1 Kongebok 1:13
Gå inn til kong David og si: «Min herre konge, har ikke du sverget for din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?»
Gå inn til kong David og si: «Min herre konge, har ikke du sverget for din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?»
Gå inn til kong David og si til ham: Har ikke du, min herre konge, sverget for din tjenestekvinne: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?
Gå inn til kong David og si: ‘Har ikke du, min herre konge, sverget din tjenestekvinne og sagt: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?’»
Gå inn til kong David og si til ham: Har ikke du, min herre og konge, sverget for din tjenestekvinne og sagt: Salomo, din sønn, skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?
Gå straks inn til kong David og si til ham: 'Har ikke du, min herre kongen, sverget til din tjenerinne at din sønn Salomo skal være konge etter deg og sitte på din trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?'
Gå inn til kong David og si til ham: Herre konge, har du ikke sverget til din tjenestekvinne og sagt at Salomo, din sønn, skal være konge etter deg og sitte på din trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?
Gå til kong David og si til ham: Har du ikke, min herre, kongen, sverget til din tjenestepike og sagt: Solomon, sønnen din, skal helt sikkert regere etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor tar da Adonijah makten?
Gå inn til kong David og si: Har ikke du, min herre, konge, sverget til din tjenerinne at Salomo, din sønn, skal bli konge etter deg, og at han skal sitte på din trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?
Gå inn til kong David og si til ham: 'Herre konge, har du ikke sverget til din tjenestekvinne at din sønn Salomo skulle bli konge etter deg og sitte på din trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?'"
Gå inn til kong David og si til ham: Har ikke du, min herre konge, sverget til din tjenerinne og sagt: Salomo, din sønn, skal sannelig bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?
Gå til kong David og si: «Min herre, har du ikke sverget ved Herren, Israels Gud, at din sønn Salomo uten tvil skal regjere etter deg og sitte på tronen? Hvorfor er det da Adonijah som ser ut til å regere?»
Gå inn til kong David og si til ham: Har ikke du, min herre konge, sverget til din tjenerinne og sagt: Salomo, din sønn, skal sannelig bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?
Gå inn til kong David og si til ham: ‘Herr min konge, du lovet at din tjenerinne skulle få høre at min sønn Salomo skulle bli konge etter deg og sitte på tronen din. Hvorfor er det da Adonja som har blitt konge?’
Go to King David and say to him, 'My lord the king, did you not swear to your servant, saying, "Solomon your son shall reign after me, and he shall sit on my throne"? Then why has Adonijah become king?'
Mens du ennå taler med kongen, skal jeg komme etter deg og bekrefte din ord.'
Gak og kom ind til Kong David, og du skal sige til ham: Du, min Herre Konge, har du ikke svoret din Tjenesteqvinde og sagt: Din Søn Salomo skal være Konge efter mig, og han skal sidde paa min Throne? hvorfor er da Andonja bleven Konge?
Go and get thee in unto king David, and say unto him, Didst not thou, my lord, O king, swear unto thine handmaid, saying, Assuredly Solomon thy son shall reign after me, and he shall sit upon my throne? why then doth Adonijah reign?
Gå og gå inn til kong David og si til ham, Har ikke du, min herre konge, sverget til din tjenerinne og sagt at Salomo, din sønn, skal være konge etter meg og sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja konge?
Go and approach King David, and say to him, Did you not, my lord, O king, swear to your servant, saying, Assuredly Solomon your son shall reign after me, and he shall sit upon my throne? Why then does Adonijah reign?
Go and get thee in unto king David, and say unto him, Didst not thou, my lord, O king, swear unto thine handmaid, saying, Assuredly Solomon thy son shall reign after me, and he shall sit upon my throne? why then doth Adonijah reign?
Gå inn til kong David og si til ham: Har ikke du, min herre konge, sverget til din tjenestekvinne og sagt: Sannelig, din sønn Salomo skal regjere etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?
Gå inn til kong David og si til ham: Har ikke du, min herre konge, sverget til din tjenestekvinne og sagt: Salomo, din sønn, skal regjere etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?
Gå inn til kong David og si: Har ikke du, min herre konge, sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne, at Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg og sitte på min trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?
Gå nå til kong David og si til ham: Har du ikke, min herre, sverget til din tjener og sagt: Sannelig, Salomo din sønn skal bli konge etter meg, og sitte på mitt kongedømmes trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?
Come now and go in to kinge Dauid and saye vnto him: Hast not thou my lorde the kynge sworne and sayde vnto thy handmayden: Salomon thy sonne shall be kynge after me, and he shall sytt vpon my seate? Why is then Adonias made kynge?
Go, and get thee in vnto King Dauid, and say vnto him, Didest not thou, my lorde, O King, sweare vnto thine handmaide, saying, Assuredly Salomo thy sonne shall reigne after me, & he shal sit vpon my throne? why is then Adoniiah King?
Go and get thee in vnto king Dauid, & say vnto him: Diddest not thou my lorde O king, sweare vnto thy handmayde, saying, Assuredly Solomon thy sonne shall raigne after me, and he shall sit vpon my seate? why is then Adonia king?
Go and get thee in unto king David, and say unto him, Didst not thou, my lord, O king, swear unto thine handmaid, saying, Assuredly Solomon thy son shall reign after me, and he shall sit upon my throne? why then doth Adonijah reign?
Go and get you in to king David, and tell him, Didn't you, my lord, king, swear to your handmaid, saying, Assuredly Solomon your son shall reign after me, and he shall sit on my throne? why then does Adonijah reign?
go and enter in unto king David, and thou hast said unto him, Hast thou not, my lord, O king, sworn to thy handmaid, saying, Surely Solomon thy son doth reign after me, and he doth sit on my throne? and wherefore hath Adonijah reigned?
Go and get thee in unto king David, and say unto him, Didst not thou, my lord, O king, swear unto thy handmaid, saying, Assuredly Solomon thy son shall reign after me, and he shall sit upon my throne? why then doth Adonijah reign?
Go and get thee in unto king David, and say unto him, Didst not thou, my lord, O king, swear unto thy handmaid, saying, Assuredly Solomon thy son shall reign after me, and he shall sit upon my throne? why then doth Adonijah reign?
Come now, go to King David and say to him, Did you not, O my lord, take an oath to me, your servant, saying, Truly Solomon your son will be king after me, seated on the seat of my kingdom? why then is Adonijah acting as king?
Go in to king David, and tell him, 'Didn't you, my lord, king, swear to your handmaid, saying, Assuredly Solomon your son shall reign after me, and he shall sit on my throne? Why then does Adonijah reign?'
Visit King David and say to him,‘My master, O king, did you not solemnly promise your servant,“Surely your son Solomon will be king after me; he will sit on my throne”? So why has Adonijah become king?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Batseba bøyde seg og kastet seg ned for kongen. Han spurte: «Hva vil du?»
17Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.»
18Men nå har Adonja blitt konge, og min herre kong David vet det ikke.
19Han har slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengde og innbudt alle kongens sønner, presten Abiatar og Joab, hærføreren. Men din tjener Salomo har han ikke innbudt.
20Og nå, min herre konge, har hele Israel sine øyne rettet mot deg, for at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
21Ellers, når min herre kongen går til hvile hos sine fedre, blir jeg og min sønn Salomo regnet som lovbrytere.
24Natan sa: «Min herre konge, er det du som har sagt: Adonja skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone?»
25For i dag har han gått ned og slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengde. Han har innbudt alle kongens sønner, hærførerne og presten Abiatar. Nå spiser og drikker de hos ham og sier: Leve kong Adonja!
26Men meg, din tjener, og presten Sadok og Benaja, Jojadas sønn, og din tjener Salomo har han ikke innbudt.
27Er dette skjedd på min herre kongens bud, uten at du har gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
28Kong David svarte: «Kall Batseba inn til meg!» Hun kom inn og sto fram for kongen.
10Men profeten Natan, Benaja, heltene og hans bror Salomo innbød han ikke.
11Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: «Har du ikke hørt at Adonja, Haggits sønn, er blitt konge, uten at vår herre David vet det?»
12Kom nå, la meg gi deg et råd, så kan du berge livet ditt og livet til din sønn Salomo.
16Nå ber jeg deg om én ting; avvis meg ikke.» Hun sa til ham: «Tal!»
17Han sa: «Si, vær så snill, til kong Salomo—han vil ikke avvise deg—at han gir meg Abisjag, sjunamittinnen, til kone.»
18Batseba sa: «Godt, jeg skal tale med kongen for deg.»
19Batseba gikk til kong Salomo for å tale til ham om Adonja. Da reiste kongen seg for å møte henne, bøyde seg for henne og satte seg på sin trone. Han lot også sette en trone for kongens mor, og hun satte seg ved hans høyre side.
20Hun sa: «Én liten bønn har jeg til deg; avvis meg ikke.» Kongen sa til henne: «Be, mor; jeg vil ikke avvise deg.»
21Hun sa: «La Abisjag, sjunamittinnen, bli gitt til din bror Adonja til hustru.»
22Kong Salomo svarte sin mor: «Hvorfor ber du om Abisjag, sjunamittinnen, til Adonja? Be heller om kongedømmet for ham—han er jo min eldre bror—ja, for ham og for presten Ebjatar og for Joab, Serujas sønn!»
23Da sverget kong Salomo ved Herren: «Må Gud gjøre mot meg både nå og siden—Adonja har med denne bønnen talt mot sitt eget liv!
24Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus, slik han lovte: I dag skal Adonja dø.»
42Mens han ennå talte, kom Jonatan, sønn av presten Abiatar. Adonja sa: «Kom! Du er en hederlig mann og bringer gode nyheter.»
43Jonatan svarte Adonja: «Tvert imot! Vår herre kong David har gjort Salomo til konge.»
44«Kongen sendte med ham presten Sadok, profeten Natan, Benaja, Jojadas sønn, og keretittene og peletittene. De satte ham på kongens muldyr.
14Se, mens du ennå snakker der med kongen, skal jeg komme etter deg og bekrefte dine ord.
13Adonja, Haggits sønn, kom til Batseba, Salomos mor. Hun spurte: «Kommer du i fred?» Han svarte: «I fred.»
14Han sa: «Jeg har et ærend til deg.» Hun sa: «Tal!»
30slik vil jeg gjøre i dag som jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted.»
35Så skal dere følge etter ham. Han skal komme og sette seg på min trone; han skal være konge i mitt sted. Jeg har utpekt ham til å være fyrste over Israel og Juda.»
5Adonja, Haggits sønn, gjorde seg stor og sa: «Jeg skal være konge.» Han skaffet seg vogner og ryttere og femti mann som løp foran ham.
6Hans far hadde aldri irettesatt ham og sagt: «Hvorfor gjør du dette?» Han var dessuten svært vakker. Hans mor hadde født ham etter Absalom.
7Han gikk i råd med Joab, Serujas sønn, og med presten Abiatar, og de sluttet seg til Adonja og støttet ham.
8Men presten Sadok, Benaja, Jojadas sønn, profeten Natan, Sjimi og Rei og Davids helter var ikke med Adonja.
51Det ble meldt Salomo: «Se, Adonja er redd for kong Salomo. Han har grepet tak i hornene på alteret og sier: La kong Salomo sverge til meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverd.»
32Kong David sa: «Kall presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn!» De kom inn for kongen.
33Kongen sa til dem: «Ta med dere deres herres tjenere. Sett min sønn Salomo på muldyret mitt og før ham ned til Gihon.
46Dessuten har Salomo satt seg på kongetronen.
47Og kongens tjenere er kommet for å velsigne vår herre kong David og har sagt: Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn og hans trone større enn din trone! Da bøyde kongen seg på sengen.
15Nå er det fordi folket skremte meg at jeg kom for å tale dette ordet til min herre kongen. Din tjenestekvinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre som sin tjenestekvinne ber.
16For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.
42Kongen sendte bud, kalte Sjimi til seg og sa til ham: «Satte jeg deg ikke under ed ved Herren og advarte deg og sa: Den dagen du går ut og drar hit eller dit, skal du for visst vite at du skal dø? Da sa du til meg: Det er godt, ordet har jeg hørt.»
43Hvorfor har du da ikke holdt eden ved Herren og det budet jeg påla deg?
8Salomo sa til Gud: Du har vist stor godhet mot min far David og gjort meg til konge i hans sted.
37«Som Herren har vært med min herre kongen, slik være han med Salomo og gjøre hans trone større enn tronen til min herre kong David.»
12Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
16Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner passer på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
17David påla alle Israels ledere å hjelpe Salomo, sin sønn.
19Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan bøye til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Det var din tjener Joab som befalte meg; det var han som la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»