåde for kongens øyne, og dersom det behager kongen å gi min bønn og gjøre min anmodning, så må kongen og Haman komme til gjestebudet jeg vil gjøre i stand for dem. I morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.
1Samme dag gav kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, jødenes fiende. Og Mordekai fikk komme fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman og ga den til Mordekai; og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte igjen for kongen; hun kastet seg ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å få stanset Haman agagittens onde anslag og planen han hadde lagt mot jødene.
4Da rakte kongen ut gullsepteret mot Ester; da reiste Ester seg og ble stående foran kongen.
6For hvordan skulle jeg kunne se på den ulykken som vil ramme mitt folk? Hvordan skulle jeg kunne se på ødeleggelsen av min slekt?
7Da sa kong Xerxes til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og ham hengte de på pålen fordi han la hånd på jødene.
8Skriv nå om jødene det som synes godt i deres øyne, i kongens navn, og forsegl det med kongens signetring; for et skriv som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke tilbakekalles.
9Da ble kongens skrivere kalt inn på den tiden, i den tredje måneden, det er måneden sivan, på den treogtyvende dagen i den. Og det ble skrevet i samsvar med alt Mordekai påbød, til jødene og til satrapene, landshøvdingene og lederne for provinsene fra India til Kusj, hundre og tjuesju provinser, hver provins med sitt eget skrift og hvert folk på sitt eget språk, og til jødene på deres skrift og språk.
8Haman sa til kong Xerxes: Det finnes ett folk, spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i riket ditt. Lovene deres er forskjellige fra alle andre folks, og kongens lover følger de ikke. Det gagner ikke kongen å la dem være i fred.
9Hvis det er godt i kongens øyne, la det skrives at de skal utryddes. Så skal jeg veie ut ti tusen talenter sølv til dem som skal utføre arbeidet, for å bringe det inn i kongens skattkamre.
10Da tok kongen signetringen av hånden sin og gav den til Haman, Hammedatas sønn, agagitten, jødenes fiende.
11Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også; gjør med dem som du finner for godt.
12Kongens skrivere ble tilkalt i den første måneden, på den trettende dagen i den. Alt det Haman hadde befalt, ble skrevet til kongens satraper, til landshøvdingene over hver provins og til fyrstene for hvert folk, til hver provins med dens skrift og til hvert folk på dets språk. Det ble skrevet i kong Xerxes' navn og forseglet med kongens signetring.
24For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, jødenes fiende, hadde lagt planer mot jødene for å utrydde dem. Han kastet pur, det vil si lodd, for å kaste dem i forvirring og gjøre ende på dem.
25Men da saken kom fram for kongen, befalte han i skrift at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode; og ham og sønnene hans hengte de på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet på pur. Derfor, på grunn av alle ordene i dette brevet og det de hadde sett, og det som var kommet over dem,
12Kongen sa til dronning Ester: I borgen Susa har jødene drept og utryddet fem hundre menn og Hamans ti sønner. Hva har de da gjort i de andre provinsene i kongens rike! Hva er din bønn? Den skal bli gitt deg. Og hva mer ber du om? Det skal gjøres.
13Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også i morgen jødene i Susa få gjøre som etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om den summen sølv Haman hadde sagt han ville betale inn i kongens skattkamre for å utrydde jødene.
8Han gav ham også en avskrift av skrivelsen med forordningen som var utstedt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester og forklare det for henne. Han skulle pålegge henne å gå til kongen for å be om nåde hos ham og be for sitt folk.
2Også den andre dagen sa kongen til Ester under vinfesten: «Hva er din bønn, dronning Ester? Den skal bli gitt deg. Og hva er ditt ønske? Om så til halve riket, skal det bli gjort.»
3Da svarte dronning Ester: «Har jeg funnet velvilje i dine øyne, konge, og om det er kongen til behag, så bli mitt liv gitt meg etter min bønn og mitt folk etter mitt ønske.»
4Den unge kvinnen som behager kongen, skal bli dronning i stedet for Vasjti. Forslaget behaget kongen, og han gjorde slik.
5Da sa kong Xerxes til dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han, som har våget å gjøre dette?»
6Ester sa: «En motstander og fiende: denne onde Haman!» Da ble Haman forferdet for kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sin harme fra vinfesten og gikk ut i slottsparken. Haman ble stående igjen for å be for sitt liv hos dronning Ester, for han forsto at ulykken var besluttet over ham av kongen.
8Da kongen kom tilbake fra slottsparken til huset der vinfesten var, lå Haman over divanen der Ester var. Da sa kongen: «Skal han også forgripe seg på dronningen mens jeg er i huset?» Straks ordet var gått ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
19Hvis det er godt i kongens øyne, la det gå ut et kongelig påbud fra ham og bli skrevet inn blant persernes og medernes lover, så det ikke kan oppheves: at Vasjti ikke mer skal komme fram for kong Xerxes, og at kongen gir hennes dronningverd til en annen, en som er bedre enn henne.
11Dette ga kongen jødene i hver eneste by: å samles og stå for sitt liv, å ødelegge, drepe og tilintetgjøre hele styrken hos hvert folk og i hver provins som angrep dem – også barn og kvinner – og å ta deres eiendom som bytte.
1Den trettende dagen i den tolvte måneden, Adar, da tiden var kommet for at kongens ord og lov skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender hadde ventet å få makt over dem – da skjedde det motsatte: Jødene fikk selv makt over dem som hatet dem.
4Kongen sa: Hvem er i forgården? Haman var kommet inn i den ytre forgården til kongepalasset for å si til kongen at Mordekai skulle henges på galgen som han hadde gjort i stand for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: Se, Haman står i forgården. Kongen sa: La ham komme inn.
29Så skrev dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai med full myndighet for å stadfeste dette andre Purim-brevet.
15Da sa Ester at de skulle svare Mordekai:
21Dette rådet behaget kongen og stormennene, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt.
1Etter disse hendelsene opphøyde kong Xerxes Haman, Hammedatas sønn, agagitten. Han opphøyde ham og gav ham høyere rang enn alle stormennene som var hos ham.
31for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, med bestemmelser om fastene og deres klagerop.
32Esters påbud stadfestet disse Purim-bestemmelsene, og det ble skrevet i boken.
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg! Ta drakten og hesten, slik som du har sagt, og gjør det samme med jøden Mordekai som sitter i kongens port. La ikke noe av det du har sagt, bli utelatt.
15Da turen kom til Ester, datter av Abihajil, onkel til Mordekai, han som hadde tatt henne til seg som datter, til å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens evnukk, vokteren for kvinnene, sa. Ester vant velvilje i øynene på alle som så henne.
13En avskrift av skrivelsen skulle gis som lov i hver provins, gjort kjent for alle folkene, så jødene kunne være forberedt til denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
12Og Haman sa: Heller ikke til gjestebudet som dronning Ester har gjort i stand, lot hun noen andre komme sammen med kongen enn meg. Også i morgen er jeg innbudt til henne sammen med kongen.
13Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte i kongens port.
6Men han syntes det var for ringe å legge hånd på bare Mordekai, for de hadde gjort kjent for ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Haman søkte derfor å utrydde alle jødene i hele kongeriket til Xerxes, Mordekais folk.