1 Kongebok 2:20
Hun sa: «Én liten bønn har jeg til deg; avvis meg ikke.» Kongen sa til henne: «Be, mor; jeg vil ikke avvise deg.»
Hun sa: «Én liten bønn har jeg til deg; avvis meg ikke.» Kongen sa til henne: «Be, mor; jeg vil ikke avvise deg.»
Da sa hun: Jeg ber deg om en liten ting; jeg ber deg, si meg ikke nei. Kongen sa til henne: Be, mor! Jeg vil ikke si deg nei.
Hun sa: «Jeg har en liten bønn til deg; ikke avvis meg.» Kongen sa til henne: «Be, mor; jeg vil ikke avvise deg.»
Hun sa: Jeg har en liten bønn til deg. Avvis meg ikke. Kongen sa til henne: Bønn, min mor, for jeg vil ikke avvise deg.
Hun sa: «Jeg vil be deg om en liten bønn; avvis meg ikke.» Kongen svarte: «Be, mor, for jeg vil ikke avvise deg.»
Så sa hun: Jeg ønsker én liten ting av deg; jeg ber deg, si ikke nei til meg. Og kongen sa til henne: Be om det, min mor; for jeg vil ikke si nei til deg.
Da sa hun: Jeg ber om en liten tjeneste fra deg; si ikke nei til meg. Og kongen sa til henne: Be om det, min mor, for jeg vil ikke si deg nei.
Hun sa: Jeg har en liten bønn til deg, avvis meg ikke. Kongen svarte: Be, min mor, jeg vil ikke avvise deg.
Hun sa: «Jeg har en liten forespørsel å gjøre til deg. Avslå meg ikke.» Kongen svarte: «Be, min mor, for jeg vil ikke avslå deg.»
Da sa hun: Jeg har ett lite ønske til deg; jeg ber deg, si meg ikke nei. Og kongen sa til henne: Spør, min mor, for jeg vil ikke si nei til deg.
Da sa hun: ‘Jeg har en liten anmodning til deg; vær så snill og nekt meg ikke.’ Og kongen svarte: ‘Spør, min mor, for jeg vil ikke si nei.’
Da sa hun: Jeg har ett lite ønske til deg; jeg ber deg, si meg ikke nei. Og kongen sa til henne: Spør, min mor, for jeg vil ikke si nei til deg.
Hun sa: 'Jeg har én liten bønn å be deg om; ikke avvis meg.' Kongen sa til henne: 'Be, min mor, for jeg vil ikke avvise deg.'
She said, 'I have one small request to make of you. Do not refuse me.' The king replied, 'Ask, my mother, for I will not refuse you.'
Hun sa: «Jeg spør deg om én liten ting; ikke avvis meg.» Kongen sa til henne: «Spør, min mor, for jeg vil ikke avvise deg.»
Og hun sagde: Jeg begjærer een liden Begjæring af dig, du ville ikke forskyde mit Ansigt! og Kongen sagde til hende: Begjær, min Moder, thi jeg vil ikke forskyde dit Ansigt.
Then she said, I desire one small petition of thee; I pray thee, say me not nay. And the king said unto her, Ask on, my mother: for I will not say thee nay.
Da sa hun: Jeg ber om en liten bønnefellessak fra deg; jeg ber deg, si meg ikke imot. Og kongen sa til henne: Be, min mor, for jeg vil ikke si deg imot.
Then she said, I desire one small petition of you; please do not deny me. And the king said to her, Ask on, my mother, for I will not refuse you.
Then she said, I desire one small petition of thee; I pray thee, say me not nay. And the king said unto her, Ask on, my mother: for I will not say thee nay.
Så sa hun: Jeg ber deg om en liten anmodning; ikke avslå meg. Kongen sa til henne: Be om det, min mor; for jeg vil ikke avslå deg.
Hun sa: "Jeg har en liten bønn å be deg, avslå den ikke." Og kongen sa til henne: "Be, min mor, for jeg vil ikke avvise deg."
Hun sa: Jeg ber om én liten ting av deg; nekt meg det ikke. Kongen sa til henne: Be om det, mor, for jeg vil ikke nekte deg.
Så sa hun: Jeg har en liten bønn til deg; si ikke nei til meg. Og kongen sa: Si den, min mor, for jeg vil ikke si nei til deg.
And she sayde: One peticion desyre I of the make not my face ashamed. The kynge saydt: Axe O my mother, I wyl not shame thy face.
Then she sayd, I desire a small request of thee, say me not nay. Then the King sayde vnto her, Aske on, my mother: for I will not say thee nay.
Then she sayd: I desire a litle petition of thee, I pray thee say me not nay. And the king sayd vnto her: Aske on, my mother, for I wil not say thee nay.
Then she said, I desire one small petition of thee; [I pray thee], say me not nay. And the king said unto her, Ask on, my mother: for I will not say thee nay.
Then she said, I ask one small petition of you; don't deny me. The king said to her, Ask on, my mother; for I will not deny you.
And she saith, `One small petition I ask of thee, turn not back my face;' and the king saith to her, `Ask, my mother, for I do not turn back thy face.'
Then she said, I ask one small petition of thee; deny me not. And the king said unto her, Ask on, my mother; for I will not deny thee.
Then she said, I ask one small petition of thee; deny me not. And the king said unto her, Ask on, my mother; for I will not deny thee.
Then she said, I have one small request to make to you; do not say, No, to me. And the king said, Say on, my mother, for I will not say, No, to you.
Then she said, "I ask one small petition of you; don't deny me." The king said to her, "Ask on, my mother; for I will not deny you."
She said,“I would like to ask you for just one small favor. Please don’t refuse me.” He said,“Go ahead and ask, my mother, for I would not refuse you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Nå ber jeg deg om én ting; avvis meg ikke.» Hun sa til ham: «Tal!»
17Han sa: «Si, vær så snill, til kong Salomo—han vil ikke avvise deg—at han gir meg Abisjag, sjunamittinnen, til kone.»
18Batseba sa: «Godt, jeg skal tale med kongen for deg.»
19Batseba gikk til kong Salomo for å tale til ham om Adonja. Da reiste kongen seg for å møte henne, bøyde seg for henne og satte seg på sin trone. Han lot også sette en trone for kongens mor, og hun satte seg ved hans høyre side.
11Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: «Har du ikke hørt at Adonja, Haggits sønn, er blitt konge, uten at vår herre David vet det?»
12Kom nå, la meg gi deg et råd, så kan du berge livet ditt og livet til din sønn Salomo.
13Gå inn til kong David og si: «Min herre konge, har ikke du sverget for din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?»
14Se, mens du ennå snakker der med kongen, skal jeg komme etter deg og bekrefte dine ord.
15Batseba gikk inn til kongen i sengekammeret. Kongen var meget gammel, og sjunamittinnen Abisjag tjente kongen.
16Batseba bøyde seg og kastet seg ned for kongen. Han spurte: «Hva vil du?»
17Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.»
13Adonja, Haggits sønn, kom til Batseba, Salomos mor. Hun spurte: «Kommer du i fred?» Han svarte: «I fred.»
14Han sa: «Jeg har et ærend til deg.» Hun sa: «Tal!»
21Hun sa: «La Abisjag, sjunamittinnen, bli gitt til din bror Adonja til hustru.»
22Kong Salomo svarte sin mor: «Hvorfor ber du om Abisjag, sjunamittinnen, til Adonja? Be heller om kongedømmet for ham—han er jo min eldre bror—ja, for ham og for presten Ebjatar og for Joab, Serujas sønn!»
23Da sverget kong Salomo ved Herren: «Må Gud gjøre mot meg både nå og siden—Adonja har med denne bønnen talt mot sitt eget liv!
10Kongen sa: «Kommer noen og snakker til deg, så før ham hit til meg; han skal ikke lenger røre deg.»
11Hun sa: «La nå kongen minne Herren, din Gud, så blodhevneren ikke stadig vil ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår av din sønn falle til jorden.»
12Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
26Men meg, din tjener, og presten Sadok og Benaja, Jojadas sønn, og din tjener Salomo har han ikke innbudt.
27Er dette skjedd på min herre kongens bud, uten at du har gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
28Kong David svarte: «Kall Batseba inn til meg!» Hun kom inn og sto fram for kongen.
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg spør deg om!» Kvinnen sa: «Tal, min herre konge!»
30slik vil jeg gjøre i dag som jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted.»
31Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned for kongen og sa: «Må min herre, kong David, leve evig!»
32Kong David sa: «Kall presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn!» De kom inn for kongen.
24Natan sa: «Min herre konge, er det du som har sagt: Adonja skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone?»
7Samme natt viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva jeg skal gi deg.
8Salomo sa til Gud: Du har vist stor godhet mot min far David og gjort meg til konge i hans sted.
15Nå er det fordi folket skremte meg at jeg kom for å tale dette ordet til min herre kongen. Din tjenestekvinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre som sin tjenestekvinne ber.
16For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.
12Kong Salomo gav dronningen av Saba alt hun ønsket og ba om, i tillegg til det hun hadde brakt til kongen. Så vendte hun om og dro til sitt land, hun og hennes tjenere.
13Kong Salomo ga dronningen av Saba alt hun ønsket og ba om, i tillegg til det han gav henne etter kong Salomos gavmildhet. Så vendte hun tilbake og dro til sitt land, hun og tjenerne hennes.
28Hun sa: "Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Du må ikke lure meg?"
20Og nå, min herre konge, har hele Israel sine øyne rettet mot deg, for at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
21Ellers, når min herre kongen går til hvile hos sine fedre, blir jeg og min sønn Salomo regnet som lovbrytere.
47Og kongens tjenere er kommet for å velsigne vår herre kong David og har sagt: Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn og hans trone større enn din trone! Da bøyde kongen seg på sengen.
24Hun gikk ut og spurte sin mor: Hva skal jeg be om? Hun svarte: Johannes Døperens hode.
3Salomo svarte henne på alle spørsmål; ikke noe var skjult for kongen som han ikke kunne forklare henne.
5I Gibeon åpenbarte Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: "Be om hva jeg skal gi deg."
6Salomo sa: "Du har vist stor miskunn mot din tjener David, min far, slik han vandret for ditt ansikt i trofasthet og rettferd og med et oppriktig hjerte mot deg. Du har holdt fast ved denne store miskunn mot ham og gitt ham en sønn som sitter på hans trone den dag i dag."
11Gud sa til Salomo: Fordi dette var i ditt hjerte, og du ikke ba om rikdom, eiendeler og ære, heller ikke om livet til dem som hater deg, og heller ikke ba om mange dager, men ba om visdom og kunnskap for deg, så du kan dømme mitt folk som jeg har gjort deg til konge over:
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
10Det var godt i Herrens øyne at Salomo hadde bedt om dette.
27Da svarte kongen: "Gi henne det levende barnet, og drep det ikke! Hun er hans mor."
7To ting har jeg bedt deg om; nekt meg dem ikke før jeg dør:
2Salomo gav henne svar på alt hun spurte om; det var ikke noe som var skjult for Salomo som han ikke kunne forklare henne.
6Hans far hadde aldri irettesatt ham og sagt: «Hvorfor gjør du dette?» Han var dessuten svært vakker. Hans mor hadde født ham etter Absalom.
2Hva, min sønn? Hva, sønn av mitt morsliv? Hva, sønn av mine løfter?
36Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: «Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.»