1 Kongebok 1:36
Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: «Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.»
Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: «Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.»
Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, la det også skje.
Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: «Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.
Da svarte Benaja, sønn av Jojada, kongen og sa: Amen! Matte HERREN, min herre kongens Gud, si det samme!
Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen: «Amen! Måtte Herren din Gud si det samme!
Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen og sa: Amen! Måtte Herren, min herres konge, Gud også si det.
Og Benaiah, sønn av Jehojada, svarte kongen og sa: Amen! Må Herren, Gud til min herre kongen, si det samme.
Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen: Amen! Måtte Herren, min herres kongens Gud, si det samme!
Benaja, sønn av Jojada, svarte kongen: "Amen! Måtte Herren, min herre og kongens Gud, si slik!
Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen: Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.
Benaia, Jehoiadas sønn, svarte kongen: «Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, la det være slik.»
Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen: Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.
Benaia, sønn av Jojada, svarte kongen: "Amen! Må Herren, min herres Gud, bifalle dette.
Benaiah son of Jehoiada answered the king, "Amen! May the LORD, the God of my lord the king, so declare it!
Som Herren har vært med min herre kongen, så må han også være med Salomo og gjøre hans trone enda større enn tronen til min herre kong David.
Da svarede Benaja, Jojadas Søn, Kongen og sagde: Amen! saa sige Herren, min Herre Kongens Gud!
And Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, Amen: the LORD God of my lord the king say so too.
Benaja, sønn av Jojada, svarte kongen og sa, Amen! Må Herren, min konges Gud, si det samme.
And Benaiah the son of Jehoiada answered the king and said, Amen. May the LORD God of my lord the king say so too.
And Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, Amen: the LORD God of my lord the king say so too.
Benaja, sønn av Jojada, svarte kongen og sa: Amen! Må Jahve, min herre kongens Gud, si det samme.
Benaia, sønn av Jojada, svarte kongen: 'Amen! Måtte Herren, min herre kongens Gud, si det samme!
Benaja, Jehojadas sønn, svarte kongen og sa: Amen! Må Herren, min herres Gud, si det samme!
Benaja, sønn av Jojada, svarte kongen: Må det skje slik; og må Herren, min herres konge, si det samme.
Then answered Benaia the sonne of Ioiada vnto the kynge, & sayde: Amen. The LORDE God of my lorde the kynge saye thus also.
Then Benaiah the sonne of Iehoiada answered the King, and said, So be it, and the Lord God of my lord the King ratifie it.
And Banaiah the sonne of Iehoiada aunswered the king, and sayde, Amen: And the Lord God of my lorde the king say so to.
And Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, Amen: the LORD God of my lord the king say so [too].
Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, Amen: Yahweh, the God of my lord the king, say so [too].
And Benaiah son of Jehoiada answereth the king, and saith, `Amen! so doth Jehovah, God of my lord the king, say;
And Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, Amen: Jehovah, the God of my lord the king, say so `too'.
And Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, Amen: Jehovah, the God of my lord the king, say so [too] .
And Benaiah, the son of Jehoiada, answering the king, said, So be it: and may the Lord, the God of my lord the king, say so.
Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, "Amen. May Yahweh, the God of my lord the king, say so.
Benaiah son of Jehoiada responded to the king:“So be it! May the LORD God of my master the king confirm it!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37«Som Herren har vært med min herre kongen, slik være han med Salomo og gjøre hans trone større enn tronen til min herre kong David.»
38Så gikk presten Sadok, profeten Natan, Benaja, Jojadas sønn, og keretittene og peletittene av sted. De satte Salomo på kong Davids muldyr og førte ham til Gihon.
39Presten Sadok tok oljehornet fra teltet og salvet Salomo. De blåste i hornet, og hele folket ropte: «Leve kong Salomo!»
29Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,
30slik vil jeg gjøre i dag som jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted.»
31Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned for kongen og sa: «Må min herre, kong David, leve evig!»
32Kong David sa: «Kall presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn!» De kom inn for kongen.
33Kongen sa til dem: «Ta med dere deres herres tjenere. Sett min sønn Salomo på muldyret mitt og før ham ned til Gihon.
34Der skal presten Sadok og profeten Natan salve ham til konge over Israel. Blås i hornet og rop: Leve kong Salomo!
35Så skal dere følge etter ham. Han skal komme og sette seg på min trone; han skal være konge i mitt sted. Jeg har utpekt ham til å være fyrste over Israel og Juda.»
16Batseba bøyde seg og kastet seg ned for kongen. Han spurte: «Hva vil du?»
17Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.»
26Men meg, din tjener, og presten Sadok og Benaja, Jojadas sønn, og din tjener Salomo har han ikke innbudt.
27Er dette skjedd på min herre kongens bud, uten at du har gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
46Dessuten har Salomo satt seg på kongetronen.
47Og kongens tjenere er kommet for å velsigne vår herre kong David og har sagt: Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn og hans trone større enn din trone! Da bøyde kongen seg på sengen.
48Ja, slik sa også kongen: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har satt en som sitter på min trone, og mine øyne har sett det!
24Natan sa: «Min herre konge, er det du som har sagt: Adonja skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone?»
43Jonatan svarte Adonja: «Tvert imot! Vår herre kong David har gjort Salomo til konge.»
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn lovte min far David og med sine hender har fullført det, da han sa:
30Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: «Så sier kongen: Kom ut!» Men han svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Benaja gikk tilbake til kongen med dette svaret: «Slik sa Joab, og slik svarte han meg.»
20Og nå, min herre konge, har hele Israel sine øyne rettet mot deg, for at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
21Ellers, når min herre kongen går til hvile hos sine fedre, blir jeg og min sønn Salomo regnet som lovbrytere.
23Da sverget kong Salomo ved Herren: «Må Gud gjøre mot meg både nå og siden—Adonja har med denne bønnen talt mot sitt eget liv!
24Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus, slik han lovte: I dag skal Adonja dø.»
25Kong Salomo sendte Benaja, Jojadas sønn. Han gikk ut og slo ham i hjel, så han døde.
45Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens ansikt til evig tid.»
46Kongen gav ordre til Benaja, Jojadas sønn. Han gikk ut, falt over ham og drepte ham. Slik ble kongedømmet styrket i Salomos hånd.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David og med sin hånd fullførte det.
20Så sa David til hele forsamlingen: «Velsign nå Herren deres Gud!» Da velsignet hele forsamlingen Herren, deres fedres Gud; de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.
8Salomo sa til Gud: Du har vist stor godhet mot min far David og gjort meg til konge i hans sted.
9La nå, Herre Gud, ditt ord til min far David bli stadfestet, for du har gjort meg til konge over et folk så tallrikt som støvet på jorden.
11Nå, min sønn, må Herren være med deg, så du lykkes og bygger huset for Herren din Gud, slik han har talt om deg.
3Hele forsamlingen sluttet pakt i Guds hus med kongen. Han sa til dem: Se, kongesønnen skal være konge, slik Herren har talt om Davids sønner.
36Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og hele folket sa: Amen! Lov Herren!
13Gå inn til kong David og si: «Min herre konge, har ikke du sverget for din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?»
14Se, mens du ennå snakker der med kongen, skal jeg komme etter deg og bekrefte dine ord.
21Men Itaj svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.»
9Lovet være Herren din Gud, som hadde behag i deg og satte deg på Israels trone! Fordi Herren elsker Israel for alltid, har han gjort deg til konge for å gjøre rett og rettferd.»
8Velsignet være Herren, din Gud, som hadde sin glede i deg og satte deg på sin trone som konge for Herren, din Gud! Fordi din Gud elsker Israel og vil holde det oppe for alltid, har han satt deg til konge over dem for å gjøre rett og rettferd.
28Ahimaas ropte til kongen: "Fred!" Så bøyde han seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen."
7Disse stattholderne forsynte kong Salomo og alle som kom til kong Salomos bord, hver i sin måned; de lot ikke noe mangle.
1Salomo, Davids sønn, styrket sin kongemakt; Herren, hans Gud, var med ham og gjorde ham overmåte stor.
18Batseba sa: «Godt, jeg skal tale med kongen for deg.»
4Da vil Herren oppfylle det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av deg på Israels trone.’
10David velsignet Herren for øynene på hele forsamlingen. David sa: «Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet.
26La nå, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener, min far David.
17David påla alle Israels ledere å hjelpe Salomo, sin sønn.
17La nå, Herre, Israels Gud, det ordet du har talt til din tjener David, bli stadfestet.
25«Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har talt.»