1 Samuelsbok 18:1

Norsk lingvistic Aug 2025

Da David var ferdig med å tale til Saul, knyttet Jonatan seg til David, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 1:26 : 26 Jeg sørger over deg, min bror Jonatan; du var meg så kjær. Din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.
  • 1 Mos 44:30 : 30 Og nå: Når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, for hans liv er knyttet til guttens liv,
  • 1 Sam 20:17 : 17 Og Jonatan fikk David til å sverge enda en gang, fordi han elsket ham; han elsket ham som sitt eget liv.
  • 1 Sam 19:2 : 2 Da fortalte Jonatan David: "Min far Saul søker å drepe deg. Vær nå på vakt i morgen tidlig; bli værende på et skjulested og gjem deg."
  • 5 Mos 13:6 : 6 Men den profeten eller den drømmeseeren skal dø, fordi han har talt frafall mot Herren deres Gud, han som førte dere ut av landet Egypt og fridde deg fra slavehuset, for å føre deg bort fra veien som Herren din Gud har pålagt deg å gå på. Slik skal du utrydde det onde hos deg.
  • Dom 20:11 : 11 Alle Israels menn samlet seg til byen, som én mann, forenet.
  • 1 Sam 14:1-9 : 1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden der borte! Men han fortalte det ikke til sin far. 2 Saul holdt til i utkanten av Gibea, under granatepletreet ved Migron. Med ham var omkring seks hundre mann. 3 Ahia, sønn av Ahitub, bror til Ikabod, sønn av Pinehas, Elis sønn, var prest for Herren i Sjilo og bar efoden. Folket visste ikke at Jonatan var gått. 4 Mellom passene som Jonatan ville gå over for å komme til filisternes forpost, var det en spiss klippe på den ene siden og en spiss klippe på den andre. Den ene het Boeses, og den andre het Sene. 5 Den ene klippen raget mot nord, rett imot Mikmas, og den andre mot sør, rett imot Geba. 6 Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få. 7 Våpenbæreren hans svarte: Gjør alt som ligger deg på hjertet. Gå den veien du vil! Se, jeg er med deg, som ditt hjerte ønsker. 8 Da sa Jonatan: Se, vi går over til disse mennene og viser oss for dem. 9 Sier de til oss: Stå stille til vi kommer bort til dere!, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem. 10 Men sier de: Kom opp til oss!, da går vi opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss. 11 De to viste seg for filisternes forpost, og filisterne sa: Se, hebreerne kommer ut av hullene de har gjemt seg i! 12 Mennene ved forposten svarte Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe! Da sa Jonatan til våpenbæreren: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd. 13 Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem etter ham. 14 Det første slaget som Jonatan og våpenbæreren hans gav, felte omkring tjue mann på en strekning som en halv fure på et jordstykke pløyd av et par okser.
  • 1 Sam 14:45 : 45 Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø – han som har gitt Israel denne store frelsen? Langt derifra! Så sant Herren lever: Ikke et hår skal falle til jorden fra hans hode, for i dag har han handlet med Guds hjelp. Slik frikjøpte folket Jonatan, og han døde ikke.
  • 1 Sam 18:3 : 3 Jonatan og David sluttet en pakt, for han elsket ham som sitt eget liv.
  • 1 Krøn 12:17 : 17 Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.
  • Sal 86:11 : 11 Lær meg din vei, HERRE, så jeg kan vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte, så jeg frykter ditt navn.
  • Ordsp 18:24 : 24 En mann med mange venner kan gå til grunne, men det finnes en venn som holder seg nærmere enn en bror.
  • Kol 2:2 : 2 For at deres hjerter skal bli trøstet, knyttet sammen i kjærlighet, så dere når fram til hele rikdommen av full visshet i innsikten, til erkjennelse av Guds mysterium, Faderen og Kristus.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    2Samme dag tok Saul ham til seg og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.

    3Jonatan og David sluttet en pakt, for han elsket ham som sitt eget liv.

    4Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, også klærne sine, ja, både sverdet, buen og beltet.

  • 83%

    16Slik sluttet Jonatan en pakt med Davids hus. Måtte HERREN kreve oppgjør av Davids fiender.

    17Og Jonatan fikk David til å sverge enda en gang, fordi han elsket ham; han elsket ham som sitt eget liv.

  • 79%

    16Da brøt Jonatan, Sauls sønn, opp og gikk til David i skogen; han styrket ham i Gud.

    17Han sa til ham: Vær ikke redd! Min far Saul skal ikke få tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Også min far Saul vet dette.

    18De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.

  • 79%

    41Da gutten var gått, reiste David seg fra sørsiden, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen; David gråt mest.

    42Jonatan sa til David: «Gå i fred, for vi to har sverget i HERRENS navn: HERREN skal være mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt til evig tid.»

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.

  • 77%

    1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.

    2Da fortalte Jonatan David: "Min far Saul søker å drepe deg. Vær nå på vakt i morgen tidlig; bli værende på et skjulested og gjem deg."

    3Jeg går ut og stiller meg ved siden av faren min på marken der du er. Jeg skal tale om deg til ham. Ser jeg hvordan det ligger an, skal jeg si det til deg.

    4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: "La ikke kongen gjøre seg skyldig mot sin tjener David. Han har ikke gjort urett mot deg, og det han har gjort, har vært til stor nytte for deg."

    5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å felle uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

    6Saul hørte på Jonatan, og han sverget: "Så sant Herren lever: Han skal ikke bli drept."

    7Jonatan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.

  • 77%

    25Hvordan er heltene falt midt i kampen! Jonatan, på dine høyder ligger du drept.

    26Jeg sørger over deg, min bror Jonatan; du var meg så kjær. Din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.

  • 76%

    3Men David sverget igjen og sa: «Din far vet godt at jeg har funnet velvilje i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonatan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men så sant HERREN lever og så sant du lever: Det er bare et skritt mellom meg og døden.»

    4Da sa Jonatan til David: «Hva ønsker du? Jeg skal gjøre det for deg.»

  • 76%

    11Jonatan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de begge ut på marken.

    12Jonatan sa til David: «HERREN, Israels Gud, er vitne: Jeg skal undersøke min far i morgen eller i overmorgen. Og hvis det er til det gode for David, skal jeg da ikke sende bud til deg og la deg få vite det?

    13Må HERREN gjøre så mot Jonatan og mer til: Skulle min far ville gjøre deg ondt, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan gå i fred – må da HERREN være med deg, slik han var med min far.

  • 22Slik var det på kampdagen at det ikke fantes sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var hos Saul og Jonatan; bare hos Saul og hans sønn Jonatan ble det funnet.

  • 16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg; måtte han se og føre min sak og frikjenne meg fra din hånd.

  • 35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det møtestedet han hadde med David, og en liten gutt var med ham.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden der borte! Men han fortalte det ikke til sin far.

  • 74%

    32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»

    33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham i hjel. Da forsto Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.

  • 21David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul fikk ham meget kjær, og han ble hans våpenbærer.

  • 28Jonatan svarte Saul: «David ba meg innstendig om lov til å gå til Betlehem.

  • 74%

    22Fra de falnes blod, fra heltenes fett, vek Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.

    23Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, og i døden ble de ikke skilt. Raskere enn ørner var de, sterkere enn løver.

  • 4Da sa David til ham: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra kampen, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og sønnen hans Jonatan er døde.

  • 73%

    42Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn! Da ble Jonatan utpekt.

    43Saul sa til Jonatan: Si meg hva du har gjort! Jonatan fortalte: Jeg smakte en liten bit honning med spissen av staven som jeg hadde i hånden. Se, jeg må dø.

    44Saul sa: Så må Gud gjøre, ja, ennå mer: Du skal sannelig dø, Jonatan!

    45Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø – han som har gitt Israel denne store frelsen? Langt derifra! Så sant Herren lever: Ikke et hår skal falle til jorden fra hans hode, for i dag har han handlet med Guds hjelp. Slik frikjøpte folket Jonatan, og han døde ikke.

  • 2Filisterne kom tett innpå Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde dratt opp med dem i leiren rundt omkring, sluttet seg også til Israel – til dem som var med Saul og Jonatan.

  • 12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og for sønnen hans Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.

  • 17Da sa Saul til folket som var hos ham: Ta manntall og se hvem som har gått fra oss! De tok manntall, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var borte.

  • 40Da sa han til hele Israel: Dere stiller dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan stiller oss på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.

  • 28Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.

  • 1David sa: Finnes det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?

  • 13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem etter ham.

  • 16Men hele Israel og Juda elsket David, for han gikk ut og kom inn foran dem.

  • 2Filisterne forfulgte Saul og sønnene hans; de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.