Esters bok 5:3
Da sa kongen til henne: Hva er det, dronning Ester, og hva er din bønn? Selv om det gjaldt halve riket, skal det bli gitt deg.
Da sa kongen til henne: Hva er det, dronning Ester, og hva er din bønn? Selv om det gjaldt halve riket, skal det bli gitt deg.
Da sa kongen til henne: Hva ønsker du, dronning Ester? Hva er din bønn? Selv til halve riket skal det gis deg.
Kongen sa til henne: Hva er din bønn, dronning Ester, og hva er din anmodning? Inntil halve riket skal bli gitt deg.
Kongen sa til henne: «Hva ønsker du, dronning Ester? Hva er din bønn? Om det så er halvparten av riket, skal du få det.»
Kongen sa til henne: 'Hva ønsker du, dronning Ester? Hva er din bønn? Selv om det er halvparten av riket, skal det gis deg.'
Kongen sa til henne: «Hva vil du, dronning Ester? Og hva er din anmodning? Det skal gis deg, selv til halvparten av kongeriket.»
Da sa kongen til henne: Hva ønsker du, dronning Ester? Hva er ditt ønske? Det skal gis deg, opptil halve kongeriket.
Kongen spurte: Hva ønsker du, dronning Esther? Hva er ditt ønske? Selv om det er halve riket, skal det gis deg.
Kongen sa til henne: "Hva er det, dronning Ester? Hva er ditt ønske? Selv om det er halvparten av riket, skal det bli gitt til deg."
Kongen sa til henne: "Hva ønsker du, dronning Ester? Hva er din bønn? Selv om det er halve kongeriket, skal det gis deg."
Da spurte kongen henne: «Hva ønsker du, dronning Esther? Hva er din begjæring? Den skal oppfylles for deg, selv til halvdelen av riket.»
Kongen sa til henne: "Hva ønsker du, dronning Ester? Hva er din bønn? Selv om det er halve kongeriket, skal det gis deg."
Kongen sa til henne: «Hva er det du ønsker, dronning Ester? Hva er din bønn? Til halvparten av kongeriket skal det bli gitt deg.»
Then the king asked her, "What is it, Queen Esther? What is your request? Even up to half the kingdom, it will be given to you."
Kongen sa til henne: 'Hva er det, dronning Ester? Hva er ditt ønske? Selv om det er halvparten av kongeriket, skal det gis til deg.'
Da sagde Kongen til hende: Hvad fattes dig, Dronning Esther, og hvad er din Begjæring? (var det) indtil Halvdelen af mit Rige, da skulde det gives dig.
Then said the king unto her, What wilt thou, queen ther? and what is thy requt? it shall be even given thee to the half of the kingdom.
Da sa kongen til henne: Hva ønsker du, dronning? Og hva er din bønn? Selv om det skulle være halvparten av riket, skal det gis til deg.
Then the king said to her, What do you want, Queen Esther? And what is your request? It shall be given to you, even to the half of the kingdom.
Then said the king unto her, What wilt thou, queen Esther? and what is thy request? it shall be even given thee to the half of the kingdom.
Kongen sa til henne: Hva ønsker du, dronning Esther? Hva er din bønn? Den skal bli gitt deg, selv om det gjelder halve riket.
Kongen sa til henne: "Hva er det, dronning Ester? Og hva er ditt ønske? Selv om du ønsker halvparten av riket, skal du få det."
Kongen sa til henne: Hva ønsker du, dronning Ester? Hva er din bønn? Om det så er halvparten av kongeriket, skal det gis deg.
Da sa kongen: Hva ønsker du, dronning Esther, og hva er din bønn? Jeg vil gi det til deg, selv om det er opp til halvparten av kongeriket mitt.
Then sayde ye kynge vnto her: What wilt thou quene Hester? & what requyrest thou? axe eue the halfe of ye empyre, & it shal be geue the.
Then saide the King vnto her, What wilt thou, Queene Ester? & what is thy request? it shal be euen giuen thee to the halfe of ye kingdome.
Then saide the king vnto her: What wylt thou queene Esther? and what requirest thou? aske euen the halfe of the empire, and it shalbe geuen thee.
Then said the king unto her, What wilt thou, queen Esther? and what [is] thy request? it shall be even given thee to the half of the kingdom.
Then said the king to her, What will you, queen Esther? and what is your request? it shall be given you even to the half of the kingdom.
And the king saith to her, `What -- to thee Esther, O queen? and what thy request? unto the half of the kingdom -- and it is given to thee.'
Then said the king unto her, What wilt thou, queen Esther? and what is thy request? it shall be given thee even to the half of the kingdom.
Then said the king unto her, What wilt thou, queen Esther? and what is thy request? it shall be given thee even to the half of the kingdom.
Then the king said, What is your desire, Queen Esther, and what is your request? I will give it to you, even to the half of my kingdom.
Then the king asked her, "What would you like, queen Esther? What is your request? It shall be given you even to the half of the kingdom."
The king said to her,“What is on your mind, Queen Esther? What is your request? Even as much as half the kingdom will be given to you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Ester svarte: Dersom det behager kongen, må kongen og Haman i dag komme til gjestebudet jeg har gjort i stand for ham.
5Da sa kongen: Hent straks Haman, så vi kan gjøre som Ester har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
6Mens de drakk vin, sa kongen til Ester: Hva er din bønn? Det skal gis deg. Og hva er ditt ønske? Selv om det gjaldt halve riket, skal det bli gjort.
7Da svarte Ester og sa: Min bønn og min anmodning er:
8Har jeg funnet nåde for kongens øyne, og dersom det behager kongen å gi min bønn og gjøre min anmodning, så må kongen og Haman komme til gjestebudet jeg vil gjøre i stand for dem. I morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.
1Kongen og Haman kom for å drikke sammen med dronning Ester.
2Også den andre dagen sa kongen til Ester under vinfesten: «Hva er din bønn, dronning Ester? Den skal bli gitt deg. Og hva er ditt ønske? Om så til halve riket, skal det bli gjort.»
3Da svarte dronning Ester: «Har jeg funnet velvilje i dine øyne, konge, og om det er kongen til behag, så bli mitt liv gitt meg etter min bønn og mitt folk etter mitt ønske.»
1Den tredje dagen tok Ester på seg sine kongelige klær og stilte seg i den indre forgården i kongens hus, rett foran kongens hus. Kongen satt da på sin kongetrone i kongepalasset, rett mot inngangen til huset.
2Da kongen fikk se dronning Ester stå i forgården, vant hun velvilje i hans øyne. Kongen rakte ut til Ester gullsepteret han hadde i hånden, og Ester gikk fram og rørte ved toppen av septeret.
12Kongen sa til dronning Ester: I borgen Susa har jødene drept og utryddet fem hundre menn og Hamans ti sønner. Hva har de da gjort i de andre provinsene i kongens rike! Hva er din bønn? Den skal bli gitt deg. Og hva mer ber du om? Det skal gjøres.
13Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også i morgen jødene i Susa få gjøre som etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
1Samme dag gav kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, jødenes fiende. Og Mordekai fikk komme fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman og ga den til Mordekai; og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte igjen for kongen; hun kastet seg ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å få stanset Haman agagittens onde anslag og planen han hadde lagt mot jødene.
4Da rakte kongen ut gullsepteret mot Ester; da reiste Ester seg og ble stående foran kongen.
5Hun sa: Dersom det er til behag for kongen, og dersom jeg har funnet nåde for hans ansikt, og saken er rett for kongen og jeg er god i hans øyne, så la det bli skrevet at de brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å utslette jødene i alle kongens provinser, blir tilbakekalt.
5Da sa kong Xerxes til dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han, som har våget å gjøre dette?»
6Ester sa: «En motstander og fiende: denne onde Haman!» Da ble Haman forferdet for kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sin harme fra vinfesten og gikk ut i slottsparken. Haman ble stående igjen for å be for sitt liv hos dronning Ester, for han forsto at ulykken var besluttet over ham av kongen.
8Da kongen kom tilbake fra slottsparken til huset der vinfesten var, lå Haman over divanen der Ester var. Da sa kongen: «Skal han også forgripe seg på dronningen mens jeg er i huset?» Straks ordet var gått ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
23Han sverget: Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg – helt opp til halvparten av riket mitt.
15Da turen kom til Ester, datter av Abihajil, onkel til Mordekai, han som hadde tatt henne til seg som datter, til å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens evnukk, vokteren for kvinnene, sa. Ester vant velvilje i øynene på alle som så henne.
16Ester ble tatt inn til kong Xerxes, til hans kongepalass, i den tiende måneden, det er måneden Tebet, i det sjuende året av hans regjering.
17Kongen elsket Ester mer enn alle de andre kvinnene, og hun vant hans gunst og velvilje mer enn alle jomfruene. Han satte kongekrone på hodet hennes og gjorde henne til dronning i stedet for Vasjti.
18Kongen holdt en stor fest for alle sine stormenn og tjenere, Esters fest. Han ga provinsene skattelette og delte ut gaver med kongelig gavmildhet.
4Den unge kvinnen som behager kongen, skal bli dronning i stedet for Vasjti. Forslaget behaget kongen, og han gjorde slik.
19Hvis det er godt i kongens øyne, la det gå ut et kongelig påbud fra ham og bli skrevet inn blant persernes og medernes lover, så det ikke kan oppheves: at Vasjti ikke mer skal komme fram for kong Xerxes, og at kongen gir hennes dronningverd til en annen, en som er bedre enn henne.
20Når det påbudet kongen utsteder, blir hørt i hele hans rike – for det er stort – da vil alle kvinner, fra stor til liten, vise ære mot sine menn.
21Dette rådet behaget kongen og stormennene, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt.
4Kongen sa: Hvem er i forgården? Haman var kommet inn i den ytre forgården til kongepalasset for å si til kongen at Mordekai skulle henges på galgen som han hadde gjort i stand for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: Se, Haman står i forgården. Kongen sa: La ham komme inn.
6Haman kom inn, og kongen sa til ham: Hva skal gjøres med den mannen som kongen gjerne vil ære? Da sa Haman i sitt hjerte: Hvem skulle kongen ønske å ære mer enn meg?
7Haman sa til kongen: Den mannen som kongen vil ære …
15Da sa Ester at de skulle svare Mordekai:
11Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også; gjør med dem som du finner for godt.
15Hva bør etter loven gjøres med dronning Vasjti, fordi hun ikke gjorde etter kong Xerxes' befaling, slik den ble overbrakt av hoffmennene?
16Da sa Memukan for kongen og stormennene: Dronning Vasjti har ikke bare gjort urett mot kongen, men også mot alle stormennene og alle folkene i alle provinsene i kong Xerxes' rike.
9Den unge kvinnen behaget ham og vant hans velvilje. Han skyndte seg å gi henne hennes skjønnhetsmidler og matrasjoner og de sju tjenestejentene som var utvalgt til å bli gitt henne fra kongens hus. Han flyttet henne og tjenestejentene hennes til den beste plassen i kvinnenes hus.
13Slik gikk den unge kvinnen inn til kongen: Alt hun ba om, ble gitt henne å ta med seg fra kvinnenes hus til kongens hus.
8Han gav ham også en avskrift av skrivelsen med forordningen som var utstedt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester og forklare det for henne. Han skulle pålegge henne å gå til kongen for å be om nåde hos ham og be for sitt folk.
5Da kalte Ester på Hatak, en av kongens evnukker som kongen hadde satt til å tjene henne, og hun bød ham å gå til Mordekai for å få vite hva dette gjaldt og hvorfor.
12Og Haman sa: Heller ikke til gjestebudet som dronning Ester har gjort i stand, lot hun noen andre komme sammen med kongen enn meg. Også i morgen er jeg innbudt til henne sammen med kongen.
7Da sa kong Xerxes til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og ham hengte de på pålen fordi han la hånd på jødene.
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg! Ta drakten og hesten, slik som du har sagt, og gjør det samme med jøden Mordekai som sitter i kongens port. La ikke noe av det du har sagt, bli utelatt.
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
11at de skulle føre dronning Vasjti fram for kongen med den kongelige kronen, for å vise folkene og stormennene hennes skjønnhet; for hun var vakker å se på.
11Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at for enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, gjelder én og samme lov: dødsstraff. Bare den som kongen rekker ut gullsepteret mot, får leve. Jeg er ikke blitt kalt til å komme inn til kongen de siste tretti dagene.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
4Kongen sa til meg: Hva er det du ber om? Da ba jeg til Himmelens Gud.