1 Kongebok 1:51
Det ble meldt Salomo: «Se, Adonja er redd for kong Salomo. Han har grepet tak i hornene på alteret og sier: La kong Salomo sverge til meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverd.»
Det ble meldt Salomo: «Se, Adonja er redd for kong Salomo. Han har grepet tak i hornene på alteret og sier: La kong Salomo sverge til meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverd.»
Det ble meldt til Salomo: Se, Adonja er redd for kong Salomo, for han har grepet fatt i alterets horn og sier: La kong Salomo sverge meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverd.
Det ble meldt til Salomo: «Se, Adonja er redd for kong Salomo. Han har grepet fatt i alterets horn og sier: ‘La kong Salomo sverge for meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverd.’»
Det ble meldt til Salomo: Se, Adonja frykter kong Salomo, for se, han har grepet fatt i alterets horn og sier: La kong Salomo sverge for meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverd.
Det ble fortalt Salomo: «Adonja frykter kong Salomo. Nå holder han seg fast i alterets horn og sier: 'Kongen må sverge til meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverdet.'
Det ble fortalt Salomo: Se, Adonja frykter kong Salomo, for han har grepet seg fast i alterets horn, og sier: La kong Salomo sverge til meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverdet.
Og Adonijah fryktet på grunn av Solomon, og reiste seg og grep tak i hornene på alteret, og sa: La konge Solomon sverge til meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverd.
Dette ble rapportert til Salomo: Se, Adonja frykter kong Salomo, han har grepet fatt i alterets horn og sier: Kong Salomo må sverge til meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverd.
Det ble meldt til Salomo: Adonja frykter kong Salomo og har grepet tak i alterhornene. Han sier: Må kong Salomo sverge at han ikke vil drepe sin tjener med sverdet.
Det ble meldt til Salomo: «Se, Adonijah frykter deg, for han har tatt tak i alterets horn og sier: ‘La kong Salomo i dag sverge meg at han ikke skal drepe sin tjener med sverdet.’»
Det ble meldt til Salomo: Adonja frykter kong Salomo og har grepet tak i alterhornene. Han sier: Må kong Salomo sverge at han ikke vil drepe sin tjener med sverdet.
Det ble fortalt Salomo: «Se, Adonja frykter kong Salomo, for han har grepet tak i hornene på alteret og sier: ‘La kong Salomo sverge til meg i dag at han ikke vil drepe meg, sin tjener, med sverdet.’»
It was reported to Solomon, "Adonijah is afraid of King Solomon and has taken hold of the horns of the altar, saying, 'Let King Solomon swear to me today that he will not put his servant to death by the sword.'"
Salomo sa: 'Hvis han viser seg å være en rettskaffen mann, skal ikke ett hårstrå av hans hode falle til jorden. Men hvis det finnes ondskap i ham, skal han dø.'
Og det blev Salomo kundgjort og sagt: See, Adonja frygter for Kong Salomo, og see, han holder fast ved Alterets Horn og siger: Kong Salomo skal sværge mig paa denne Dag, at han ikke vil dræbe sin Tjener med Sværd.
And it was told Solomon, saying, Behold, Adonijah feareth king Solomon: for, lo, he hath caught hold on the horns of the altar, saying, Let king Solomon swear unto me to day that he will not slay his servant with the sword.
De fortalte Salomo og sa, Se, Adonja frykter kong Salomo, for han har tatt tak i alterets horn og sier, La kong Salomo sverge til meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverdet.
And it was reported to Solomon, saying, Behold, Adonijah fears King Solomon, for lo, he has grasped the horns of the altar, saying, Let King Solomon swear to me today that he will not slay his servant with the sword.
And it was told Solomon, saying, Behold, Adonijah feareth king Solomon: for, lo, he hath caught hold on the horns of the altar, saying, Let king Solomon swear unto me to day that he will not slay his servant with the sword.
Det ble fortalt Salomo: Se, Adonja frykter kong Salomo, for se, han har grepet alterhornene og sier: La kong Salomo sverge til meg før han dreper sin tjener med sverdet.
Det ble fortalt Salomo: 'Adonja frykter kong Salomo og har grepet tak i hornene på alteret, og sier: Måtte kong Salomo love meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverdet.'
Da ble det fortalt Salomo: Adonja frykter kong Salomo, for han har grepet fast i alterets horn og sier: Må kong Salomo først sverge at han ikke vil drepe sin tjener med sverdet.
Og de fortalte det til Salomo og sa: Se, Adonja frykter kong Salomo så mye at han har grepet tak i alterets horn og sier: La kong Salomo først love at han ikke vil drepe sin tjener med sverdet.
And it was tolde Salomon: beholde, Adonias feareth kynge Salomo, & beholde, he taketh holde of the hornes of ye altare, & sayeth: Let kige Salomo sweare vnto me this daye, that he shall not slaye his seruaunt with the swerde.
And one tolde Salomon, saying, Beholde, Adonijah doeth feare King Salomon: for lo, he hath caught holde on the hornes of the altar, saying, Let King Salomon sweare vnto me this day, that he will not slay his seruant with the sword.
And one tolde Solomon, saying: Behold, Adonia feareth king Solomon: for lo he hath caught hold on the hornes of the aulter, saying: Let king Solomon sweare vnto me this day that he wil not slay his seruaunt with the sword.
And it was told Solomon, saying, Behold, Adonijah feareth king Solomon: for, lo, he hath caught hold on the horns of the altar, saying, Let king Solomon swear unto me to day that he will not slay his servant with the sword.
It was told Solomon, saying, Behold, Adonijah fears king Solomon; for, behold, he has laid hold on the horns of the altar, saying, Let king Solomon swear to me first that he will not kill his servant with the sword.
And it is declared to Solomon, saying, `Lo, Adonijah feareth king Solomon, and lo, he hath laid hold on the horns of the altar, saying, Let king Solomon swear to me as to-day -- he doth not put to death his servant by the sword.'
And it was told Solomon, saying, Behold, Adonijah feareth king Solomon; for, lo, he hath laid hold on the horns of the altar, saying, Let king Solomon swear unto me first that he will not slay his servant with the sword.
And it was told Solomon, saying, Behold, Adonijah feareth king Solomon; for, lo, he hath laid hold on the horns of the altar, saying, Let king Solomon swear unto me first that he will not slay his servant with the sword.
And they gave Solomon word of it, saying, See, Adonijah goes in such fear of King Solomon, that he has put his hands on the horns of the altar, saying, Let King Solomon first give me his oath that he will not put his servant to death with the sword.
It was told Solomon, saying, "Behold, Adonijah fears king Solomon; for, behold, he has laid hold on the horns of the altar, saying, 'Let king Solomon swear to me first that he will not kill his servant with the sword.'"
Solomon was told,“Look, Adonijah fears you; see, he has taken hold of the horns of the altar, saying,‘May King Solomon solemnly promise me today that he will not kill his servant with the sword.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
49Da ble alle gjestene hos Adonja grepet av frykt; de reiste seg og gikk hver til sitt.
50Adonja ble redd for Salomo. Han sto opp, gikk av sted og grep tak i hornene på alteret.
28Ryktet kom også til Joab, for Joab hadde holdt med Adonja, men ikke holdt med Absalom. Joab flyktet til Herrens telt og grep tak i hornene på alteret.
29Da det ble meldt kong Salomo at Joab hadde flyktet til Herrens telt og sto ved alteret, sendte Salomo Benaja, Jojadas sønn, med beskjed: «Gå og slå ham ned!»
22Kong Salomo svarte sin mor: «Hvorfor ber du om Abisjag, sjunamittinnen, til Adonja? Be heller om kongedømmet for ham—han er jo min eldre bror—ja, for ham og for presten Ebjatar og for Joab, Serujas sønn!»
23Da sverget kong Salomo ved Herren: «Må Gud gjøre mot meg både nå og siden—Adonja har med denne bønnen talt mot sitt eget liv!
24Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus, slik han lovte: I dag skal Adonja dø.»
25Kong Salomo sendte Benaja, Jojadas sønn. Han gikk ut og slo ham i hjel, så han døde.
7Han gikk i råd med Joab, Serujas sønn, og med presten Abiatar, og de sluttet seg til Adonja og støttet ham.
8Men presten Sadok, Benaja, Jojadas sønn, profeten Natan, Sjimi og Rei og Davids helter var ikke med Adonja.
9Adonja slaktet sauer, okser og gjøkalver ved Sohélet-steinen ved En-Rogel. Han innbød alle sine brødre, kongens sønner, og alle Judamennene som var i kongens tjeneste.
10Men profeten Natan, Benaja, heltene og hans bror Salomo innbød han ikke.
11Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: «Har du ikke hørt at Adonja, Haggits sønn, er blitt konge, uten at vår herre David vet det?»
12Kom nå, la meg gi deg et råd, så kan du berge livet ditt og livet til din sønn Salomo.
13Gå inn til kong David og si: «Min herre konge, har ikke du sverget for din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?»
52Salomo sa: «Hvis han viser seg å være en hederlig mann, skal ikke et hårstrå falle til jorden. Men blir det funnet noe ondt hos ham, skal han dø.»
53Kong Salomo sendte bud og fikk ham ført ned fra alteret. Adonja kom og bøyde seg for kong Salomo. Kongen sa til ham: «Gå hjem.»
24Natan sa: «Min herre konge, er det du som har sagt: Adonja skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone?»
25For i dag har han gått ned og slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengde. Han har innbudt alle kongens sønner, hærførerne og presten Abiatar. Nå spiser og drikker de hos ham og sier: Leve kong Adonja!
26Men meg, din tjener, og presten Sadok og Benaja, Jojadas sønn, og din tjener Salomo har han ikke innbudt.
27Er dette skjedd på min herre kongens bud, uten at du har gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
17Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.»
18Men nå har Adonja blitt konge, og min herre kong David vet det ikke.
19Han har slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengde og innbudt alle kongens sønner, presten Abiatar og Joab, hærføreren. Men din tjener Salomo har han ikke innbudt.
20Og nå, min herre konge, har hele Israel sine øyne rettet mot deg, for at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
21Ellers, når min herre kongen går til hvile hos sine fedre, blir jeg og min sønn Salomo regnet som lovbrytere.
5Adonja, Haggits sønn, gjorde seg stor og sa: «Jeg skal være konge.» Han skaffet seg vogner og ryttere og femti mann som løp foran ham.
41Adonja og alle gjestene som var hos ham, hørte det mens de var ferdige med å spise. Da Joab hørte lyden av hornet, sa han: «Hva er det for en larm i byen?»
42Mens han ennå talte, kom Jonatan, sønn av presten Abiatar. Adonja sa: «Kom! Du er en hederlig mann og bringer gode nyheter.»
43Jonatan svarte Adonja: «Tvert imot! Vår herre kong David har gjort Salomo til konge.»
29Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,
30slik vil jeg gjøre i dag som jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted.»
13Adonja, Haggits sønn, kom til Batseba, Salomos mor. Hun spurte: «Kommer du i fred?» Han svarte: «I fred.»
19Batseba gikk til kong Salomo for å tale til ham om Adonja. Da reiste kongen seg for å møte henne, bøyde seg for henne og satte seg på sin trone. Han lot også sette en trone for kongens mor, og hun satte seg ved hans høyre side.
33Kongen sa til dem: «Ta med dere deres herres tjenere. Sett min sønn Salomo på muldyret mitt og før ham ned til Gihon.
34Der skal presten Sadok og profeten Natan salve ham til konge over Israel. Blås i hornet og rop: Leve kong Salomo!
42Kongen sendte bud, kalte Sjimi til seg og sa til ham: «Satte jeg deg ikke under ed ved Herren og advarte deg og sa: Den dagen du går ut og drar hit eller dit, skal du for visst vite at du skal dø? Da sa du til meg: Det er godt, ordet har jeg hørt.»
11I dag har øynene dine sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden din og drepe Herrens salvede?
46Dessuten har Salomo satt seg på kongetronen.
47Og kongens tjenere er kommet for å velsigne vår herre kong David og har sagt: Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn og hans trone større enn din trone! Da bøyde kongen seg på sengen.
39Presten Sadok tok oljehornet fra teltet og salvet Salomo. De blåste i hornet, og hele folket ropte: «Leve kong Salomo!»
22Så sto Salomo fram for Herrens alter, foran hele Israels forsamling, og han bredte hendene ut mot himmelen
37«Som Herren har vært med min herre kongen, slik være han med Salomo og gjøre hans trone større enn tronen til min herre kong David.»
11Livvaktene stilte seg opp, hver mann med våpnene i hånden, fra husets høyre side til husets venstre side, ved alteret og ved huset, rundt omkring kongen.
11Da kunne han ikke svare Abner et ord mer, fordi han var redd for ham.
16Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
17Kongen sa til livvaktene som stod omkring ham: «Gå rundt og drep HERRENS prester! For også de holder med David; de visste at han var på flukt, og de fortalte meg det ikke.» Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå HERRENS prester.
15Nå er det fordi folket skremte meg at jeg kom for å tale dette ordet til min herre kongen. Din tjenestekvinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre som sin tjenestekvinne ber.
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv på spill, for ingenting blir skjult for kongen, og du ville ha holdt deg unna."