Markus 6:23
Han sverget: Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg – helt opp til halvparten av riket mitt.
Han sverget: Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg – helt opp til halvparten av riket mitt.
Han sverget til henne: Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg, like til halvparten av mitt rike.
Han sverget og sa til henne: Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg, helt opp til halvparten av riket mitt.
Og han svor for henne: Hva du enn ber meg om, vil jeg gi deg, om det så er halvdelen av mitt rike.
Og han sverget til henne: "Hva du enn ber om, vil jeg gi deg, inntil halvparten av mitt rike."
Og han sverget til henne: "Hva du enn ber meg om, vil jeg gi deg, selv om det skulle være halve kongedømmet mitt."
Og han sverget til henne: Hva som helst du ber om, vil jeg gi deg opp til halvparten av mitt rike.
Han lovte henne: Hva du enn ber om, vil jeg gi deg, helt opp til halvparten av mitt kongerike.
Og han sverget til henne, Alt hva du ber meg om, skal jeg gi deg, inntil halvparten av mitt rike.
Han sverget til henne: 'Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg, selv om det er halve kongeriket mitt.'
Han sverget og sa: Alt du ber meg om, skal jeg gi deg, til og med halve riket mitt.
Han sverget til henne: «Uansett hva du spør om, skal jeg gi deg det, helt til halve mitt rike.»
Han sverget til henne og sa: «Hva du enn ber meg om, vil jeg gi deg, om det så er halve kongeriket mitt.»
Han sverget til henne og sa: «Hva du enn ber meg om, vil jeg gi deg, om det så er halve kongeriket mitt.»
Han sverget til henne: «Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg, opp til halve kongeriket mitt.»
And he promised her with an oath, 'Whatever you ask I will give you, up to half my kingdom.'
Og han sverget til henne: «Hva du enn ber om, skal jeg gi deg, selv om det er halve kongeriket mitt.»
Og han svoer hende: Hvad du beder om, vil jeg give dig, indtil Halvdelen af mit Rige.
And he sware unto her, Whatsoever thou shalt ask of me, I will give it thee, unto the half of my kingdom.
Han sverget til henne: Hva du enn ber om, skal jeg gi deg, opp til halvparten av mitt rike.
And he swore to her, Whatever you ask of me, I will give it to you, up to half of my kingdom.
And he sware unto her, Whatsoever thou shalt ask of me, I will give it thee, unto the half of my kingdom.
Han sverget på det og sa til henne: "Hva du enn ber meg om, så skal jeg gi deg det, om det så er halve kongeriket mitt."
Og han sverget til henne: 'Hva du enn ber meg om, vil jeg gi deg — opptil halve kongeriket.'
Han sverget til henne: Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg, inntil halvparten av riket mitt.
Og han sverget til henne: Hva enn du ber om, skal jeg gi deg, til og med halve kongeriket mitt.
And he sware vnto hyr whatsoever thou shalt axe of me I will geve it ye even vnto ye one halfe of my kyngdome.
And he sware vnto her: What soeuer thou shalt axe of me, I wil geue it the, euen vnto ye one half of my kyngdome.
And he sware vnto her, Whatsoeuer thou shalt aske of me, I will giue it thee, euen vnto the halfe of my kingdome.
And he sware vnto her: Whatsoeuer thou shalt aske of me, I wyll geue it thee, euen vnto the one halfe of my kingdome.
And he sware unto her, Whatsoever thou shalt ask of me, I will give [it] thee, unto the half of my kingdom.
He swore to her, "Whatever you shall ask of me, I will give you, up to half of my kingdom."
and he sware to her -- `Whatever thou mayest ask me, I will give to thee -- unto the half of my kingdom.'
And he sware unto her, Whatsoever thou shalt ask of me, I will give it thee, unto the half of my kingdom.
And he sware unto her, Whatsoever thou shalt ask of me, I will give it thee, unto the half of my kingdom.
And he took an oath, saying to her, Whatever is your desire I will give it to you, even half of my kingdom.
He swore to her, "Whatever you shall ask of me, I will give you, up to half of my kingdom."
He swore to her,“Whatever you ask I will give you, up to half my kingdom.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Men da Herodes hørte det, sa han: Det er Johannes, han som jeg halshogde; han er stått opp.
17For Herodes hadde sendt ut folk, grepet Johannes og bundet ham i fengsel for Herodias’ skyld, kvinnen til Filip, broren hans, fordi han hadde giftet seg med henne.
18Johannes hadde nemlig sagt til Herodes: Det er ikke lov for deg å ha din brors kone.
19Herodias bar nag til ham og ville drepe ham, men hun kunne ikke,
20for Herodes var redd for Johannes, fordi han visste at han var en rettferdig og hellig mann; han vernet ham. Og når han hørte ham, gjorde han mye, og han lyttet gjerne til ham.
21Men en beleilig dag kom da Herodes på fødselsdagen sin holdt et gjestebud for sine stormenn, tusenmannsførere og de fremste i Galilea.
22Da kom datteren til Herodias selv inn og danset; hun behaget Herodes og gjestene. Kongen sa til jenta: Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det.
3For Herodes hadde grepet Johannes, bundet ham og satt ham i fengsel for Herodias skyld, hans bror Filips kone.
4For Johannes hadde sagt til ham: Det er ikke lov for deg å ha henne.
5Han ville drepe ham, men han var redd for folkemengden, fordi de holdt ham for en profet.
6Da Herodes feiret fødselsdag, danset Herodias’ datter der inne, og hun behaget Herodes.
7Derfor lovet han med ed å gi henne hva hun enn ba om.
8Men hun, tilskyndet av sin mor, sa: Gi meg her på et fat hodet til Døperen Johannes.
9Kongen ble bedrøvet, men på grunn av eden og dem som lå til bords med ham, befalte han at det skulle gis.
10Så sendte han noen og lot Johannes bli halshogd i fengselet.
11Hodet hans ble båret inn på et fat og gitt til piken, og hun bar det til sin mor.
24Hun gikk ut og spurte sin mor: Hva skal jeg be om? Hun svarte: Johannes Døperens hode.
25Straks skyndte hun seg inn til kongen og ba: Jeg vil at du med det samme skal gi meg Johannes Døperens hode på et fat.
26Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av edene og gjestene ville han ikke nekte henne.
27Straks sendte kongen en bøddel og befalte at hodet hans skulle hentes. Mannen gikk og halshogde ham i fengselet,
28brakte hodet på et fat og gav det til jenta, og jenta gav det til sin mor.
6Mens de drakk vin, sa kongen til Ester: Hva er din bønn? Det skal gis deg. Og hva er ditt ønske? Selv om det gjaldt halve riket, skal det bli gjort.
7Da svarte Ester og sa: Min bønn og min anmodning er:
3Da sa kongen til henne: Hva er det, dronning Ester, og hva er din bønn? Selv om det gjaldt halve riket, skal det bli gitt deg.
2Også den andre dagen sa kongen til Ester under vinfesten: «Hva er din bønn, dronning Ester? Den skal bli gitt deg. Og hva er ditt ønske? Om så til halve riket, skal det bli gjort.»
25Kongen sa: "Del det levende barnet i to, og gi halvparten til den ene og halvparten til den andre."
26Da sa den kvinnen som hadde det levende barnet, til kongen, for hennes morsfølelser var blitt opprørt for sønnen hennes: "Å, min herre! Gi henne det levende barnet, og drep det ikke!" Men den andre sa: "Verken jeg eller du skal ha det. Del!"
27Da svarte kongen: "Gi henne det levende barnet, og drep det ikke! Hun er hans mor."
21Han sa til henne: Hva vil du? Hun sa til ham: Si at disse to sønnene mine skal få sitte, en ved din høyre side og en ved din venstre, i riket ditt.
16Nå ber jeg deg om én ting; avvis meg ikke.» Hun sa til ham: «Tal!»
17Han sa: «Si, vær så snill, til kong Salomo—han vil ikke avvise deg—at han gir meg Abisjag, sjunamittinnen, til kone.»
20Hun sa: «Én liten bønn har jeg til deg; avvis meg ikke.» Kongen sa til henne: «Be, mor; jeg vil ikke avvise deg.»
9Da sa Herodes: «Johannes har jeg halshogd. Hvem er da denne som jeg hører slikt om?» Og han forsøkte å få se ham.
19Men landsfyrsten Herodes, som ble irettesatt av ham for Herodias, sin bror Filips kone, og for alt det onde han hadde gjort,
12«Krev så mye brudepris og gave av meg som dere vil, så skal jeg gi det dere sier; bare gi meg den unge kvinnen til kone.»
16Batseba bøyde seg og kastet seg ned for kongen. Han spurte: «Hva vil du?»
17Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.»
36Han sa til dem: Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?
13Kong Salomo ga dronningen av Saba alt hun ønsket og ba om, i tillegg til det han gav henne etter kong Salomos gavmildhet. Så vendte hun tilbake og dro til sitt land, hun og tjenerne hennes.
12Kong Salomo gav dronningen av Saba alt hun ønsket og ba om, i tillegg til det hun hadde brakt til kongen. Så vendte hun om og dro til sitt land, hun og hennes tjenere.
13Slik gikk den unge kvinnen inn til kongen: Alt hun ba om, ble gitt henne å ta med seg fra kvinnenes hus til kongens hus.
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg spør deg om!» Kvinnen sa: «Tal, min herre konge!»
15Nå er det fordi folket skremte meg at jeg kom for å tale dette ordet til min herre kongen. Din tjenestekvinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre som sin tjenestekvinne ber.
16For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
12Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
28Kongen spurte henne: Hva går det på? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
6Hun sa til kongen: «Sant var ordet jeg hørte i mitt land om dine ord og din visdom.
23Da sverget kong Salomo ved Herren: «Må Gud gjøre mot meg både nå og siden—Adonja har med denne bønnen talt mot sitt eget liv!