1 Samuelsbok 19:1
Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.
Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.
Saul sa til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine at de skulle drepe David.
Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.
Saul talte til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere om å drepe David.
Saul talte til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere og befalte dem å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, var meget bekymret for David.
Saul sa til sin sønn Jonatan og alle sine tjenere at de skulle drepe David.
Og Saul sa til sin sønn Jonathan og til alle sine tjenere at de måtte drepe David.
Saul snakket med sønnen Jonathan og alle tjenerne sine om å drepe David, men Jonathan, som var Sauls sønn, hadde stor glede i David.
Saul talte med sin sønn Jonatan og med alle tjenerne sine og sa at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor kjærlighet til David.
Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David.
Saul talte til sin sønn Jonathan og alle sine tjenere, og befalte dem å drepe David.
Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David.
Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, satte stor pris på David.
Saul spoke to his son Jonathan and to all his servants, commanding them to kill David. But Jonathan, Saul's son, held a deep affection for David.
Saul snakket med sin sønn Jonatan og med alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
Og Saul talede til Jonathan, sin Søn, og til alle sine Tjenere, at de skulde slaae David ihjel; men Jonathan, Sauls Søn, havde saare Behag i David.
And Saul spake to Jonathan his son, and to all his servants, that they should kill David.
Saul snakket til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere, og sa at de skulle drepe David.
And Saul spoke to Jonathan his son, and to all his servants, that they should kill David.
And Saul spake to Jonathan his son, and to all his servants, that they should kill David.
Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, måte David meget.
Saul snakket med Jonathan, sønnen sin, og alle tjenerne sine om å drepe David.
Saul snakket med Jonathan, sin sønn, og med alle tjenerne sine, om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, var svært glad i David.
Og Saul ga ordre til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere om å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
Saul spake to Ionathas his sonne, and to all his seruauntes, that they shulde kyll Dauid.
Then Saul spake to Ionathan his sonne, and to all his seruantes, that they shoulde kill Dauid: but Ionathan Sauls sonne had a great fauour to Dauid.
Saul spake to Ionatha his sonne, and to all his seruauntes, that they should kill Dauid.
¶ And Saul spake to Jonathan his son, and to all his servants, that they should kill David.
Saul spoke to Jonathan his son, and to all his servants, that they should kill David. But Jonathan, Saul's son, delighted much in David.
And Saul speaketh unto Jonathan his son, and unto all his servants, to put David to death,
And Saul spake to Jonathan his son, and to all his servants, that they should slay David. But Jonathan, Saul's son, delighted much in David.
And Saul spake to Jonathan his son, and to all his servants, that they should slay David. But Jonathan, Saul's son, delighted much in David.
And Saul gave orders to his son Jonathan and to all his servants to put David to death. But Saul's son Jonathan had great delight in David.
Saul spoke to Jonathan his son, and to all his servants, that they should kill David. But Jonathan, Saul's son, delighted much in David.
Saul Repeatedly Attempts to Take David’s Life Then Saul told his son Jonathan and all his servants to kill David. But Saul’s son Jonathan liked David very much.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da fortalte Jonatan David: "Min far Saul søker å drepe deg. Vær nå på vakt i morgen tidlig; bli værende på et skjulested og gjem deg."
3Jeg går ut og stiller meg ved siden av faren min på marken der du er. Jeg skal tale om deg til ham. Ser jeg hvordan det ligger an, skal jeg si det til deg.
4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: "La ikke kongen gjøre seg skyldig mot sin tjener David. Han har ikke gjort urett mot deg, og det han har gjort, har vært til stor nytte for deg."
5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å felle uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6Saul hørte på Jonatan, og han sverget: "Så sant Herren lever: Han skal ikke bli drept."
7Jonatan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne, han påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
30Da ble Saul brennende sint på Jonatan og sa til ham: «Din fordervede og opprørske sønn! Skjønner du ikke at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skam for din mors nakenhet?
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send nå bud og hent ham hit til meg, for han er dødsens mann.»
32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham i hjel. Da forsto Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.
15Saul sendte mennene tilbake for å se til David og sa: "Bær ham hit opp i sengen, så jeg kan drepe ham."
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
25Saul sa: «Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisters forhud, så han kan ta hevn på kongens fiender.» Saul planla å la David falle for filisternes hånd.
21Saul sa: «Jeg vil gi henne til ham, så hun kan bli en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham.» Saul sa til David: «I dag skal du for annen gang bli min svigersønn.»
22Saul bød sine tjenere: «Tal i hemmelighet med David og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg; så bli nå kongens svigersønn.»
13Saul sa til ham: «Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og sverd og søkte råd hos Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag?»
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit og hugg ham ned! Han slo ham, så han døde.
16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.
17David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
42Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn! Da ble Jonatan utpekt.
43Saul sa til Jonatan: Si meg hva du har gjort! Jonatan fortalte: Jeg smakte en liten bit honning med spissen av staven som jeg hadde i hånden. Se, jeg må dø.
44Saul sa: Så må Gud gjøre, ja, ennå mer: Du skal sannelig dø, Jonatan!
7Da sa Saul til tjenerne som stod rundt ham: «Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han gjøre dere til tusenførere og hundreførere?
8For dere har alle sammensverget dere mot meg! Ingen forteller meg at min sønn har sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg og forteller meg at min sønn har egget min tjener til å reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag.»
1Da David var ferdig med å tale til Saul, knyttet Jonatan seg til David, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
2Samme dag tok Saul ham til seg og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.
10Saul prøvde å spidde David til veggen med spydet, men han dukket unna for Saul, så spydet slo inn i veggen. David flyktet og slapp unna den natten.
11Saul sendte menn til Davids hus for å holde vakt og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, varslet ham og sa: "Hvis du ikke berger livet ditt i natt, blir du drept i morgen."
19Saul sendte bud med noen menn til Isai og sa: «Send til meg David, sønnen din, han som er hos småfeet.»
17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»
2Filisterne kom tett innpå Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
40Da sa han til hele Israel: Dere stiller dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan stiller oss på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.
9Fra den dagen og framover så Saul med mistenksomt øye på David.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden der borte! Men han fortalte det ikke til sin far.
29Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende alle dager.
11Saul kastet spydet og sa: «Jeg vil spidde David til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.
31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.
9Jonatan sa: «Det skal aldri skje! Om jeg virkelig får vite at min far har bestemt at ulykken skal komme over deg, skulle jeg da ikke si deg det?»
10Da sa David til Jonatan: «Hvem skal fortelle meg det, om din far svarer deg hardt?»
1David flyktet fra Najot i Rama. Han kom og sa til Jonatan: «Hva har jeg gjort? Hva er min skyld, og hva er min synd mot din far, siden han vil ta livet mitt?»
1Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
13Må HERREN gjøre så mot Jonatan og mer til: Skulle min far ville gjøre deg ondt, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan gå i fred – må da HERREN være med deg, slik han var med min far.
17Han sa til ham: Vær ikke redd! Min far Saul skal ikke få tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Også min far Saul vet dette.
4Da sa David til ham: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra kampen, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og sønnen hans Jonatan er døde.
2Filisterne forfulgte Saul og sønnene hans; de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
28Jonatan svarte Saul: «David ba meg innstendig om lov til å gå til Betlehem.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre. David skyndte seg for å komme seg bort fra Saul, og Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å gripe dem.