1 Kongebok 1:50
Adonja ble redd for Salomo. Han sto opp, gikk av sted og grep tak i hornene på alteret.
Adonja ble redd for Salomo. Han sto opp, gikk av sted og grep tak i hornene på alteret.
Adonja ble redd for Salomo, sto opp og gikk og grep fatt i alterets horn.
Adonja ble redd for Salomo. Han stod opp, gikk av sted og grep fatt i alterets horn.
Adonja fryktet for Salomo. Han reiste seg og gikk og grep fatt i alterets horn.
Adonja, som fryktet Salomo, grep fast i hornene på alteret.
Adonja fryktet Salomo, reiste seg, gikk av sted og grep fast i alterets horn.
Og Adonijah fryktet på grunn av Solomon, og reiste seg og grep tak i hornene på alteret.
Adonja fryktet Salomo, reiste seg, gikk og grep fatt i alterets horn.
Adonja fryktet på grunn av Salomo og reiste seg og grep tak i alterhornene.
Adonijah ble også redd for Salomo. Han reiste seg, gikk bort og tok tak i alterets horn.
Adonja fryktet på grunn av Salomo og reiste seg og grep tak i alterhornene.
Adonja var redd for Salomo, så han reiste seg, gikk av sted og grep tak i hornene på alteret.
But Adonijah, fearing Solomon, went and took hold of the horns of the altar.
Det ble fortalt Salomo: 'Se, Adonja er redd for kong Salomo og har grepet tak i alterets horn. Han sier: 'La kong Salomo sverge til meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverd.'
Og Adonja frygtede for Salomos Ansigt, og han stod op og gik bort, og holdt fast ved Alterets Horn.
And Adonijah feared because of Solomon, and arose, and went, and caught hold on the horns of the altar.
Adonja fryktet for Salomo, sto opp, og holdt fast i alterets horn.
And Adonijah feared because of Solomon, and arose, and went, and grasped the horns of the altar.
And Adonijah feared because of Solomon, and arose, and went, and caught hold on the horns of the altar.
Adonja fryktet Salomo, og han reiste seg og gikk og grep tak i alterhornene.
Adonja var redd for Salomo, så han reiste seg, gikk av sted og grep tak i hornene på alteret.
Adonja fryktet Salomo, og han reiste seg og grep tak i alterets horn.
Adonja selv ble fylt av frykt for Salomo; han reiste seg og gikk til alteret og grep om hornene dets.
But Adonias was afrayed of Salomon, and gat him vp, and wete his waye, & toke holde of ye hornes of ye altare.
And Adonijah fearing the presence of Salomon, arose and went, and tooke holde on the hornes of the altar.
And Adonia fearing the presence of Solomon, arose, and went and caught hold on the hornes of the aulter.
And Adonijah feared because of Solomon, and arose, and went, and caught hold on the horns of the altar.
Adonijah feared because of Solomon; and he arose, and went, and caught hold on the horns of the altar.
and Adonijah feareth because of Solomon, and riseth, and goeth, and layeth hold on the horns of the altar.
And Adonijah feared because of Solomon; and he arose, and went, and caught hold on the horns of the altar.
And Adonijah feared because of Solomon; and he arose, and went, and caught hold on the horns of the altar.
And Adonijah himself was full of fear because of Solomon; and he got up and went to the altar, and put his hands on its horns.
Adonijah feared because of Solomon; and he arose, and went, and caught hold on the horns of the altar.
Adonijah feared Solomon, so he got up and went and grabbed hold of the horns of the altar.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
51Det ble meldt Salomo: «Se, Adonja er redd for kong Salomo. Han har grepet tak i hornene på alteret og sier: La kong Salomo sverge til meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverd.»
52Salomo sa: «Hvis han viser seg å være en hederlig mann, skal ikke et hårstrå falle til jorden. Men blir det funnet noe ondt hos ham, skal han dø.»
53Kong Salomo sendte bud og fikk ham ført ned fra alteret. Adonja kom og bøyde seg for kong Salomo. Kongen sa til ham: «Gå hjem.»
49Da ble alle gjestene hos Adonja grepet av frykt; de reiste seg og gikk hver til sitt.
28Ryktet kom også til Joab, for Joab hadde holdt med Adonja, men ikke holdt med Absalom. Joab flyktet til Herrens telt og grep tak i hornene på alteret.
29Da det ble meldt kong Salomo at Joab hadde flyktet til Herrens telt og sto ved alteret, sendte Salomo Benaja, Jojadas sønn, med beskjed: «Gå og slå ham ned!»
23Da sverget kong Salomo ved Herren: «Må Gud gjøre mot meg både nå og siden—Adonja har med denne bønnen talt mot sitt eget liv!
24Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus, slik han lovte: I dag skal Adonja dø.»
25Kong Salomo sendte Benaja, Jojadas sønn. Han gikk ut og slo ham i hjel, så han døde.
11Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: «Har du ikke hørt at Adonja, Haggits sønn, er blitt konge, uten at vår herre David vet det?»
12Kom nå, la meg gi deg et råd, så kan du berge livet ditt og livet til din sønn Salomo.
13Gå inn til kong David og si: «Min herre konge, har ikke du sverget for din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?»
24Natan sa: «Min herre konge, er det du som har sagt: Adonja skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone?»
25For i dag har han gått ned og slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengde. Han har innbudt alle kongens sønner, hærførerne og presten Abiatar. Nå spiser og drikker de hos ham og sier: Leve kong Adonja!
26Men meg, din tjener, og presten Sadok og Benaja, Jojadas sønn, og din tjener Salomo har han ikke innbudt.
5Adonja, Haggits sønn, gjorde seg stor og sa: «Jeg skal være konge.» Han skaffet seg vogner og ryttere og femti mann som løp foran ham.
7Han gikk i råd med Joab, Serujas sønn, og med presten Abiatar, og de sluttet seg til Adonja og støttet ham.
8Men presten Sadok, Benaja, Jojadas sønn, profeten Natan, Sjimi og Rei og Davids helter var ikke med Adonja.
9Adonja slaktet sauer, okser og gjøkalver ved Sohélet-steinen ved En-Rogel. Han innbød alle sine brødre, kongens sønner, og alle Judamennene som var i kongens tjeneste.
17Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.»
18Men nå har Adonja blitt konge, og min herre kong David vet det ikke.
19Han har slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengde og innbudt alle kongens sønner, presten Abiatar og Joab, hærføreren. Men din tjener Salomo har han ikke innbudt.
20Og nå, min herre konge, har hele Israel sine øyne rettet mot deg, for at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
21Ellers, når min herre kongen går til hvile hos sine fedre, blir jeg og min sønn Salomo regnet som lovbrytere.
19Batseba gikk til kong Salomo for å tale til ham om Adonja. Da reiste kongen seg for å møte henne, bøyde seg for henne og satte seg på sin trone. Han lot også sette en trone for kongens mor, og hun satte seg ved hans høyre side.
41Adonja og alle gjestene som var hos ham, hørte det mens de var ferdige med å spise. Da Joab hørte lyden av hornet, sa han: «Hva er det for en larm i byen?»
42Mens han ennå talte, kom Jonatan, sønn av presten Abiatar. Adonja sa: «Kom! Du er en hederlig mann og bringer gode nyheter.»
43Jonatan svarte Adonja: «Tvert imot! Vår herre kong David har gjort Salomo til konge.»
13Adonja, Haggits sønn, kom til Batseba, Salomos mor. Hun spurte: «Kommer du i fred?» Han svarte: «I fred.»
54Da Salomo var ferdig med å be til Herren hele denne bønnen og bønnfallelsen, reiste han seg fra Herrens alter, der han hadde knelt med hendene utstrakt mot himmelen.
10Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i E-ladalen – se, det ligger innsvøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi det til meg.
22Så sto Salomo fram for Herrens alter, foran hele Israels forsamling, og han bredte hendene ut mot himmelen
11Da kunne han ikke svare Abner et ord mer, fordi han var redd for ham.
6Salomo ofret der på bronsealteret for Herrens ansikt, det som hørte til telthelligdommen; han ofret på det tusen brennoffer.
4Kongen dro til Gibeon for å ofre der, for det var den store offerhaugen. Tusen brennoffer bar Salomo fram på det alteret.
21Da David kom til Ornan, så Ornan David. Han gikk ut fra treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
12Så stilte han seg foran Herrens alter, vendt mot hele Israels forsamling, og rakte hendene ut.
13Salomo hadde nemlig laget en bronseplattform og satt den midt i forgården, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy. Han sto på den, og idet han knelte, vendt mot hele Israels forsamling, rakte han hendene opp mot himmelen.
9Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan kan Herrens paktkiste komme til meg?
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var forferdet for sverdet til Herrens engel.
1Da brøt David opp og dro av sted; Jonatan gikk inn i byen.
40Salomo søkte å drepe Jeroboam. Men Jeroboam brøt opp og flyktet til Egypt, til Sjisjak, kongen i Egypt. Der ble han til Salomo døde.
2Som en ungløves brøl er en konges trussel; den som vekker hans harme, synder mot sitt eget liv.
39Presten Sadok tok oljehornet fra teltet og salvet Salomo. De blåste i hornet, og hele folket ropte: «Leve kong Salomo!»
21for å gå inn i klippenes huler og bergkløftenes sprekker for Herrens redsel og hans herlige velde, når han reiser seg for å skremme jorden.
25På jorden finnes det ingen som han; han er skapt uten frykt.
10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hva er det du har gjort! For mennene visste at han var på flukt fra Herren, fordi han hadde fortalt dem det.
46Dessuten har Salomo satt seg på kongetronen.
15Da Saul så at han lyktes meget, ble han redd for ham.