Hvis det er godt i kongens øyne, la det gå ut et kongelig påbud fra ham og bli skrevet inn blant persernes og medernes lover, så det ikke kan oppheves: at Vasjti ikke mer skal komme fram for kong Xerxes, og at kongen gir hennes dronningverd til en annen, en som er bedre enn henne.
Hvis det behager kongen, la det gå ut et kongelig påbud fra ham, og la det bli skrevet inn blant persernes og medernes lover, så det ikke kan oppheves: at Vasjti ikke lenger skal komme for kong Ahasveros, og at kongen skal gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
Hvis det behager kongen, la et kongelig påbud gå ut fra ham og bli skrevet inn i persernes og medernes lover, så det ikke kan oppheves: at Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus. Og la kongen gi hennes dronningverd til en annen som er bedre enn henne.
Om det behager kongen, la det gå ut et kongelig påbud fra ham og la det skrives inn i Persias og Medias lover, så det ikke kan endres, at Vasjti aldri mer skal komme for kong Ahasverus’ åsyn, og at kongen gir hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
'Hvis det behager kongen, la det utgå en kongelig bestemmelse fra ham og bli skrevet blant lovene til Persia og Media, slik at det ikke kan oppheves, at Vashti ikke skal komme foran kong Akasverus, og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen bedre enn hun.'
Om det behager kongen, la det gå ut en kongelig befaling fra ham, og la den bli skrevet blant Persias og Medias lover, så den ikke kan endres, at Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus; og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
Hvis kongen behager, la det komme et kongelig bud fra ham, og la det skrives blant lovene til perserne og mederne, slik at det ikke skal endres, at Vashti ikke skal komme mer foran Ahasuerus; og la kongen gi henne kongelig rang til en annen som er bedre enn henne.
Hvis det er kongens vilje, la det komme en kongelig befaling, og la det skrives blant persernes og medernes lover, så det ikke kan oppheves: Vashti skal ikke komme foran kong Ahasverus, og la kongen gi hennes dronningrang til en annen som er bedre enn henne.
Hvis det behager kongen, la det gå ut et kongelig påbud fra ham, og la det bli skrevet blant Persias og Medias lover, slik at det ikke kan endres, at Vashti ikke mer skal komme for kong Ahasverus, og la kongen gi hennes kongedømme til en annen som er bedre enn henne.
Hvis det behager kongen, la det gå ut en kongelig befaling fra ham, og la det bli skrevet inn blant lovene til persierne og mederne, slik at den ikke kan bli endret, at Vashti ikke mer skal komme for kong Ahasverus, og la kongen gi hennes kongelige rang til en annen, bedre enn hun.
«Dersom det behager kongen, la han gi en kongelig befaling, og la den nedtegnes blant lovene til perserne og mederne, uforanderlig: at Vashti aldri mer skal føres fram for kong Ahasuerus, og at kongen må overføre hennes kongelige eiendom til en annen som er bedre enn henne.»
Hvis det behager kongen, la det gå ut en kongelig befaling fra ham, og la det bli skrevet inn blant lovene til persierne og mederne, slik at den ikke kan bli endret, at Vashti ikke mer skal komme for kong Ahasverus, og la kongen gi hennes kongelige rang til en annen, bedre enn hun.
«Hvis det behager kongen, la det gå ut et kongelig påbud fra ham, og la det bli skrevet blant persernes og medernes lover, slik at det ikke kan tilbakekalles, at Vashti ikke skal komme fram for kongen Ahasverus' ansikt mer. Kongen skal gi hennes kongelige posisjon til en annen kvinne, bedre enn henne.
If it pleases the king, let a royal decree be issued, written in the laws of Persia and Media which cannot be repealed, that Vashti is never again to enter the presence of King Ahasuerus. Also, let the king give her royal position to someone who is better than she.
Hvis det behager kongen, la det utgå en kongelig befaling fra ham, og la det bli skrevet blant Persias og Medias lover, slik at det ikke kan endres, at Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus, og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn hun.
Dersom (det synes) Kongen godt, saa lade man et kongeligt Bud udgaae fra ham og skrives iblandt de Persers og Meders Love, saa at det ikke overtrædes: at Vasthi skal ikke komme for Kong Ahasveri Ansigt, og Kongen give hendes Næste, som er bedre end hun, hendes Rige.
If it please the king, let there go a royal commandment from him, and let it be written among the laws of the Persians and the Med, that it be not altered, That Vashti come no more before king Ahasuerus; and let the king give her royal tate unto another that is better than she.
Hvis det behager kongen, la det utgå en kongelig befaling fra ham, og la det bli skrevet blant persernes og medernes lover, som ikke kan forandres, At Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus; og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
If it pleases the king, let there go a royal commandment from him, and let it be written among the laws of the Persians and the Medes, that it shall not be altered, that Vashti shall no more come before King Ahasuerus, and let the king give her royal estate to another who is better than she.
If it please the king, let there go a royal commandment from him, and let it be written among the laws of the Persians and the Medes, that it be not altered, That Vashti come no more before king Ahasuerus; and let the king give her royal estate unto another that is better than she.
Hvis det behager kongen, la det gå ut en kongelig befaling fra ham, og la den skrives ned blant persernes og medernes lover, så den ikke kan forandres, at Vashti ikke mer kommer foran kong Ahasverus; og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
Hvis det er kongens gode vilje, la det bli gitt en kongelig befaling, skrevet i Persias og Medias lover, som ikke kan tilbakekalles, at Vashti ikke lenger skal komme for kong Ahasverus, og at kongen skal gi hennes kongelige stilling til en annen som er bedre enn henne.
Hvis det behager kongen, la det utgå en kongelig befaling fra ham, og la det skrives blant persernes og medernes lover, som ikke kan endres, at Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus; og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
Hvis det behager kongen, la en kongelig forordning gå ut, og la den bli innskrevet blant perserne og medernes lover, så den aldri kan bli forandret, at Vashti aldri mer skal komme for kong Ahasverus, og la kongen gi hennes kongelige rang til en annen som er bedre enn hun.
If it please the king, let there go forth a royal commandment from him, and let it be written among the laws of the Persians and the Medes, that it be not altered, that Vashti come no more before king Ahasuerus; and let the king give her royal estate unto another that is better than she.
If it please the king, let there go a royal commandment from him, and let it be written among the laws of the Persians and the Medes, that it be not altered, That Vashti come no more before king Ahasuerus; and let the king give her royal estate unto another that is better than she.
Yf it please the kynge, let there go a kyngly commaundemet from him, and let it be wrytten acordynge to the lawe of the Persians and Medians (and not to be transgressed) that Vasthi come nomore before kynge Ahasuerus, and let the kynge geue the kyngdome vnto another that is better then she.
If it please the King, let a royal decree proceede from him, and let it be written among the statutes of Persia, & Media, (& let it not be transgressed) that Vashti come no more before King Ahashuerosh: & let the King giue her royal estate vnto her companion that is better then she.
If it please the king, let there go a commaundement from hym, and let it be written according to the lawes of the Persians and Medians, and not to be transgressed, that Uasthi come no more before king Ahasuerus, and let the king geue her royal estate vnto an other that is better then she.
If it please the king, let there go a royal commandment from him, and let it be written among the laws of the Persians and the Medes, that it be not altered, That Vashti come no more before king Ahasuerus; and let the king give her royal estate unto another that is better than she.
If it please the king, let there go forth a royal commandment from him, and let it be written among the laws of the Persians and the Medes, that it not be altered, that Vashti come no more before king Ahasuerus; and let the king give her royal estate to another who is better than she.
`If to the king `it be' good, there goeth forth a royal word from before him, and it is written with the laws of Persia and Media, and doth not pass away, that Vashti doth not come in before the king Ahasuerus, and her royalty doth the king give to her companion who `is' better than she;
If it please the king, let there go forth a royal commandment from him, and let it be written among the laws of the Persians and the Medes, that it be not altered, that Vashti come no more before king Ahasuerus; and let the king give her royal estate unto another that is better than she.
If it please the king, let there go forth a royal commandment from him, and let it be written among the laws of the Persians and the Medes, that it be not altered, that Vashti come no more before king Ahasuerus; and let the king give her royal estate unto another that is better than she.
If it is pleasing to the king, let an order go out from him, and let it be recorded among the laws of the Persians and the Medes, so that it may never be changed, that Vashti is never again to come before King Ahasuerus; and let the king give her place to another who is better than she.
"If it please the king, let a royal commandment go from him, and let it be written among the laws of the Persians and the Medes, so that it cannot be altered, that Vashti may never again come before King Ahasuerus; and let the king give her royal estate to another who is better than she.
If the king is so inclined, let a royal edict go forth from him, and let it be written in the laws of Persia and Media that cannot be repealed, that Vashti may not come into the presence of King Ahasuerus, and let the king convey her royalty to another who is more deserving than she.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Når det påbudet kongen utsteder, blir hørt i hele hans rike – for det er stort – da vil alle kvinner, fra stor til liten, vise ære mot sine menn.
21Dette rådet behaget kongen og stormennene, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt.
22Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk på dets språk, at hver mann skulle være herre i sitt eget hus og tale sitt folks språk.
8Drikkingen foregikk etter forordning: Ingen skulle tvinges; for slik hadde kongen gitt påbud til alle hushovmestrene i huset sitt, at de skulle gjøre etter enhver manns ønske.
9Også dronning Vasjti holdt et gjestebud for kvinnene i det kongelige palasset som tilhørte kong Xerxes.
10Den sjuende dagen, da kongen var i godt humør av vinen, sa han til Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta og Abagta, Zetar og Karkas, de sju hoffmennene som tjente i nærvær av kong Xerxes,
11at de skulle føre dronning Vasjti fram for kongen med den kongelige kronen, for å vise folkene og stormennene hennes skjønnhet; for hun var vakker å se på.
12Men dronning Vasjti nektet å komme etter kongens ord, som var overbrakt gjennom hoffmennene. Da ble kongen svært vred, og hans harme brant i ham.
13Da sa kongen til de vise som kjente tidene – for slik var det kongens sedvane å legge saker fram for alle som kjente lov og rett –
14de som sto ham nærmest: Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsjisj, Meres, Marsena og Memukan, de sju persiske og mediske stormennene, som hadde adgang til kongen og satt først i riket:
15Hva bør etter loven gjøres med dronning Vasjti, fordi hun ikke gjorde etter kong Xerxes' befaling, slik den ble overbrakt av hoffmennene?
16Da sa Memukan for kongen og stormennene: Dronning Vasjti har ikke bare gjort urett mot kongen, men også mot alle stormennene og alle folkene i alle provinsene i kong Xerxes' rike.
17For det dronningen har gjort, vil bli kjent for alle kvinner og få dem til å forakte sine menn; de kommer til å si: Kong Xerxes sa at dronning Vasjti skulle føres fram for ham, men hun kom ikke.
18I dag vil Persias og Medias fyrstinner, som har hørt om dronningens ord, si det samme til alle kongens stormenn – og det blir mer enn nok av forakt og harme.
1Etter disse hendelsene, da kong Xerxes’ vrede hadde lagt seg, kom han til å tenke på Vasjti, på det hun hadde gjort, og på det som var blitt besluttet mot henne.
2Da sa kongens tjenere som betjente ham: La det bli søkt for kongen etter unge, vakre jomfruer.
3La kongen utnevne embetsmenn i alle provinsene i riket sitt, og la dem samle alle unge jomfruer som er vakre å se på, til Susa-borgen, til kvinnenes hus, under tilsyn av Hegai, kongens evnukk og vokter for kvinnene. Gi dem deres skjønnhetsmidler.
4Den unge kvinnen som behager kongen, skal bli dronning i stedet for Vasjti. Forslaget behaget kongen, og han gjorde slik.
12Når turen kom for hver ung kvinne til å gå inn til kong Xerxes, etter at ventetiden var fullført i samsvar med kvinners skikk, tolv måneder – for slik ble dagene for deres skjønnhetspleie fullført: seks måneder med myrraolje og seks måneder med parfymer og kvinnepleie.
13Slik gikk den unge kvinnen inn til kongen: Alt hun ba om, ble gitt henne å ta med seg fra kvinnenes hus til kongens hus.
14Om kvelden kom hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnehuset, under tilsyn av Sjasjgaz, kongens evnukk, vokteren for medhustruene. Hun kom ikke igjen til kongen, med mindre kongen ønsket henne og hun ble kalt ved navn.
15Da turen kom til Ester, datter av Abihajil, onkel til Mordekai, han som hadde tatt henne til seg som datter, til å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens evnukk, vokteren for kvinnene, sa. Ester vant velvilje i øynene på alle som så henne.
16Ester ble tatt inn til kong Xerxes, til hans kongepalass, i den tiende måneden, det er måneden Tebet, i det sjuende året av hans regjering.
17Kongen elsket Ester mer enn alle de andre kvinnene, og hun vant hans gunst og velvilje mer enn alle jomfruene. Han satte kongekrone på hodet hennes og gjorde henne til dronning i stedet for Vasjti.
18Kongen holdt en stor fest for alle sine stormenn og tjenere, Esters fest. Han ga provinsene skattelette og delte ut gaver med kongelig gavmildhet.
8Da kongens ord og påbud ble kjent, og mange unge kvinner ble samlet i Susa-borgen under Hegai, ble også Ester tatt inn i kongens hus og overgitt til Hegai, vokteren for kvinnene.
9Den unge kvinnen behaget ham og vant hans velvilje. Han skyndte seg å gi henne hennes skjønnhetsmidler og matrasjoner og de sju tjenestejentene som var utvalgt til å bli gitt henne fra kongens hus. Han flyttet henne og tjenestejentene hennes til den beste plassen i kvinnenes hus.
5Hun sa: Dersom det er til behag for kongen, og dersom jeg har funnet nåde for hans ansikt, og saken er rett for kongen og jeg er god i hans øyne, så la det bli skrevet at de brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å utslette jødene i alle kongens provinser, blir tilbakekalt.
1Dette hendte i de dagene da kong Xerxes var konge – den Xerxes som hersket fra India til Kusj – over hundre og tjuesju provinser.
2Dette var i de dagene da kong Xerxes satt på kongetronen i borgen i Susa.
3I det tredje regjeringsåret holdt han et gjestebud for alle sine fyrster og tjenere: hæren fra Persia og Media, adelsmennene og lederne for provinsene, som var samlet hos ham.
3Da sa kongen til henne: Hva er det, dronning Ester, og hva er din bønn? Selv om det gjaldt halve riket, skal det bli gitt deg.
4Ester svarte: Dersom det behager kongen, må kongen og Haman i dag komme til gjestebudet jeg har gjort i stand for ham.
5Da sa kongen: Hent straks Haman, så vi kan gjøre som Ester har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
6Mens de drakk vin, sa kongen til Ester: Hva er din bønn? Det skal gis deg. Og hva er ditt ønske? Selv om det gjaldt halve riket, skal det bli gjort.
1Samme dag gav kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, jødenes fiende. Og Mordekai fikk komme fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman og ga den til Mordekai; og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
8Han gav ham også en avskrift av skrivelsen med forordningen som var utstedt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester og forklare det for henne. Han skulle pålegge henne å gå til kongen for å be om nåde hos ham og be for sitt folk.
11Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at for enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, gjelder én og samme lov: dødsstraff. Bare den som kongen rekker ut gullsepteret mot, får leve. Jeg er ikke blitt kalt til å komme inn til kongen de siste tretti dagene.
15Da sa Ester at de skulle svare Mordekai:
5Da sa kong Xerxes til dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han, som har våget å gjøre dette?»
8Alle rikets forvaltere, prefekter og satraper, rådgivere og landshøvdinger, har rådført seg om å fastsette et kongelig påbud og gjøre en streng forordning: Hver den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller menneske, uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
15Da kongen hørte dette ordet, tok han det svært tungt. Han satte seg fore å redde Daniel, og helt til solnedgang strevde han for å få ham befridd.
9Hvis det er godt i kongens øyne, la det skrives at de skal utryddes. Så skal jeg veie ut ti tusen talenter sølv til dem som skal utføre arbeidet, for å bringe det inn i kongens skattkamre.
10Dronningen kom, på grunn av det kongen og stormennene hadde sagt, inn i festsalen. Dronningen tok til orde og sa: Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
5Da kalte Ester på Hatak, en av kongens evnukker som kongen hadde satt til å tjene henne, og hun bød ham å gå til Mordekai for å få vite hva dette gjaldt og hvorfor.
2Også den andre dagen sa kongen til Ester under vinfesten: «Hva er din bønn, dronning Ester? Den skal bli gitt deg. Og hva er ditt ønske? Om så til halve riket, skal det bli gjort.»
12Kongens skrivere ble tilkalt i den første måneden, på den trettende dagen i den. Alt det Haman hadde befalt, ble skrevet til kongens satraper, til landshøvdingene over hver provins og til fyrstene for hvert folk, til hver provins med dens skrift og til hvert folk på dets språk. Det ble skrevet i kong Xerxes' navn og forseglet med kongens signetring.
29Så skrev dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai med full myndighet for å stadfeste dette andre Purim-brevet.
8Da kongen kom tilbake fra slottsparken til huset der vinfesten var, lå Haman over divanen der Ester var. Da sa kongen: «Skal han også forgripe seg på dronningen mens jeg er i huset?» Straks ordet var gått ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.