1 Samuelsbok 18:15
Da Saul så at han lyktes meget, ble han redd for ham.
Da Saul så at han lyktes meget, ble han redd for ham.
Da Saul så at han oppførte seg svært klokt, ble han redd for ham.
Da Saul så hvor stor framgang han hadde, ble han redd for ham.
Da Saul så at han bar seg svært klokt ad, fryktet han ham.
Da Saul så hvor stor framgang David hadde, ble han enda mer redd for ham.
Da Saul så at han oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.
Da Saul så at David oppførte seg meget forstandig, ble han redd.
Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd ham.
Da Saul så hvor stor framgang David hadde, ble han enda mer redd for ham.
Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.
Da Saul så hvor klokt han opptrådte, ble han redd for ham.
Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.
Da Saul så at han var meget klok, ble han redd for ham.
When Saul saw how successful David was, he became afraid of him.
Da Saul så hvor godt det gikk for David, ble han enda mer redd for ham.
Og der Saul saae, at han handlede saare klogeligen, da gruede han for hans Ansigt.
Wherefore when Saul saw that he behaved himself very wisely, he was afraid of him.
Da Saul så at han oppførte seg meget klokt, fryktet han ham.
Therefore when Saul saw that he behaved himself very wisely, he was afraid of him.
Wherefore when Saul saw that he behaved himself very wisely, he was afraid of him.
Da Saul så at han oppførte seg veldig klokt, ble han redd for ham.
Da Saul så at David var veldig klok, fryktet han ham.
Og da Saul så at han oppførte seg meget klokt, fryktet han ham.
Da Saul så hvor klokt han handlet, ble han redd for ham.
Now whan Saul sawe that he was so exceadynge wyse, he stode in feare of him.
Wherefore when Saul saw that he was very wise, he was afrayde of him.
Wherefore when Saul sawe that he was so exceeding wise, he was afrayde of him.
Wherefore when Saul saw that he behaved himself very wisely, he was afraid of him.
When Saul saw that he behaved himself very wisely, he stood in awe of him.
and Saul seeth that he is acting very wisely, and is afraid of him,
And when Saul saw that he behaved himself very wisely, he stood in awe of him.
And when Saul saw that he behaved himself very wisely, he stood in awe of him.
And when Saul saw how wisely he did, he was in fear of him.
When Saul saw that he behaved himself very wisely, he stood in awe of him.
When Saul saw how very successful he was, he was afraid of him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Saul kastet spydet og sa: «Jeg vil spidde David til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.
13Da fjernet Saul ham fra seg og satte ham til øverste over tusen. Han gikk ut og kom inn foran folket.
14David lyktes i alle sine veier, og Herren var med ham.
5David dro ut overalt hvor Saul sendte ham, og han lyktes. Saul satte ham over krigsmennene, og dette behaget hele folket og også Sauls tjenere.
28Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
29Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende alle dager.
30Filisternes høvdinger dro ut, og hver gang de dro ut, hadde David mer framgang enn alle Sauls tjenere, og han fikk et meget godt navn.
5Da Saul så filisternes leir, ble han redd, og hjertet hans skalv sterkt.
9Fra den dagen og framover så Saul med mistenksomt øye på David.
11Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de motløse og svært redde.
31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.
32David sa til Saul: «Ingen må miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.»
33Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham; du er jo en gutt, og han har vært kriger fra sin ungdom.»
34Da sa David til Saul: «Din tjener gjette sauer for sin far. Kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,
10Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i E-ladalen – se, det ligger innsvøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi det til meg.
16Men hele Israel og Juda elsket David, for han gikk ut og kom inn foran dem.
12Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Var det ikke om ham de sang til dansen og sa: «Saul har slått sine tusen, men David sine titusener»?
17Davids navn ble kjent i alle land, og Herren lot frykten for ham komme over alle folkeslag.
21David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul fikk ham meget kjær, og han ble hans våpenbærer.
22Saul sendte bud til Isai og sa: «La David stå for meg, for han har funnet velvilje i mine øyne.»
24Alle Israels menn flyktet for mannen da de så ham, og de var svært redde.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
9Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan kan Herrens paktkiste komme til meg?
11Da kunne han ikke svare Abner et ord mer, fordi han var redd for ham.
15David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var i Sifs ørken, i skogen.
12Den dagen ble David grepet av frykt for Gud og sa: Hvordan skal jeg få Guds ark hjem til meg?
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre. David skyndte seg for å komme seg bort fra Saul, og Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å gripe dem.
18En av de unge tok da til orde og sa: «Se, jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. Han er en dyktig og tapper mann, en kriger, forstandig i tale og vakker å se til. Herren er med ham.»
1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.
2Da fortalte Jonatan David: "Min far Saul søker å drepe deg. Vær nå på vakt i morgen tidlig; bli værende på et skjulested og gjem deg."
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»
7Jonatan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne, han påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
3Saul slo leir på Hakila-høyden, som ligger rett imot Jesjimon, ved veien. David holdt til i ødemarken; da han så at Saul var kommet etter ham ut i ødemarken,
4sendte David speidere og fikk for visst vite at Saul var kommet.
25Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du vil både gjøre storverk og lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
7Han sa til mennene sine: «Herren fri meg fra å gjøre dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham; for han er Herrens salvede.»
37Og David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og fra bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå, og Herren være med deg.»
22Saul bød sine tjenere: «Tal i hemmelighet med David og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg; så bli nå kongens svigersønn.»
3Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og mennene hans på klippene der steinbukkene holder til.
1Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden din og drepe Herrens salvede?
52Krigen mot filisterne var hard alle Sauls dager. Og hver gang Saul så en mektig mann eller en krigersk kar, tok han ham inn i sin tjeneste.
57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.
19Det ble meldt til Saul: "Se, David er i Naiot i Rama."
13Saul sa til ham: «Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og sverd og søkte råd hos Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag?»
16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg; måtte han se og føre min sak og frikjenne meg fra din hånd.
21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst. Jeg satte livet mitt på spill og gjorde det du sa til meg.